Det å være forelder krever mange forskjellige egenskaper ettersom barn skal læres opp fra bunnen i absolutt alt.
Vi er det dyret på planeten som fødes minst ferdigutviklet, og har dermed den lengste veien til et ferdig produkt.
Og den veien er laaaang!
For at denne ville ferden skal ende opp på et ålreit sted bør man, i mitt hode, som forelder være kjærlig, bestemt, omsorgsfull, trygg osv osv. Men viktigst av alt, etter min vurdering, er å være tålmodig!
Jeg tar meg selv ganske ofte i å rose utifra mitt eget ferdighetsnivå, og med det glemme at min sønn på 15 måneder ikke kan “noe”!
Det samme gjør jeg med barna i barnehagen jeg jobber. Så det er noe jeg må jobbe aktivt med!
En ting jeg vil påstå at jeg er god på er tålmodighet.
Jeg misliker samtidig å rydde, og er ekstremt sta når det gjelder.
Så når barna i barnehagen skal rydde tar jeg heller kampen i en time, enn å gjøre det for dem.
På hjemmebane blir det dog litt annerledes, alderen tatt i betraktning.
Vi har på ingen måte noe å klage på ettersom vi har fått en unge som er relativt lett å ha med å gjøre (bank i bordet).
Han sover 12 timer om natta og er stort sett blid og fornøyd!
Han spiser det meste, utenom pålegg, så “alt går i grisen”. Men langt fra ALT går I grisen.
Området med gulv avbildet over er sansynligvis det reneste stedet i universet ettersom det vaskes tre til fire ganger daglig, hver gang vitende om at jeg snart ligger der og skurer på nytt!
Og det gjelder jo ikke bare spising – absolutt alt tar lang tid når man har barn.
Noen ganger virker det som dørterskelen inneholder et slags triggerpunkt for driting, så å komme seg ut kan ta en evighet samt inkludere bleie- og klesskift.
Komme seg på do, pusse tenner, kle på seg selv, husvask, klesvask – for han må jo være med på alt!
K-man gleder seg veldig (underbevisst) til å begynne i barnehage, men pappa gøeder seg nok enda mere!
