detsvartehull

Det å være forelder krever mange forskjellige egenskaper ettersom barn skal læres opp fra bunnen i absolutt alt.
Vi er det dyret på planeten som fødes minst ferdigutviklet, og har dermed den lengste veien til et ferdig produkt.
Og den veien er laaaang!
For at denne ville ferden skal ende opp på et ålreit sted bør man, i mitt hode, som forelder være kjærlig, bestemt, omsorgsfull, trygg osv osv. Men viktigst av alt, etter min vurdering, er å være tålmodig!

Jeg tar meg selv ganske ofte i å rose utifra mitt eget ferdighetsnivå, og med det glemme at min sønn på 15 måneder ikke kan “noe”!
Det samme gjør jeg med barna i barnehagen jeg jobber. Så det er noe jeg må jobbe aktivt med!

En ting jeg vil påstå at jeg er god på er tålmodighet.
Jeg misliker samtidig å rydde, og er ekstremt sta når det gjelder.
Så når barna i barnehagen skal rydde tar jeg heller kampen i en time, enn å gjøre det for dem.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

På hjemmebane blir det dog litt annerledes, alderen tatt i betraktning.
Vi har på ingen måte noe å klage på ettersom vi har fått en unge som er relativt lett å ha med å gjøre (bank i bordet).
Han sover 12 timer om natta og er stort sett blid og fornøyd!
Han spiser det meste, utenom pålegg, så “alt går i grisen”. Men langt fra ALT går I grisen.

Området med gulv avbildet over er sansynligvis det reneste stedet i universet ettersom det vaskes tre til fire ganger daglig, hver gang vitende om at jeg snart ligger der og skurer på nytt!

Og det gjelder jo ikke bare spising – absolutt alt tar lang tid når man har barn.
Noen ganger virker det som dørterskelen inneholder et slags triggerpunkt for driting, så å komme seg ut kan ta en evighet samt inkludere bleie- og klesskift.
Komme seg på do, pusse tenner, kle på seg selv, husvask, klesvask – for han må jo være med på alt!

K-man gleder seg veldig (underbevisst) til å begynne i barnehage, men pappa gøeder seg nok enda mere!

Det er jo en ganske morsom tanke, og i utgangspunktet bare et tankespinn forankret i statistikk.

For å komme inn på det starter jeg med en liten fotnote til mitt forrige innlegg “Religion er barnemishandling”.

Frykten for å hindre fri utøvelse av religion er så stor at vi lar barn lide under forskjellige regimer.
Jeg skal starte med en liten historie:
Det var en gang en ortodoks gren av jødedommen, som i tro med sin overbevisning praktiserte omskjæring av gutter.
Tradisjonen tro skulle rabbineren suge av forhuden og spytte den ut med blod.
Den eneste grunnen til at dette kom myndighetene for øret var at syv barn ble smittet med herpes – to av dem døde.
Selv i progressive Norge, der homofili var forbudt frem til 1972 og siste tilfelle av lobotomi ble utført i 1974 er det lett å tenke at dette skjedde langt tilbake i tid, eller i et “usivilisert” samfunn!
Men nei… dette var New York 2005!
Borgemesteren ønsket ikke å gjøre noe i frykt for å begrense frihet til religionsutøvelse.
Mange vil kanskje påstå at dette er religiøs ekstremisme, og det stemmer for så vidt. Men uten religion hadde stammen for slik fanatisme vært borte.
Uten kristendom, ingen korstog.
Uten islam, ingen IS.
Uten den katolske kirke, betraktelig færre seksuelle overgrep mot barn!
Uten gamle religiøse tekster, intet helvete eller evig fortapelse å true med.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Men hvorfor lar vi foreldre fritt fremme trusselen om evig fortapelse for sine barn?
Kan det, i tillegg til religionsfrihet, være at vi generelt tenker at det er fiksjon?
Har vi som samfunn en generell ateistisk holdning?
Dette er selvfølgelig irrelevant ovenfor barn ettersom den mest surrealistiske trussel eller frykt, av dem, oppleves som reell når den blir fremsatt av deres øverste autoritetsskikkelser (foreldre)!

Kanskje vi som nevnt over har en ateistisk holdning alle og en hver, og det kan faktisk argumenteres for at vi er mere ateister enn noe annet.

