Shit, vi blir eldre!

Hei igjen!

Det er en stund siden siste innlegg og jeg tenkte at det igjen var på tide og dele noen tanker. Bakteppet for dette innlegget er at jeg på onsdag fylte 30, noe jeg ikke kan påstå jeg har gruet meg spesielt til!
Og vet dere hva? Det gikk bra! Jeg føler meg, tro det eller ei, ganske lik som på tirsdag!
Det er bare en milepæl vi alle må gjennom på et ganske spesifikt og forhåndsbestemt tidspunkt!

Så kan man kanskje si at 30 er "bedre" enn 40, 50 eller 60. Men er det ikke i grunn akkurat det samme?
Det er et nytt tall… en ny milestolpe.
Så hvorfor dette hysteriet?

Enkelte vil kanskje påstå at kvinner er værst på området, men jeg vil heller påstå at de er annerledes. Og jeg vil også påstå at menn er værst… dere har alle sett dem! Menn på 50+ som plutselig får det for seg at de skal ha motorsykkel… kanskje det for enkelte av dem har vært en guttedrøm og at de nå står godt nok i det økonomisk. Good for you!

Det mest irriterende jeg ser er de som på død og liv skal ha en cabriolet. Det spiller ingen rolle hva slags bil det er… Saab, Peugot og Renault er like bra som Ferrari, for taket… det skal av! Så fort gradestokken er har positivt fortegn skal det jævla taket av… midten av mars, slutten av oktober – det spiller ingen rolle!
Der sitter dere, med lue, hansker, skjerf og boblejakke fordi dere i deres lille mentale sammenbrudd glemte det faktum at vi bor i NORGE!
Det er trist og patetisk for alle, og flaut (vil jeg tro) for de rundt dere!
Er det slik at dere føler dere fremstår som unge? Spoiler: dere gjør absolutt ikke det! Dere fremstår om mulig enda eldre, men langt mindre gjennomtenkte!!

Heldigvis hadde ikke min far en slik total meltdown da han passerte 50, og DET er jeg veldig glad for!

Alt i alt er jeg glad for at jeg fylte 30 på onsdag… alternativet hadde vært så jævli mye dårligere!

#alder #actyourage #motorsykkel #cabriolet #midtlivskrise #30år #40år #50år

Kjønnsløst, polyamorøst kampfly?!

God og aggresiv lørdag!

I dag er det reinspikka agg som skal ut…
Grunnen til dagens innlegg var en sak som dukket opp på facebookveggen min.
Jeg advarer om at følgende kommer til å være politisk ukorrekt… svært ukorrekt!

I disse moderne tider har det blitt mer og mer vanlig at alle som er litt, eller langt utenfor det vi vil kalle normalen skal forstås… vi skal forstå oss ihjel på alle mulige ting!

Jeg vil si det startet med "hen", som i mitt hode ikke er et eget kjønn, men en kjønnsnøytral betegnelse.
Det finnes nemlig bare to kjønn ettersom kjønn ikke avgjøres av hvordan man føler seg, men av kroppslige faktorer!
Så kommer Esben Benestad på banen og hevder det finnes syv, du leste riktig, SYV kjønn!
NEI, det gjør det ikke!! Det finnes eventuelt syv betegnelser utifra følelsen hver enkelt sitter med, men de er ikke alle egne kjønn!

For en tid tilbake florerte det i media om jenta som "er" en katt! Hmmmm…  skal alle kunne definere seg selv som hva de vil for så å tvinge hele samfunnet til å forstå det?
Og hvor går grensen om den ikke engang går ved menneske?
Er det slik at vi skal godta og anerkjenne mennesker som føler seg som en blomst, bil eller lignende? Jeg kan ikke forstå annet enn at disse faller inn under psykiatriens paraply!

