For lite, og altfor sent!

Så var det over for Ropstad. Men som tidligere i politikken vet vi jo at over ikke er over. Det betyr bare en pause frem til mannen i gata har glemt, fortrengt eller “tilgitt”.

Om man sender hardporno til fjortenåringer, leverer reiseregninger for turer som ikke eksisterer eller snyter på skatten spiller ingen rolle. For i nepotismens ånd verner Løvebakken om sine egne.

Og der er så lei seg alle sammen… så også Ropstad.

Men Ropstad… du er ikke lei deg for det du gjorde, du er lei deg for at du ble tatt! Tatt i å fravriste fellesskapet minst 680000 kroner. Penger du påstår at skal fordeles rettferdig til barnefamilier blant annet.

Altså skal noen av de som trenger det få mere å rutte med ved hjelp barnetrygt, kontantstøtte – aka skattepenger. Men han som proklamerer dette som sin hjertesak, han vil ikke selv bidra og tanken er kanskje at dobbeltmoral er bedre enn ingen moral?!

Til sammenligning fikk jeg en skattesmell på rett under 7000 kroner i fjor. Ikke fordi jeg har forsøkt å sno meg unna, men fordi jeg feilberegnet årsinntekten noe ved koronanens inntog i samfunnet. Studiedager ble avlyst og jeg kunne jobbe for å tjene litt ekstra. Dersom jeg, som en helt vanlig privatperson, hadde latt være (eller glemt) å legge inn restskatten til forfall… tror noen det hadde hjulpet å gråte noen gedigne krokodilletårer på tv? Jeg tviler! Da hadde skatteetaten sendt meg en fin purring med et enormt påslag etter senest 14 dager fordi jeg i 2020 betalte 583,- for lite per måned til AS Norge. Jeg venter nå spent på å se hva vår barne- og familieminister får for å bevisst ha undratt seg 100 ganger det beløpet!

Så Kjell Ingolf, det er bra du trekker deg, men det er ikke nok!

Og kanskje er det på høytid at bukken blir fratatt havresekken på permanent basis?! 🤔

 

 

Spar oss for krokodilletårene Ropstad!

“Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad sier han ikke vil betale tilbake noe penger som følge av «boligsaken», selv om han er «lei seg».”- NRK.

Så er det nok en politiker som har utnyttet et system og en gode vi andre bare kan drømme om i et feberinferno. Reiseregninger, pensjonsordninger, lønnsforhandlinger og nå pendlerbolig. Uansett er det ikke godene som plager meg mest, men den totale ansvarsfraskrivelsen alle bedriver.

Ropstad holdt altså Stortinget informert hele veien om at folkeregistrert adresse var hos foreldrene… og så?!

Kone og barn hadde folkeregistrert adresse i pendlerboligen, og på toppen av det kjøpte de bolig i Lillestrøm som de leide ut. “Selv om jeg har forholdt meg til reglene så har det heller ikke vært i min intensjon å utnytte et system”, sier Ropstad. – VG.

Når du aktivt har gått inn for å tjene penger på situasjonen var det akkurat DET som var intensjonen.

Krf-lederen meler altså sin egen kake, samtidig som han påstår å arbeide for barnefamilier generelt.

Det spiller ingen rolle om det er innenfor regelverket når du moralsk sett er så langt utenfor det akseptable som dette.

Og skal ikke Krf liksom være moralens voktere? 🤔 Med en selvutnevnt råderett over alle kvinners kropper (abort) og påstått kristen nestekjærlighet har dette partiet blitt en større vits enn noensinne. Tilhørighet i meningheter som tillater, og utfører, “homoterapi” gjør at dette mikropartiet fremviser religiøs dobbeltmoral i all sin prakt og utbredelse.

Partiet, og ledelsen, er som sagt en vits, men den er faen ikke morsom. Det er ikke engang tragikomisk ettersom vi faktisk er nødt til å forholde oss til at de sitter med makt tross i en oppslutning rundt frysepunktet.

Og ja, jeg har fått med meg at Rotevatn var i en lignende situasjon… men han tjente i hvertfall ikke penger på utleie i samme periode, noe som i mitt hode er en formildende omstendighet.

Det at dette ikke får etterspill for Ropstads possisjon viser også store mangler på internkontroll, og hvilken nepotisme som herjer innenfor Stortingets vegger!

Personlig håper jeg dette er kroken på den berømte døra for Krf ettersom religion og politikk IKKE skal blandes!

Nord-Korea here I come!