Flere, meget moderate, anslag vil ha det til at det gjennom tidene har “eksistert” 3000 guder. For å gjøre regnestykket enklere, samt være helt sikker modererer jeg det ytterligere og sier 1000.
De fleste store religioner i dag er monoteistiske – altså tror de på én gud, noe som i min utregning utgjør en promille. De forkaster/fornekter altså over 99 prosent av alle guder, og kaller indirekte dem som trodde på de for løgnere.
Alt jeg som ateist gjør er å påstå at de “lyver” en stakkarslig promille mere. Der de ikke tror på 999 guder, nekter jeg for eksistensen til 1000.
Jeg vil poengtere at dette kun er et tankespinn og at jeg forstår at det er flere aspekter ved religion enn dette, men jeg finner det fortsatt interessant!
Men også skummelt!

Skummelt at denne ene promillen gir “rett” til å true barn med evig fortapelse, belemre dem med arvesynd, i enkelte tilfeller rettferdiggjøre fysisk avstraffelse og gi rabbinere grunnlag for å smitte små barn med herpes!

Historien fra NY kan leses i “God is not great – how religion poisons everything” av Christopher Hitchens.

Naturligvis ikke i alle former, ei heller i seg selv. Men religiøs indoktrinering, som er et fancy ord for hjernevasking, står for meg som et klart eksempel på psykisk misbruk!
I et brev mottatt av Richard Dawkins (omtalt i boken “The good delusion”) forteller en kvinne om seksuelle overgrep hun var blitt utsatt for av medlemmer i den katolske kirke. Men disse overgrepene var ingenting sammenlignet med den frykten for å brenne i helvete som hun var innprentet med. Venner hun aldri kom til å møte igjen fordi de var fortapt og så videre.
Dersom ikke “viten” om evig tortur er en trussel kan ingenting regnes som det!
Det at denne redselen og frykten påføres barn gjør det hele enda værre!
Og foreldre står desverre fritt til å gjøre det… videreføre den “kunnskap” de selv besitter, og belemre neste generasjon med mangler og kunnskapshull.

Så også jeg!

Jeg er for de som fortsatt ikke har fått det med seg, en pragmatisk, nihilistisk ateist.
Jeg er nok en rundere ateist enn mange, og definitivt bedre enn jeg var. Den gangen da jeg helste skulle tvinge alle troende opp i et hjørne, og følte det som min oppgave å fortelle de hvor dumme de var og hvor feil de tok!
Jeg mener fortsatt uten tvil at de tar feil, men jeg er nå mere interessert i å høre, lære og diskutere uten omvending på agendaen.
De har jo ikke en mulighet til å omvende meg, så hvorfor skulle det i motsatt fall være mulig?
Når jeg sier at jeg fortsatt mener de tar feil er det en nødvendighet. Hadde jeg ikke ment det, hadde jeg ikke vært ateist men agnostiker.
Men jeg ønsker å lære mer, og hvis mulig lære bort.
Det hevdes ofte at det uten religion ikke ville vært krig i verden, noe som er tull. Det ligger i menneskets natur å finne noe å krangle om.
Derimot tror jeg kunnskap og forståelse er veien mot en fredeligere verden.

Så til mitt dilemma.
Jeg vet at religion tar feil (arrogant, men les det over på nytt).
Jeg mener indoktrinering er barnemishandling.
Og jeg mener tverrfaglig kunnskap skaper en fredeligere verden.
Det er her jeg kommer til å møte min største utfordring i det endeløse havet av utfordringer som kalles barneoppdragelse!
Å oppdra et barn uten at det påvirkes av mine syn, holdninger og verdier er en umulig oppgave.
Men jeg skal gjøre mitt ytterste for å oppdra et selvstendig og frittenkende menneske, med trygghet til å gå sin egen vei, forme sine egne meninger og ta egne valg!
Min sønn skal stå fritt til å velge det han vil når det kommer til konfirmasjon, bryllup og lignende.
Han er ikke døpt av samme grunn, valget skal være hans.
Og uansett utfall skal jeg støtte det valget!
Når spørsmålene en gang kommer om gud og lignende, skal jeg ikke prakke på han mine krasse meninger, men svare så forståelsesfullt som mulig. En samtale jeg nok må spille en del ganger i mitt eget hode før den tid kommer.