Nyeste skrik nå er at polyamorøse ikke møter den forståelsen de selv føler de bør få… hva faen?!
Meg bekjent har åpne forhold eksistert i lengre tid uten at samfunnet generelt har sett ned på dette!
Hvor mange forhold du er i… det kunne faktisk ikke brydd meg mindre om jeg hadde forsøkt engang!
Men at dere skal ha anerkjennelse for at det er en “tilstand”? HEEEELL NO!!
Dere vil ha i pose og sekk… det er deres “tilstand”!

Så for min del må du gjerne kalle deg selv et kjønnsløst, polyamorøst kampfly og jeg skal akseptere det! Men jeg kommer aldri, ALDRI til å forstå det! Og hvorfor skal jeg det?

#polynorge #hen #kjønnsdeling #identitet #forståossihjel

Les deg syk!

Hei igjen!

Før det spekuleres i det vil jeg si at dette innlegget er noe inspirert av siste episode "Innafor" på NRK. Og enkelte ting kan sikkert fremstå som tatt rett ut av episoden. Forøvrig er dette en serie jeg anbefaler alle å se!

Vit at jeg i dette innlegget flere ganger kommer til å skjære alle over en kam… ta det med en klype salt eller tre! Det er for å få frem poenget!

Før jeg begynner bør det også nevnes at jeg, ifølge min samboer, har det samme følelsesspekteret som en gråstein utad! Så kanskje ikke jeg er den perfekte målestokk!

Det handler altså om sykdom… og hovedsaklig psykisk sykdom! For ja, selvfølgelig anerkjenner jeg psykiske lidelser som sykdom. Det kan, som annen sykdom, være alt fra mildt til alvorlig!
Og ja, det er svært viktig at vi som enkeltindivider, arbeidsgivere, kolleger, venner, familie og så videre likestiller dette med andre plager!

Jeg har opp gjennom årene fått noe erfaring med psykisk sykdom som pårørende og kan skrive under på at plagene er reelle! Og ja, de får også fysiske utslag!!

Meeeen, for det finnes et men her… jeg føler vårt samfunn har gått i en retning der det ropes ulv om hver minste lille ting! De som roper ulv føler nok selv at plagene er der og det kan de godt også være… men man trenger ikke en million talerør for psykisk sykdom. Spesielt ikke når talerøret er facebook, blogg, tv underholdning og andre sosiale plattformer.
Den ene kjendisen etter den andre står frem på tv med sine historier og folk sluker det rått!
Det er tåredryppende og etterpå skal de hylles i hytt og gevær!
Bloggere skriver om sine problemer og lesere strømmer til.
Igjen, jeg er ikke ute etter å ta noen og jeg skal prøve å få et poeng ut av dette!

Så til noe som kan begynne å ligne et poeng…
Si at målgruppen til en del av disse artistene og bloggerne er ungdom i tidlig tenårene. De har kanskje opplevd sin første kjærlighetssorg midt oppi identitetskrisen de fleste av oss er gjennom på dette tidspunktet!
Så leser de dette og kjenner seg igjen… then what?
Lei seg kan være et tegn på depresjon, men de to er ikke likestilt! Frykt for å holde foredrag foran hele skolen er ikke nødvendigvis det samme som sosial angst!
Lister man opp symptomer på løpende bånd vil alle til slutt finne noe de har… og finner man flere er det veldig lett å hoppe med sjumilssteg til en feil konklusjon!
Når ble det så viktig å finne en diagnose på alle følelser man har? 

Det samme gjelder alle andre sykdommer og plager… googler man for eksempel hodepine vil et av de første treffene vise de 15 vanligste årsakene, herunder; migrene (som vistnok 90% har), lavt blodtrykk, posttraumatisk syndrom, hjernesvulst -blødning og -hinnebetennelse!
Jeg vil vel, uten å være lege, hevde at dårlig væskebalanse burde vært høyt oppe på lista over “vanlige årsaker”, men det er ikke engang med!
Og det spiller ingen rolle hvor troverdig siden er når det er den folk finner!
Kan det tenkes at all denne delingen rundt psykisk sykdom kan føre til noen av de samme problemene?
Jeg vil påstå det… og for å delvis gjenta meg selv; list opp nok symptomer på depresjon og jeg kan garantere at jeg finner noen jeg selv har!
Tar man det overnevnte et skritt videre så kan ikke jeg forstå annet at det er fryktelig vanskelig å behandle en selvdiagnostisert placebodepresjon!

