30.09.25 kunne leserne av Moss avis bla opp gladnyheten om at en ny svømmehall er vedtatt, og med byggestart første kvartal neste år vil vi, i motsetning til østfoldbanen, kanskje se den ferdigstilt i vår levetid 🤞

For det er liten tvil om at en svømmehall er nyttig i en tid der færre og færre kan svømme. Svømmeundervisning i skole/barnehage er kraftig redusert, og grunnet nasjonale prøver (mine spekulasjoner) ikke et prioritert satsningsområde i undervisningen – det krever tid, og det krever ressurser, menneskelige ressurser!

Undersøkelser viser at 64% av befolkningen er svømmedyktige, og at kun 40% av alle tiåringer kan svømme 200 meter. Så det er klart svømmeopplæring er viktig… ramler du ut av båten på sommerferie hjelper det lite om du kan regne ut at korteste avstand til land er 180 meter når du ikke klarer å svømme mere enn 50.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Og prisen… 124 millioner fordelt over 3 år med hovedtyngden i 2026. Absolutt ikke en sum jeg stusser veldig over da jeg antar at det koster å bygge en svømmehall.

Det jeg dog stusser mere enn litt på er at Moss er på ROBEK-lista, og har det siste året gjennomgått store innstramninger som har påvirket alt fra kreftkoordinator (borte), skyss til SFO for barn med særskilte behov (borte), subsidiert SFO-plass for barn fra lavinntektsfamilier (borte) og vikarbudsjettene til barnehagene. Så hvor kommer de pengene fra? Kommer de som statlige midler eller annen støtte utenfra burde man faktisk hatt verdighet til å si; nei takk, vi må faktisk prioritere andre ting!

For her kommer kjernen i problematikken. I og med at vi er under økonimisk administrasjon er det varslet ytterligere kutt i kommunen som trer i kraft i 2026. Og 31.10.25, altså én måned etter gladsaken om at vi tydeligvis har 90 millioner å bruke på svømmehall, kan vi lese at det skal kuttes 40 millioner i skole og SFO. Frokosten på SFO er en sagablott, men jeg tviler på at det er havrefrasen som spiser mesteparten av kaka. Resten skal spares med kutt i stillinger i skolen. En skole der vi vet det er en økning av barn med store særskilte behov – også behov som ikke nødvendigvis kan løses innen det allmennpedagogiske alene og som derfor krever ekstra ressurser. En skole som må ta seg av flere barn med språklige utfordringer ettersom barnehagene mister 50% av sine språkmidler. Midler som gis på bakgrunn av minoritetsspråklige barn for å sikre systematisk og kontinuerlig språklæring frem til skolestart (funfact: finsk regnes i denne sammenhengen ikke som fremmedspråk, så de får klare seg sjæl).

For å si det litt fleipete skal man altså finansiere ny svømmehall ved å fjerne ressursene som gjør det mulig å bruke svømmehallen i skolesammenheng… forstå det den som kan!

For meg fremstår svømmehallen som det sittende bystyrets penisforlenger, som de kan pollere de neste 50 årene, klappe seg selv og hverandre på skulderen å si; se hva vi fikk til! 👏

Men jeg skal fortelle dere hva det er dere egentlig får til!

De “svenske tilstandene” som alle er så opptatt av. Dere gjør en kjempeinnsats for å innføre og styrke disse. For det er de barna dere nå nedprioriterer i rasende fart! De som henger ute i bybildet klokken 11 om kvelden fordi mamma og pappa ruser seg eller utøver vold! De prøvde å si noe på skolen, i barnehagen eller på fritidsklubben (som ikke finnes lenger), men det var bokstavelig talt INGEN der for å høre på!

Dere oppnår større press og lengre ventelister hos BUPP, og PPT (der det forøvrig også er varslet kutt) fordi flere vil mangle den støtten de har behov for innenfor det allmennpedagogiske tilbudet. De kreative og fysiske fagene der disse elevene kanskje kunne prestert på nivå med andre og følt mestring blir et glemt kapittel da det med resultatpresset på nasjonale prøver er irrelevant hvor god Ola er i sløyd. Dette vil føre til lavere mestring og flere drop-outs, som igjen sender dem opp i kategorien over.

Dette vil føre til økt arbeidsledighet og flere mottakere av trygdeytelser i et samfunn som ikke lenger ansetter ufaglærte mennesker med ungdomsskole som høyeste akademiske prestasjon. Ikke kan de noe kreativt heller, for det var det ikke rom for i skolen!