For en ting er sikkert.
Jeg ønsker ikke at min sønn skal bli som meg – han skal bli bedre!
Jeg skal lære han det grunnleggende om religion, menneskeverd (herunder kvinnesyn, mobbing o.l), tolleranse, nyttigheten av kunnskap, viktigheten av empati – alt dette i håp om at han kan ta det enda lengre!

Barn er, og vil alltid være, fremtiden. Og dersom fremtiden skal bli bedre, må vi hjelpe dem til å bli bedre enn oss!

Det er i utgangspunktet ikke innafor å sparke noe(n) som ligger nede, så heldigvis for min del står fortsatt store deler av Notre Dame.
I etterkant av brannen har det kommet meg for øye, kommentarer der enkelte ateister fryder seg over ødeleggelsen.
Desverre finner jeg ikke igjen disse, men det er ikke viktig i denne sammenheng.
Jeg er ateist!
Jeg har ikke noe godt forhold til den katolske kirke!
Jeg har ingen nostalgisk tilknytning til Notre Dame utover Disneyfilmen.
Jeg fryder meg allikevel ikke… ikke litt en gang!

At et historisk (religiøst og kulturelt) byggverk går opp i røyk er intet mindre enn en stor tragedie, og jeg håper de fleste ateister er enige med meg i det!

Forhåpentlig- eller uheldigvis (avhengig av hvordan du ser det) er menneskene bak overnevnte kommentarer gapende rasshøl på generelt grunnlag, uten evne til empati eller forståelse!

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Men tragedien ender desverre ikke med brannen som i og for seg er trist nok i seg selv.
Skyld skal fordeles lenge før etterforksningen har konkludert med noe som helst.
Selvfølgelig får muslimer skylden som vanlig. Det kan vise seg å stemme at de som står bak, om noen, er muslimer, men det betyr fortsatt ikke at alle verdens muslimer er skyldige i brannstifting!

Avskum finnes i alle samfunnslag, alle religioner, alle kulturer og nasjonaliteter. Både troende og ikke-troende kan potensielt være uspiselige representanter for menneskeheten. Men det er aldri representativt for hele gruppen.
Nordmenn er ikke alle høyreekstreme terrorister på bakgrunn av hendelsen tilbake i 2011!
Det er faktisk akkurat det samme!

Denne tragedien får også frem det værste i enkelte religiøse mennesker, men jeg forstår at det ikke nødvendigvis er meninger alle innenfor, for eksempel, den katolske tro står for.
Ordet mirakel misbrukes over en lav slippers, og guds godhet og makt fremheves av enkelte!
Godhet? Allmektig? Altseende? Allvitende?

Så gud lot kirken brenne, men bevarte korset?
Og værre enn det; han lar barn dø av sult og sykdom i hopetall daglig, men redder et orgel!
Gud er god?
Han utviser i hvertfall ikke mye av nestekjærligheten som sønnen hans prekte om!

Hadde valget vært mitt, hadde det vært enkelt – Notre Dame hadde røket (pun intended)!

Som selvutnevnt kommentarfeltjunkie/- hore føler jeg at jeg har godt belegg når jeg sier at følelser styrer kommentarfeltene, både i lokale og nasjonale aviser.

Men det er på tide at noe sier stopp… høyt og tydelig. For vi kan ikke sitte stille og se fornuft og rasjonalitet bli oppslukt og overskygget av emosjonelt viss-vass.

Jeg skal selvfølgelig til en konkret sak, og en konkret følelse; sorg!

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Sanna Päivikki Sarromaa sa det treffende og passende; vi blir så jævli lei oss.

Vi går ned i den dypeste kjeller over dødsfall hos folk vi ikke kjenner, utelukkende fordi de har vært i media en gang eller 100.

Da Michael Jackson la på røret rapporterte amerikanske medier om ni selvmord som en direkte årsak av dødsfallet.

Da Steve Jobs takket av ble facebook teppelagt av “R.I.P” fra folk som følte en dyp sorg bassert på sitt eierskap av et appleprodukt.

Selvfølgelig er det trist at folk dør, men ærlig talt!