Og kanskje er det også sånn at det ikke hjelper alle som har det dritt å lese om andre som også har det dritt! Det blir litt som om to suicidale skal støtte hverandre ved å være enige om at livet er jævli!

Til slutt vil jeg allikevel gi kudos til de som deler sine historier og kanskje (jeg sier kanskje) baner vei for andre! Jeg forstår at det må være tøft å sette seg selv i en så sårbar situasjon! Men vær litt forsiktige med hvordan det deles og til hvem!

For enkelte vil komme til å lese seg syke!!

#psykisksykdom #symptomer #altmåikkedeles #åpenhet #mediasmakt #innafor #nrk #hodepine #lesdegsyk

St. Valentine

Hei på dere!

Etter noen dager uten innlegg dukket heldigvis denne dagen opp!
Dagen vi velger å feire en katolsk helgen i et land der kirken er Luthersk… det skal selvfølgelig tas med at den Lutherske kirke også har adoptert denne helgenen, men utspringet er katolsk. Blant noen tusen helgener falt valget på akkurat denne… og det passet jo bra!

For det er klart at Valentine passer inn i vårt samfunn! Kommersialisering er noe vi gjør til alle andre høytider, så hvorfor ikke putte inn enda en?
St. Olavsdag ville nok ikke ført til det samme shoppingbonanza!

Og forventningene er skyhøye!
Den ene flotte dagen hvor enkelte forventer at 50% av oss skal være litt ekstra romantiske!

Nå skal det sies (min samboer kan sikkert bekrefte) at jeg er minimalt romantisk… ei heller veldig spontan! Pragmatisk er nok en mere korrekt beskrivelse… og det er vel noe alle jenter verdsetter?!
Så kanskje min avsmak for denne dagen rett og slett springer ut i fra latskap eller mangel på fantasi… hvem vet?

I tillegg har jeg en sterk vegring, som ateist, å feire religiøse høytider! Ja, jeg ser dobbeltmoralen ved at jeg feirer jul og gjemmer meg bak tradisjon… men sånn er det nå en gang!
Bortsett fra at det er deilig med noen fridager bryr jeg meg ikke videre om hverken påske eller pinse!
Allikevel er disse mere tradisjonspreget enn denne tirsdagen midt i februar!
Den eneste grunnen jeg ser til at den har tatt såpass av er butikkindustriens uendelige markedsføring!

PS: jeg støtter heller ikke B&B day bare så det er sagt!

I år, som i fjor skal jeg ignorere Valentine… og jeg er temmelig sikker på at det også kommer til å skje neste år.
Men i morgen 1. Valentinesday-dag, skal jeg nyte en bedre middag på IKEA (lukter nytt innlegg laaaang vei) med min bedre halvdel… ting blir neppe mere romantisk en det!

Og en siste ting… hvorfor virker det som om det er værre å være singel denne dagen enn årets resterende 364 dager?
Det kan godt hende at det bare er noe jeg innbiller meg, men når noe spøkes såpass mye med pleier det vanligvis å ligge en viss sannhet i bunnen!

Uansett synes jeg, hvis vi skal ha disse dagene, at vi skal ta inn flere (helst alle)!
Så neste år syns jeg vi skal finne en dag (hvis den ikke finnes allerede) og slå et slag for “Den hellige Magnus Orknøyjarl”!

Jammen, jeg skal jo bare…

God torsdag!

Modalverbet “å skulle” kastes ofte ut sammen med “bare” når enkelte utfordrer normer og uskrevne regler.
Dere har sikkert stått i kø, når noen går rett forbi køen med frasen “jeg skal bare…”. Irriterende, ikke sant?!

Ordet brukes i alle bøyninger… “skal bare”, “skulle bare” osv osv.