Klasseskillene vil bli tydeligere og mere fremtredende, og det vil bli de (ressurs)sterkestes rett som råder når barnehage og skole ikke lengre har midler eller personal til å ivareta sitt utjevnende mandat. Kombiner dette med forslaget om fritt skolevalg som ligger på blokka, vil A- og B-skoler fort bli elite- og ghetto-skoler (for å sette det på spissen).

For meg fremstår det som om de som styrer pengesekken ikke har barn selv, og derfor bryr seg null, niks og nada om hvordan det går med folk. Alternativ to er at de har helt toppfungerende barn, uten utfordringer og kun meler sin egen kake der de selv sitter med gode inntekter og goder. Det siste scenarioet er faktisk det værste, for i såfall har de tatt en aktiv beslutning om å gi blankt faen i ALLE andre!

For oss derimot, som har valgt en karriere der vi ønsker å gi omsorg til andres barn. Være med på å utvikle dem, lære dem inkluderende holdninger, gi de glede og mestring og være tilstede og mye, MYE mer, så er dette bare nok et ballespark fra oven som skaper både politikerforakt, apati og en følelse av håpløshet!

Med andre ord er prisen langt høyere enn 124 millioner, og i mine øyne er den ikke verdt totalkostnaden!

At politikere ikke har den fjerneste anelse om hva som foregår på bakkenivå er intet nytt under solen, men når en skarve lokalavis klarer å samle all inkompetansen inn i én enkeltsak tyder det på en total systemsvikt – en fullstendig frakobling fra virkeligheten, og en komplett ansvarsfraskrivelse!

I Moss avis (min lokalavis) kunne man den 28.10.25 lese saken: “Barnehagene i Moss får tildelt millionbeløp for flere medarbeider”.

Og det må jo være bra?!

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

“Jeg er stolt over at vi har fått gjennom øremerkede penger til flere ansatte i barnehagene. Det betyr mer tid og trygghet for barna, mindre stress for de ansatte, og akkurat det vi har kjempet for lenge” – Bahram Azidi (SV).

I følge samme mann kan midlene blant annet brukes til flere ansatte, herunder assistenter, fagarbeidere eller barnehagelærere.

So far, so good!

“Disse midlene skal bidra til at bemanningen styrkes utover den lovfestede bemannings- og pedagognormen” – Kari Nessa Nordtun, Kunnskapsminister (AP).

Bedre enn normen, faen dette må jo bli bra!

“Målet er å bidra til å styrke grunnbemanningen eller avlaste grunnbemanningen i barnehagene” – Utdanningsdirektoratet

Endelig skal vi få etterlengtede midler, høyere status, bli en mere attraktiv arbeidsplass og sykefraværet skal ned… hadde det enda vært så vel!

Midlene som er øremerket til bemanning er 200 millioner kroner, som kommunene har hatt mulighet til å søke om… ikke summen som helhet, men en del av summen. Moss kommune søkte, og fikk tilslag på… trommevirvel… snaue 1,7 millioner. Disse midlene skal videre fordeles på 36 barnehager. Azidi mener altså at 36 barnehager skal kunne styrke bemanningen med flere barnehagelærere på under tre årsverk. Er dette en vits? Nei, dessverre ikke!

Det er et luftslott, et spill for galleriet og et hån mot alle som jobber i landets barnehager. Alle som står på barrikadene og roper om bemanningskrise får et smekk i trynet og et tilskudd som sier; “vi hører hva dere sier, og det gir vi blankt faen i”.

Enkelte vil kanskje påstå at det er et skritt i riktig retning, men jeg vil påstå at det ikke engang er et museskritt i riktig retning. Tvert i mot er det et gigantisk steg i feil retning. Et steg som lokale, regionale og nasjonale myndigheter kan peke tilbake på å si; “dere fikk 200 millioner i 2025, men vi ser ingen endring”. Ergo hjelper ikke styrking av bemanningen.

Nei, når den ikke styrkes hjelper den selvsagt ikke!

Dersom man tar utgangspunkt i min arbeidsplass og min lønn vil dette tilskuddet lønne én pedagog i 136 timer – ca 20 arbeidsdager. Med andre ord vil vi kunne ha én pedagog ekstra på huset en halv dag i uken gjennom 2026 – jeg gleder meg til å se den utlysningen!

Vi har altså politikere, både lokalt og nasjonalt samt hele utdanningsdirektoratet som slår seg på brystet for å avhjelpe bemanningskrisen i barnehagen med en 6,9% stilling som de på toppen av det hele har nerver til å påstå at skal avlaste.