Og nå, de siste dagene, har det raknet totalt i min hjemby, Moss.

Ikke over et menneske, men en fugl. Riktignok en eksotisk fugl (indisk halsbåndparakitt), men fortsatt en jævla fugl!

Historien om hvordan papegøyen har overlevd ut mot alle odds i fem år er forsåvidt interessant, men nå er altså Gunnar (som den ble døpt) død.

Nyheten som stod på trykk i lokalavisen, ble vurdert såpass viktig at den også fikk plass i VG. Saken er i denne bloggens hensikt irrelevant, og vi skal selvfølgelig… drumroll… til de ubrukeliges gyteplass, idiotenes tempel, kunnskapens ragnarokk og potensielt menneskehetens undergang – kommentarfeltet!

I løpet av noen timer hadde saken oop mot tresifret antall kommentarer der funnstedet ble omtalt som mordplassen, enkelte ønsket/krevde obduksjon samt oppfordring til kronerulling for en statue. Til dere som i løpet av de siste fem linjene har glemt det (forståelig nok), så handler det om en fugl!

NEI, NEI OG NEI! Gunnar skal ikke ha noe statue, han skal ikke obduseres og dødsfallet skal ikke beslaglegge samfunnsressurser med en etterforskning!

Han skal ikke inn i by-/kommunevåpenet, vi trenger ikke en minneprotokoll eller statlig begravelse.

Politikere skal slippe å uttale seg og på den måten stjele tid fra andre prekære saker.

Ironisk nok snakker enkelte om at dette handler om respekt for liv. Er det ikke da pussig at de samme menneskene har vært aktivt mot å hjelpe krigsflyktninger fra Syria? Forhold seg overraskende tause ved båtforlis i middelhavet… osv.

Man må gjerne si at man har respekt for alt liv, men det kan ikke bety at alle liv tapt skal få en statue eller et minnesmerke!

Noen ganger må faktisk fornuften gå foran følelsene!

Og alle andre såkalte influensere; lær dere å bære det ansvaret dere har i den posisjonen vi som samfunn desverre har gitt dere!

Man skal stille seg ganske ignorant til nyhetsformidling dersom man ikke har fått med seg den pågående debatten om kroppsidealer og kosmetiske justeringer. Mitt problem er i ingen grad hva dere selv velger å gjennomgå, men heller det press dere legger på deres leserskare som hovedsaklig består av unge mennesker uten fullt utviklet frontallapp.

For uten å ha sett videoen der kritikken ytres, så er den berettiget!

Sophie Elise svarer kritikken med å kritisere kritikeren for å ikke ha kommet direkte til henne. Men bør ikke kritikkverdige uttalelser i offentligheten kritiseres nettopp offentlig? Ingen forventer at Jonas skal ta en telefon til Erna for å uttrykke misnøye over statsbudsjettet. Slik er det å være en offentlig person i 2019, og tåler du det dårlig må du faktisk trekke deg!

Videre legger selvfølgelig toppbloggeren seg flat, noe som er mere populært enn noensinne. For da skal alt være greit?! Men det handler ikke om denne ene gangen da du farget hodebunnen med blekk på grunn av unaturlig hårfeste. Meg bekjent er det ikke første gang nevnte blogger kritiseres for lignende, og når hun da igjen (og igjen) tråkker i salaten viser det at det er noe vesentlig og prinsipielt som ikke har nådd gjennom.

Sophie; “DU SKAPER OG/ELLER FORSTERKER KOMPLEKSER SOM IKKE FINNES”!

Det handler på ingen måte om denne ene gangen, men om måten du skaper et fiktivt bilde av perfeksjon. Da spiller del liten rolle om det gjelder restilan i leppene, silikon i puppene, ballongknutebleking eller løsvipper. Du promoterer et uoppnåelig kroppsideal for usikker ungdom tidlig i tenårene som kanskje ikke hadde et problem med sitt eget hårfeste eller at kaviarstjerna ikke er platinablondt!

Tidlig i rosabloggernes eksistens mottok de ofte skryt for åpenhet og for å gi denne usikkerheten et ansikt utad, men er det heldig? Er det heldig når to suicidale er enige om at livet suger?