Personlig har jeg hatt en del jobber der jeg har sett og hørt frasen brukes i sitt fulle spekter. Og værst av alt… folk blir sure når argumentet ikke holder! Selvfølgelig har jeg også stått i kø, men det er først når man står utenfor man ser tydelig hvor utrolig dumt det er!
Det holder ikke fordi alle andre i køen “skal bare” de også. “Bare” er en subjektiv oppfatning, ikke en objektiv sannhet!
Skal man bare stille et kjapt spørsmål er det i min erfaring slik at man etter det bare skal stille et, to, tre oppfølgingsspørsmål. Køen man da gikk forbi fordi man bare skulle blir da ganske mye lenger!

Hadde du sluppet forbi to, tre stykker som “skal bare” i køen på biltilsynet? Sannsynligvis ikke!
Men enkelte forventer allikevel å bli sluppet forbi når de selv bare skal!

Jeg har ingen statistikk eller tall til å støtte følgende, men jeg gjetter på at en del klager til, for eksempel parkeringsselskapet inneholder setningen; “men jeg skulle bare…”.
Jeg vet (erfaringsbassert) også at fenomenet florerer i møter med politi, helsevesenet, tollvesenet osv.

I tiden jeg gikk på skolen ble det også brukt, forsøksvis, som unnskyldning for å komme for sent! Uten at jeg husker det kan det godt hende jeg har ytret ordene selv!

Det brukes også i andre sammenhenger… for eksempel har vi et stykk Trump som, når tatt i løgn har brukt “alternative fakta”. Hvorfor? “Skulle bare” understreke et poeng!
Minus og minus blir pluss, men løgn pluss dårlige argumenter blir ikke fakta!

Så “skal vi bare” legge “argumentet” dødt?

#skalbare #argumenter #funkerikke #trump #kø #normer

M-GP!

Hei igjen!

I det siste har det blitt en del politiske temaer, refleksjoner og lignende… så jeg tenkte det var på sin plass med litt sarkastisk agg. Jeg prøver i hvertfall, så here we go!

Etter at artistene ble sluppet i går er det vanskelig for en rockeentusiast som meg selv å godta hva vi skal sende ut i verden for å representere Norge som nasjon i M(-)GP. Jeg velger et minustegn slik at forkortelsen for meg blir stående for “middels (minus) godkjent pop”. Og ved å kalle det middels (minus) strekker jeg meg laaaangt i positiv retning!!

MGPs tre vanligste innganger:
1) delta i idol, faile -> MGP
2) ha en suksessfull musikkarriere, bli borte, forsøke comeback, faile -> MGP
3) vinne MGP jr, være med på noe kjendisreality, ønske seg tilbake til musikken, faile -> MGP

Jeg kan ikke påstå at jeg er noen stor fan av mgp eller at jeg følger med på det, men når middelmådighetens (i beste fall) musikkfestival trekker opp slike navn av hatten føler jeg det er på plass med noen forventninger!
For noe særlig mere enn middels blir det vanskelig å kalle det. Den lista man har i utgangspunktet når det kommer til musikk blir kastet på dør og "bra" erstattes med "godt nok"!
Det blir til sammenligning veldig likt gutters krav til kjæreste! Noe som i et godt (edru) øyeblikk er intelligent, morsom, jordnær osv osv… men derimot etter atten øl klokken to natt til søndag er kravet blitt senket til to bein, fitte og puls. Altså har vi gått fra "bra" til "godt nok"! Ironien med sistnevnte er jo at det i disse tilfellene (hvis suksess) er omtrent like produktivt som å spille biljard med tau! Altså helt unødvendig!

Og noe særlig bedre enn godt nok er det vanskelig å håpe på at vi sender til Ukraina. Det kalles erfaringsbassert læring!