På samme tid skal Moss kommune kutte i de tildelte språkmidlene til barnehagene fra neste år. Vikarbudsjettene er ikke-eksisterende og rekrutteringen har for lengs tatt et svalestup utfor klippen samtidig som flukten fra yrket tiltar i hastighet!

På toppen av dette øker kravene til innhold og dokumentasjon med intensivert tempo!

Barnehagen – verdens beste arbeidsplass (imo) – er et synkende skip som tar inn vann raskere enn Titanic, og kunnskapsministeren står klar med et knøttlite plaster og håper det skal bremse den tragiske undergangen – en kjøkkenassistent én dag i uken!

Så beklager, for meg som jobber i barnehage er dette latterlige tilskuddet mere provoserende enn det er til hjelp!

Det er bare et stort “FUCK YOU” til alle oss som ønsker å utgjøre en forskjell for mennesker i starten av livet!

Onsdag 22. oktober var tydeligvis en aksjonsdag for barnehagene i landet. Slike ting har en tendens til å gå meg hus forbi. Delvis fordi jeg ikke følger nøye med, og delvis fordi vi i Norge har holdt på med slike aksjoner i årevis (på alle områder) uten nevneverdige resultater å vise til!

Når fagfolks uttalelser og slakt av reformer ikke fører til endring, hva hjelper da en rød genser?

Det kan virke som vi i Norge tror volum kan flytte fjell, men i det politiske landskapet må dette volumet også ha et innhold, en substans og en argumentasjonsrekke som strekker seg utover “her og nå”.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

For denne røde genseren, hva signaliserer den? Den er ment å være et uttrykk for manglende bemanning i barnehagen, og mangel på bemanning er det liten tvil om at det er.

Men går man inn på facebooksider som barnehage.no, vi som jobber i barnehage o.l. får man presentert et hyleorkester. “Vi trenger flere folk for å ikke bli så slitne på jobb”-argumentet fremstår som ren sutring sett fra andre perspektiver. Blir ikke alle slitne av jobben sin i blant? Har ikke alle enkelte arbeidsoppgaver de gjerne skulle vært foruten?

Nåværende kunnskapsminister, Kari Nessa Nordtun, er utdannet advokat og hennes forgjenger står uten utdanning og arbeidserfaring. Å forklare disse at man trenger flere folk for å ikke bli slitne (uten ytterligere argumentasjon) blir derfor omtrent like produktivt som en stum manns beskrivelse av en regnbue for en blind mann.

Vi snakker ikke samme språk!

Men når det kommer til bemanningen i barnehagen finnes det et hav av argumenter; kriminalitetsforebyggende, samfunnsøkonomiske, helsefremmende… ja til og med klima- og bærekraftsargumenter eksisterer. Så hvorfor ikke bruke noen av de?

Et av FNs bærekraftsmål (Mål 4) er å sikre god og rettferdig utdanning. Man kan godt si at dagens ordning er rettferdig ettersom den er helt lik for alle, men i i de fleste sammenhenger (og kanskje spesielt for barn) er dette en misforstått form for rettferdighet. Barn, som alle andre, er ulike, har ulike behov, uttrykksmåter osv. Rettferdighet vil derfor i veldig mange tilfeller være å differensiere opplegg, opplæring, tilnærming og tettheten i oppfølging. Men for å klare det trengs det flere folk. Ikke bare i barnehagen, men også i skolen, idretten, kulturen mm. Enkelte får energi av folk, andre tappes og Emma på 4 år trenger kanskje samhandling i mindre gruppe gjennom mesteparten av dagen… ikke bare når det bemanningsmessig passer!

Og dette handler om mere enn at hverdagen skal være behagelig. Det handler om å gi hvert enkelt barn en best mulig start på et langt skoleløp, et enda lengre liv og en trygghet i seg selv som individ, sin plass i fellesskapet og som en del av et rikt og mangfoldig samfunn!

Det ble nylig sluppet statistikk for skolefravær i videregående og ungdomsskolen som viser en markant økning. Uten at det nødvendigvis vises i statistikken, er det ikke utenkelig at utenforskap, manglende mestring og feilet individuell tilrettelegging kan påvirke disse tallene i negativ retning. Gjennom flere år i barnehagen har jeg sendt flere kull inn i skolehverdagen med det jeg håper er de beste forutsetningen jeg kan gi dem. Likevel kan jeg sitte med en klump i magen og tenke at vi kunne gjort så mye mere… men tiden strekker ikke til! Det krever nemlig ganske mye tid, energi og planlegging for at denne overgangen skal bli så god som mulig, og når disse elementene i tur og orden spises opp av sykefravær og underbemanning flytter oppgaven seg fra vanskelig i retning umulig!