Og det er litt det jeg føler er essensen her. Personlig tror jeg (uten verifiserte fakta) at tallene som ble presentert i starten av debatten på NRK er så høye mye grunnet influenserne. Og for hver enkelte de kanskje har hjulpet opp av grøfta har mange flere kjørt rett uti.

Så kjære rosabloggere (influensere), dere har desverre kommet for å bli. Så her er min oppfordring til dere: vær deres innflytelse bevisst, og vær også klar over hvem denne påvirker! Hovedvekten av deres lesere er nemlig ikke selvsikre mennesker i 30 og 40 årene!

Når Erna oppfordrer folk, og da i hovedsak kvinner, til å få flere barn renner det ofte over av negativitet. Ulempene, spesielt de økonomiske nevnes i diverse kommentarfelt, kronikker og leserinnlegg. Jeg har sågar vært en av kritikerne til uttalelsene, og jeg vil påstå med rette.

Men etter et drøyt år som pappa og nærmere tre måneder i permisjon har jeg fått et litt mere nyansert syn på det. Jeg klarer nemlig nå å se de uttalige fordelene disse småtrollene bringer med seg!

Nei jeg skal ikke ramse opp floskler og politisk korrekt tull som at livet får en ny mening og lignende, men heller de dagligdagse tingene.

Jeg er et b-menneske som trolig burde vært plassert mye lengre ut i alfabetet. Den vanligste “kritikken” man møter fra bokstaven før er at man får så lite ut av dagen. Men barn har jeg blitt et påtvunget a-menneske om morgenen, men jeg har beholdt b-preget om kvelden – altså får jeg SÅ mye ut av dagen, hver dag, hver uke, hele året!

Det er ikke lenger noe poeng å glede seg til helg – hver dag er nemlig helt! Eventuelt kan det sies at hver dag er nok en tirsdag dersom man, i motsetning til meg, er en “glasset er halvtomt”-type! Konklusjonen er at hver dag medbringer samme nivå av glede 😊

Etter barnets inntog i hjemmet trenger man heller ikke bekymre seg for hva man har på seg. I løpet av den første våkne timen er det uansett dekket av sikkel, snørr, grøt, juice, melk og så videre. Barn fjerner altså det motepresset jeg hører at enkelte føler på.

De er også fungerende slankere da de mer enn gjerne skal ha mat av din tallerken selv om de er i besittelse av nøyaktig det samme på sin. Og når de er ferdige er du også det fordi du må sørge for at krabaten(e) ikke skader seg eller raserer huset under porsjon to. Den er uansett blitt kald, så det er ikke så farlig!

Det er slutt på å lure på hvor ferien skal legges, for det har man ikke råd til alikevel. De pengene skal spares til en regnværsdag. Eller regntøy som det kalles på foreldrespråket! Eventuelt alt annet det kreves dobbelt av til barnehagen (min starter i august).

Når det kommer til rydding må man selvfølgelig fire noe på standarden, men når man har funnet den er dette noe man klarer hver dag ettersom for eksempel støvsugeren har fått permanent plass midt i stuen for tilgjengelighetsgrunner.

Når man ser alle disse fordelene samlet kan jeg ikke skjønne at folk får færre og færre barn – de må da øke proporsjonalt med antallet smårollinger?!

I går, 8 mars, gikk den årlige kvinnedagen av stabelen.

Selve målet med denne dagen, end-gamet for “bevegelsen”, det ønskede sluttresultatet må vel være at behovet for en egen kvinnedag skal opphøre å eksistere.

Men desverre er det slik at 2018 og starten av 2019 beviser at behovet er enormt – kanskje større enn på lenge!

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg har tidligere, ved flere anledninger, utrykt misnøye ovenfor enkelte aspekter ved metookampanjen. Men det betyr ikke at jeg ser på et økt fokus på problemene som nødvendig.

De nylig benyttede politiske forhandlingskortene er flere bevis på at menn fortsatt har en oppfatning av at de (vi) vet og kan best! Når det kommer til abortsaken vil jeg komme med et forslag; ingen livmor, ingen stemmerett!

Jeg vil kalle det et mere graverende overgrep enn mange av metoo sakene at hvite menn 40+ skal avgjøre kvinners selvråderett over egen kropp.