Noen forventninger har jeg dog. Jeg forventer at Rune får en haug med stemmer uansett hvor dårlig sangen er… han har jo tross alt en opparbeidet fanskare! Kristian Valen når neppe langt da hele Norge har et elsk/hat forhold til fyren som har vippet i favør av sistnevnte etter at han har kritisert vårt kjære Norge over lengre tid!
Nye og ukjente artister med sanger som skiller seg ut (kunne gjort det bra) kommer til kort fordi dette ikke er mainstream radiopop.
Jeg forventer også at majoriteten av befolkningen er dritt lei vinnerlåta ca. 20. mars etter overspilling på radio, anført av P4. FYI… det er ni dager etter den Norske finalen.

Og sist, men ikke minst forventer jeg skyhøye forventninger til seier som genererer en sinnsyk nedtur når resultatet foreligger 13. mai.

Uansett går vi, musikalsk sett, en middels spennende tid i møte!

#mgp #dårlig #radiopop #ukraina #representerernorge #norskmusikk #godtnok

Du er dust – nei, du er dust!

Hei og god morgen!

Vi er nå godt i gang med 2017… valgåret 2017!
Selvom meningsmålinger og dekningen av disse er relativt jevn all over, intensiveres den forståelig nok inn mot valget.
Dette fører igjen til at alle partier skal uttale seg i hytt og gevær om egen og motstanderes frem- og tilbakegang.
Det er jo ikke vanskelig og forstå at høyresiden gleder seg over venstresidens tilbakegang og visa versa… men er kommentarene, nyhetssakene og reportasjene nødvendige?
AP gikk nylig kraftig tilbake, og FrP “stjal” en del av disse velgerne. Blir ikke en uttalelse fra Siv Jensen i dette tilfelle relativt pleonastisk?

Jeg har så lenge jeg kan huske vært opptatt av og interessert i politikk… dvs. at jeg har lest artikler, intervjuer og fulgt debatter inn mot valg slik at jeg på valgdagen kan ta en informert beslutning om hvilken lapp jeg skal putte i postkassa.
Jeg har også full respekt for at andre har andre kriterier som utgangspunkt og derfor stemmer annerledes! I hvertfall så lenge det er bassert på et helhetlig politisk ståsted… forståelsen min er mindre når den basseres KUN på enkeltpunkter som “nei til ulv”, “billigere alkohol” eller “fuck NATO”. Hvilken stand som har de beste vaflene bør også være irrelevant!
I mitt hode har det alltid vært et problem når enkelte partier slutter å snakke om sin egen politikk, men i stedet, utelukkende angriper andres. Og slik var det da jeg startet å følge med… enkelte (nevner ingen spesifikke) partier gjorde det! Men den siste tiden syns jeg alle partier har gått over til den strategien… og det smitter over på en del velgere!
Vi stemmer ikke Høyre fordi politikken deres er den beste, men fordi vi er imot enkeltpunkter hos AP. Vi stemmer AP fordi vi synes innvandringspolitikken til FrP er inhuman… and so on!
Partiet som får min stemme får ikke denne fordi jeg er enig med dem i alt, men fordi jeg prøver å se hvilken helhet jeg ender opp med. Men av overnevnte grunner blir denne helheten vanskeligere og vanskeligere å finne!!

Og alle partier angriper ironisk nok de som sitter i posisjon for å bryte valgløfter og bruker det for alt det er verdt. Dette er ironisk fordi; alle partier bryter løfter. FrP som nå sitter i regjering får kritikk av AP for å bryte løfter, mens de selv kritiserte AP for å bryte løfter når de satt i opposisjon… det hele er en loop der ingen er bedre enn forgjengeren, og etterfølgeren kommer til å bli lik!

På samme tid mangler vårt politiske system gjennomslagskraft… enkelte ganger mer enn andre! Hvordan kan man forvente at en mindretalls- koalisjonsregjering skal få gjennomført noe i henhold til noens løfter? Først må kompromisser inngås innad før det må få flertall i et samlet Storting. Man trenger ikke være rakettforsker for å forstå at store kameler må svelges og at utfallet ikke blir likt utgangspunktet. Jeg unner ikke engang min værste fiende å delta i denne typen budsjettforhandlinger!
Denne modellen fører også til at knøttepartiet får langt mere makt enn hva valgresultatet ga dem… og det blir vel litt feil at partier som såvidt har kloret seg over sperregrensa skal sitte med det avgjørende ordet? De har fire fuckings prosent i ryggen!
Hadde det vært opp til meg hadde vi hatt ettpartiregjering. De må fortsatt ha støtte i Stortinget, så hva blir forskjellen? Da hadde vi sluppet kompromiss i kompromiss!