Jeg skrev innledningsvis at jeg opplever skrikingen om å være sliten som sutrete, og det står jeg for. Når det som eneste punkt mases om slitenhet, kan det FREMSTÅ som sutring. Men det er selvfølgelig ikke det! Det å jobbe i barnehage er et belastende yrke. Jeg skal på ingen måte forsøke å sammenligne det med andre, men faktum er at man utsettes for løft, ugunstige arbeidsposisjoner og et smittetrykk som ikke er alle forunt. Vi sitter på gulvet, på bakken og på stoler laget for barn. Vi knyter sko, hjelper til med dresser og påkledning. Vi får benker, krakker, hevestoler og skojern for å lette på det, men det kan likevel ikke stikkes under en stol at det hadde hjulpet mere med én ansatt ekstra og dermed færre barn å kle på. Spesielt når man som meg nærmer seg 40 og bare det å stå opp av senga har samme lydbilde som en pose micropopcorn halvveis inn i prosessen. Og da er det kanskje ikke så rart at barnehagene topper listene over sykefravær?! Og det er føøøør vi snakker om sykdomsperiodene. Man snakker om ting som går om dagen, og andre arbeidsplasser får kanskje oppleve én slik runde en gang i blant. Vi opplever ALLE… hvert eneste år! Noro, influensa, vannkopper, lus, covid, vanlig førkjølelse, uvanlig forkjølelse, røde hundet, svarte/hvite fuglehunder (for å sitere Sunde) osv.

Fortsatt ikke helt overbevist om at dette er belastende?

Se for deg at du og tre andre jobber for et revosorfirma. Dere har 18-22 komplekse kunder som alle krever individuell oppfølging og særegne utregninger. Tre uker før revisjonsfristen faller 50% fra og dere er to stk som må ta alt selv. Innenfor 37,5 timer per uke skal dere sluttføre dette… selvsagt mangler det en drøss med kvitteringer, bilag ol samtidig som kunden ringer daglig for oppdateringer på progresjonen.

Well, there you go!

I tillegg til alt overnevnt ser man en stor økning i antallet barn med særskilte behov for oppfølging og tilrettelegging. Ettersom den norske inkluderingstankegangen i skolemodellen som også (i min opplevelse) er dypt forankret barnehagen, har man over lengre tid systematisk bygget ned spesialskoler og nødvendige støttetjenester. Alt skal gjøres innenfor det allmennpedagogiske tilbudet, og semest denne høsten kunne man lese om et varslet kutt på 30 millioner i barne- og ungdomsspykiatrien i Oslo. BUP som blant annet er med på i diagnostisere ADHD, vil dermed ha lavere kapasitet og flere barn/unge vil måtte vente lengre på den nødvendige hjelpen. Med ekstra bemanning i barnehagen kunne man i mye større grad klart denne tilretteleggingen der behovene melder seg.

I mange tilfeller vil sistnevnte diagnose kunne utspille seg på en måte som også fører til faglig utenforskap i skolen og således drop-out. Dette gjør dem kanskje mere tilgjengelige for rus og kriminalitet uten at jeg skal peke på noen spesifikk statistikk eller forskning… men tanken er ikke helt fjern med tanke på at dette er barn/unge med en underutviklet konsekvenstenkning.

Tilbake til sykefraværet, som man absolutt kan sette inn tiltak for, som er høyt. Stadig utskiftning i personalet er heller ikke heldig for barna som allerede er i en sårbar situasjon rett og slett ved å være i sitt første møte med institusjonalisering. Og når den generelle kommuneøkonomien er så skranten at et vikarbudsjett er tett på ikke-eksisterende blir det til tider vanskelig å få hjulene til å gå rundt. Og holder det egentlig at vi leverer det kjæreste vi har til en plass der man sitter med en kaffekopp og øser for å holde Titanic flytende?

Og kjære politikere, som tilsynelatende verdsetter kun det økonomiske aspektet, det er gjort flere forsøk med styrket bemanning i barnehagen, og alle viser det samme. Kostnaden i driften går NED. Kanskje ikke på budsjettet, men når revisoren over skal gå gjennom årsregnskapet går det i pluss sammenlignet med året før.

Så hvorfor ikke gjøre et forsøk? Ikke i én barnehage, én kommune eller ett fylke, men i alle landets barnehager!

Så får vi heller bite i det sure eple og ikke få de 17 kronene som vi månedlig sparer på reduksjon i eiendomsskatten (Moss kommune) fordi Høyre lovet det to sekunder før vi tok et svalestup inn i robekk og økonomisk formynderi!