På toppen av dette har vi en statsminister med vel overstått småbarnsfase som oppfordrer alle ANDRE kvinner å få flere barn samtidig som hennes vaklende regjering stadig gjør det mere økonomisk utfordrende! Og er det ikke på tide at vi lar kvinner avgjøre selv uten å tre dårlig samvittighet og ansvar for velferdsstatens overlevelse ned på deres skuldre?

Og metoo… det blir aldri nok, samtidig som det allerede har blitt for mye. Det skal, bør og må slås hardt ned på seksuell trakasering, kjønnsdiskriminering og lignende. Men vi må samtidig passe på begrepene som nevnt over ikke blir så vannet ut at de til slutt ikke betyr noe! For hvis vi ender opp der vil vi heller ikke få slutt på det som faktisk er grove overtramp… de vil ende opp som nok et ledd i medias klikkhoreri og desverre bli forbigått i en stillhet vi som samfunn ikke kan tillate. Samtidig vil utvanningen føre til at disse reelle ofrene igjen blir ofre – for hat, sjikane og utsatt for nye verbale overgrep!

Etter hva jeg har erfart, har menn og kvinner blitt to motpoler som står på hver sin barrikade enda (jeg håper) de fleste av oss er enige om at tilfellene er uakseptable.

Samtidig vil jeg hevde at begrepet likestilling altfor ofte blir omgjort til likhet – hvorfor det? Hvorfor kan vi ikke bygge på, og lære av hverandres styrker? Hvorfor kan vi ikke akseptere at kvinner (generelt) besitter andre kvaliteter og egenskaper enn menn? Det samme gjelder innad i kjønnene. Vi må alle jobbe med våre svakheter, utvikle våre ferdigheter, perfeksjonere våre kvaliteter og lære av hverandre!

Dette er ting vi kan bruke i både arbeids- og privatlivet. For eksempel er jeg langt mere rasjonelt anlagt en den mest fantastiske kvinnen jeg vet om – min kone, noe jeg håper hun føler hun kan dra nytte av! Samtidig er hun den mest emosjonelt tilstedeværende og beste lytteren jeg kan tenke meg, noe jeg kan lære og dra nytte av ettersom jeg er langt vassere på mono- enn dialog! Overnevnte vet hun sansynligvis ikke da kvinner på generelt grunnlag er mindre selvhevdende, og sjeldnere enn menn befinner seg på idiotfjellet til Dunning-Kruger!

Men uansett:

Vi skal akseptere forskjeller, ikke forskjellsbehandling!

Vi skal verdsette ulikhet, men aldri tollerere diskriminering!

Og frem til vi kan føde selv skal vi styre kluten, prøve å ikke gå i veien og holde pent kjeft når det kommer til kvinnens kropp!

Gratulerer med kvinnedagen!

#8mars #kvinnedagen #likestilling #metoo #abort #politikk #selvråderett #egenkropp #kropp #kvinner #menn #diskriminering

Jeg hadde aldri trodd jeg skulle si dette, men nå må Donald få muren sin.

Den bør dog bli høyere, tykkere, mere ugjennomtrengelig og ikke minst må den plasseres et annet sted!

Den trenger ingen port og bør plasseres rundt miniputtstaten i Roma – altså Vatikanstaten!

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg slår ikke akkurat inn godt lukkede, eller låste, dører med påstanden om at nevnte stat og statens styrende religiøse maktelite ikke akkurat har oppført seg eksemplarisk mot unge gutter opp i gjennom.

I slutten av februar toppet faenskapet seg. Mannen som har uttalt at én abort er værre enn overgrep mot barn. Mannen som har brukt store deler av livet på å aktivt dekke over overgrep begått av den katolske kirken, noe som ble belønnet med en sang av Tim Minchin i 2016, er dømt for overgrep mot barn – kardinal George Pell!

Han engasjerer en advokat som bruker ordene “just plain vanilla sex” for å forklare/legalisere overgrepene utført. Puh… load of my mind! Jeg var nemlig først mest bekymret for typen sex som ble utført mot barna. Dernest var ordbruken til nevnte advokat viktig for meg.

Det er for meg liten tvil om at noen menn i uniform bør ta en titt på denne advokatens datamaskin!