På toppen av alt dette lever vi en tid hvor alle er så jævli opptatt av å være politisk korrekte. Man kan sjelden kritisere ting man er uenig i uten å få et stempel av motstandere. Er man pro innvandring er man kommunist, motstander av Norsk kultur osv. Stiller man seg kritisk til innvandringen er man rasist, muslimhater eller lignende. Til å snakke høyt om et åpent og inkluderende samfunn er vi generelt utrolig stigmatiserende. Personlig skulle jeg ønske vi kunne ta imot ALLE som trenger det, men kapasiteten og systemene må være der FØRST! Og slik jeg ser det per nå, er det ikke slik.

Så min oppfordring til alle politikere inn mot kommende valg er følgende; snakk om egen politikk fremfor å kun kritisere andres!
Jeg ønsker i hverfall å stemme FOR noe, og ikke bare imot noe annet!
Jeg vil vite hva jeg får, ikke bare hva jeg “slipper”!
Jeg vil være pro, ikke anti!

#politikk #valg2017 #snakksak #kritikk #værpro ikke #anti #brutteløfter #kompromiss #ulv #nato #alkohol #innvandring

Mannsk vs. Kvinnsk

God helg alle sammen!

Jeg snakker flytende norsk, behersker engelsk godt og forstår noe tysk… utover dette kan jeg ingenting annet enn å bestille øl!
Heldigvis blir jeg sjelden satt i situasjoner hvor dette ike er tilstrekkelig – med et unntak… kvinnsk!
Det har tatt med en tid å forstå dette og enkelte vil kanskje påstå at jeg er treg i oppfattelesen. Kvinner har et eget språk… det inneholder akkurat de samme ordene, men de har en helt annen mening!

Hvis en kvinne spør en mann "er det noe galt?", vil det mest sansynlige svaret være "nei". På spørsmålet "hvordan har dagen vært?", svarer jeg veldig ofte "bra" uten noe videre utdypning. For tro det eller ei, den har vært bra… bra er nøytralt og beskriver fraværet av noe spesielt i den ene eller andre retning og vi kan fint la det være med det.

Dersom man snur på rollene og en kvinne svarer nei betyr dette ofte; "spør meg igjen… og igjen… helt til svaret blir et annet".
Svarer hun bra betyr det; still utdypene spørsmål og vær en aktiv lytter slik at jeg føler meg sett og verdsatt!
Det er ingen problemer med det, men ha i bakhodet vår betydning av ordet før dere dømmer oss nord og ned!

Og det gjelder flere ting:
Ingenting betyr alt!
Tenk på hvor mange ganger du har hørt en kvinne si ti deg "ingenting er galt" før tredje verdenskrig bryter ut fem minutter senere over en sokk på badegulvet!

Min samboer spør i blant om jeg er sur, og jeg svarer nei… da betyr det at jeg ikke er sur! Den vanlige prosedyren i slike tilfeller er at hun spør igjen og igjen (og igjen… whatever it takes) til jeg faktisk blir sur! Det er som en mygg på grillfest… irriterende som faen!

Ironi og sarkasme er to ting som for meg fremstår som mere utbredt blant menn enn kvinner… i hvertfall er det færre kvinner (min erfaring) som forstår dette!
For min del satte det spikeren i kista da samboeren min lurte på om jeg fridde ironisk! FYI… jeg gjorde ikke det!

Jeg forstår at dette høres ut som svært negativt for kvinner, men det er ikke slik ment.
For eksempel er menn helt ubrukelige på veibeskrivelse da vi ikke har ordene "vet ikke" i vårt vokabular. Vi sender heller stakkaren til sinsenkrysset enn å innrømme at vi ikke vet veien til slottet! Og ha i tankene at vi alltid sender deg så langt i feil retning at vi er sikre på å ikke møte deg igjen!

Alt i alt hadde vi kanskje ikke hatt behov for samlivsterapeuter, men språk- og kommunikasjonsterapeuter!

Og en siste ting… mannfluensa er ikke værre enn kvinnfluensa! Det er bare det at vi (les jeg) vil aller helst være alene når vi er syke, mens dere vil pleies! Derfor sutrer jeg når jeg blir forstyrret!
Kan ikke jeg bare få ligge alene i min egen svettepøl av mislykkethet og lide i stillhet!!

PS: jeg beklager alle ordspill, men det var enklere enn å ta hele veien rundt!

#menn #kvinner #språk #betydning #skalikkeværelett #kommunikasjon #forsøkpåhumor

Homofobi? Virkelig?!

Hei!
Jeg ønsker dere alle en lillelørdag full av irritasjon!

I forbindelse med kirkerådets endring av liturgi og åpning for å vie homofile i kirken skrev jeg et innlegg som jeg kalte “en seier for alle”.
På to dager har jeg allikevel sett flere delinger på facebook, kommentarer diverse steder og holdninger som tilsier at ikke alle ser på det som en seier… jeg kaller det holdninger selvom det kanskje blir mere korrekt å kalle det oppgulp, hatytringer eller, beint fram homofobi!

Ifølge wikipedia er en fobi: “En fobi (fra phóbos, som betyr «frykt» eller «sykelig frykt») er en irrasjonell, intens og vedvarende frykt for visse situasjoner, aktiviteter, gjenstander, dyr eller mennesker”.
Bassert på dette mener jeg utrykket homofobi ikke skulle eksistert… det benyttes ikke om noe man frykter, men om noe man ikke liker.

Personlig liker jeg ikke ananas, men jeg velger allikevel ikke å kalle det ananasfobi. Ja, det er satt på spissen!
Om noe så har jeg en homofobi-fobi… for menneskene med disse holdningene er det en faktisk grunn til å frykte! Man leser med jevne mellomrom om homofile som blir slått ned eller jaget på åpen gate kun fordi de er homofile. Jeg har enda til gode å lese en nyhetssak der en homofil slo ned en heterofil bassert kun på seksuell legning!
Så skal man snakke om fobier må man kanskje tillegge homofile en heterofobi… det er jo tydeligvis vi som utgjør en reell trussel for dem, og ikke visa versa!

Så kort oppsumert: du er ikke homofob, du er et RASSHØL!!

Selv kunne jeg kanskje bidratt mere i homokampen gjennom deltakelse på skeive dager osv, osv… grunnen til at jeg ikke gjør det, når jeg nå først tenker over det, er at jeg ikke ser på dem som annerledes, men som medmennesker lik alle andre! Og innerst inne skulle jeg ønske vi ikke hadde behov for skeive dager, kvinnedagen, kamper for likestilling, antirasistiske kampanjer og lignende. I mitt hode er vi alle like og burde blitt annekjent med det samme menneskeverdet, de samme rettighetene og det samme fraværet av hat og fordømmelse! Men slik er det desverre ikke… og dette er mitt lille bidrag (foreløpig)!

Og hvordan klarer noen (en eneste en) å tenke at homofili er en valgt “livsstil”! Hvem faen hadde valgt et liv i undertrykkelse, et liv fullt av fordommer og et live med færre rettigheter, alt dette for gøy?

Og NEI, det er ikke en sykdom som skal helbredes! Det er ikke en svakhet som skal styrkes! Det er ikke et personlighetstrekk som skal endres!

Det er et bidrag til mangfold som styrker samfunnet!

Om noe har jeg rasshølfobi!!

#llh #homofobi #likestilling #størstavalterkjærligheten #rasshøl #rasshølfobi