Pave Frans måtte selvfølgelig uttale seg i kjølvannet av disse hendelsene, og han hadde så mange alternative uttalelser som hadde vært greie. Men neida… han valgte vanlig religiøst piss; “these men have become tools of satan”!

Man ser stadig at kriminelle sier ting som “det var ikke meg” eller skylder på andre. Men la nå for faen Skybert være i fred da! Tenk om alle kriminelle skulle begynne å skylde på fiktive skikkelser?! Uttalelsen til Frans er jo bare tidenes slappeste forsøk på ansvarsfraskrivelse!

Så det er her Donald bør komme med muren sin og hermetisk lukke Vatikanet (jeg kan ofre en kirke eller tre), så kan vi lage et eget pedofengsel! Som kjent forekommer det voldtekter i fengsel, og da kan de jo bare kalle hverandre “tools of satan”!

#vatikanet #kirke #mur #fengsel #overgrep

Slik lyder jantelovens første paragraf.

Med ujevne mellomrom dukker det opp en mislykket forfatter, tallentløs musiker eller en botox-stuffet kjendisstylist som hevder at det er for mye jantelov i Norge.

Jeg vil si det er for lite!

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

For det er nettopp mangel på respekt for nevnte lovverk som fører til at tenårings"musikere" forfatter bøker, rosabloggere blir influesere, barbiedukker blir ernæringseksperter og Mads Hansen er blitt samfunnsdebatant!

Min tolkning av janteloven er at den oppfordrer til ydmykhet (ikke noe jeg er god på) ved å poengtere fakta – Vi er ingenting, noe min nihilistiske livsfilosofi også tilsier!

Og de som skriker om janteloven er ofte de som beviser at den ikke har noe med saken å gjøre.
Når vår felegnikkende Eurovisionvinner lager rævva musikk har ikke lave salgstall og dårlige anmeldelser noe med sjalusi å gjøre.

Når Anniken Jørgensen skriver bok, får slakt og argumenterer mot toer på terningen ved å si; “jeg har lest nok bøker til å vite at dette ikke er en toer”!
Hun nevnte, så vidt jeg vet, riktignok ikke janteloven spesifikt, men det lå noe underliggende der som lignet mistenkelig!
Og uansett om det var intensjonen kan vel det regnes som i overkant arrogant?!

Og influenserne da… mange vil nok kunne påstå at min manglende respekt for nevnte “yrkesgruppe” bunner ut i sjalusi.
Jeg kan ærlig, og gladelig, innrømme at jeg gjerne skulle hatt millioninntekt på en blogg ved å fronte et eller annet produkt i ny og ne.
Jeg skulle også gjerne spredd mitt glade budskap om folks generelle mangel på kunnskap og kompetanse til hundretusener!
Men det er faktisk ikke grunnlaget for at jeg ønsker dem nord og ned!
Verden generelt er maksimalt helt middels, gjennomsnittets kunnskap ligger midt på treet, kompetanse er som oftest begrenset til noen områder – og alikevel lovpriser vi folk i starten av 20åra som tilsynelatende har eksepsjonell kunnskap og kompetanse på alle felt 🤔
Dobbeltmoralens voktere proppet fulle av restilan, silikon og botox som verbalt promoterer sunne kroppsidealer for usikre tenåringer – noe de på toppen av det hele tjener penger på slik at de kan innta større doser av det overnevnte!

Og vi som forbrukere sluker det rått, forlagene ser forfatterspirer og penger i det og unges psykiske helse er i fritt fall – er det rart? Det er faktisk ikke mulig å leve opp til en fiktiv verden skapt av andre usikre tenåringer!
Man kan ikke bassere avgjørelsene sine på “biografier” av folk som ikke har stått til konfirmasjon enda!
Du kan ikke lære å takle kjærlighetssorg av et blogginnlegg!
Din psyke er omtrent like unik som fingeravtrykket ditt og resepten for forbedring må du finne selv, ikke i boken “bare en natt til”!

Så et rungende JA til janteloven, og gjerne mere av den!

Du skal ikke tro at du er noe – og vet du hva? Det er du faen ikke heller!

#janteloven #dagensirritasjon #sjalusi #bloggere #blogg #influensere #musikere #biografi #samfunnsdebatant #altomalt #kunnskap #kompetanse