I blant er det vanskelig å plukke ut den neste feriedestinasjonen… det er jo så mange å velge blant! Men heldigvis får man i blant et tydelig tegn, og også en omsorgsfull sjel som sier seg villig til å betale!

Så Rimi-Hagen, hvor er den jævla flybilletten min?

For de som enda ikke har gjettet det stemte jeg ikke AP for første gang siden 2005 (mitt første valg), men denne gangen falt jeg ned på Rødt.

Stein Erik ønsker nemlig å sende alle som stemmer Rødt til et totalitært diktatur for at vi skal få det styret vi ønsker 🤔 Og dette baserer han kun på Rødts forslag om å forby privatfly.

Men ærlig talt… selv om jeg stemte som jeg gjorde betyr ikke det at jeg ser på Bjørnar Moxnes som en fremtidig eneveldende hersker, men han tilhører den fløyen jeg ønsker skal sitte med makten. Samtidig er han snart den eneste gjenværende politikeren som faktisk snakker om egen politikk i stedet for å snakke ned alle andres. For vi kan alle enes om at en stemme til Rødt ikke er en stemme til Norges største parti. Men Ap, som jeg har stemt siden 2005, er ikke for meg noe godt alternativ lengre. De har blitt så like Høyre at hadde de vært enige om hvem som skulle passe på bestemor, hadde det blitt umulig å skille de to fra hverandre.

Derfor stemte jeg på kommunistene (som høyresiden kaller de). Vi trenger krefter på Stortinget som drar venstresiden ut av sentrum-høyre suppa! Derfor trenger vi, som tilhører den fløyen, partier som SV og Rødt. Kanskje vi også en dag får bruk for MDG, men med tanke på at de hadde solgt barn, bestemor og øvrig slekt for en plass i posisjonen er det leeenge til de får en stemme fra meg!

Så godt valg alle sammen. Gjør kloke og veloverveide valg, men ta i hvertfall et valg… hvis ikke sier dere i fra dere all rett til sutring de neste fire år!

Når skal det ta slutt?

Når skal vi stoppe å si; det holder nå?!

Vi må snart begynne å omtale vår tidsalder som krenkens alder. Tiden da vi ikke tålte en islogo, sure katter i en disneyfilm og et kyss uten samtykke fra samme eventyrunivers. Krenking har ikke bare blitt en folkesport, men en definisjonsmakt – tilhører du den eller den gruppen skal du bli krenket av dette.

Det er snart slik at det å ikke ha blitt krenket er en krenkelse i seg selv.

Sist ut – asiatere vs Nicolay Ramm. Det er ikke sikkert episoden til Ramm var morsom eller konseptet godt, men ærlig talt! En eller annen “influenser” jeg ikke gadd lære meg navnet på en gang reagerte KRAFTIG på en parykk og japansk aksent, men hun poserer for avisen så fullstappa av kosmetiske produkter at foreldrene neppe kjenner henne igjen. Ingen som ser ironien her?

Jenny Huse (måtte google) har altså operert seg bort fra blant annet sitt opprinnelige asiatiske utseende for så å kritisere en svart parykk 🤔

Så ser jeg rundt omkring at min gruppe ikke får lov å uttale seg – det vil si hvite mennesker – fordi vi ikke har opplevd rasisme og undertrykkelse. Korrekt, men likevel så feil! Idioti er en universell egenskap som ikke kjenner noen etnisitet, religion eller seksuell legning, og om den kan jeg uttale meg helt fritt!

For dette er galskap!

Tror noen virkelig at stereotypier og fordommer forsvinner ved å kneble humor? Jeg mener tvert imot at humor fjerner disse, og da spesielt ved slike overdrivelser som her blir fremsatt av NRK (for så å bli fjernet).

Og NRK, finnes det ingen i deres redaksjon med noe som helst stivhet i ryggraden (vurderte å skrive baller, men det er vel kjønnsdiskriminerende?! 🤔). Slutt for faen å legg dere flate hver gang noen ytrer en subjektiv mening om urett! La folk bli støtt… meg bekjent er det enda ingen som har avgått med døden etter litt krenkelse!

Og kjære norsk-asiatere og alle andre som har opplevd rasisme – det bør og skal ikke skje, og jeg har ingenting til overs for folk med slike holdninger!

Men dette er hverken rasisme eller opphavet til det!

Fortsetter det i denne trenden kommer rasisme til å bli et utvannet begrep uten noe form for substans eller mening, og det tror jeg ikke kommer til å resultere i mindre av det!

5G… Waiting to install!

Så var det endelig min tur. Min tur til å la Bill Gates og Teleoperatørene ta fullstendig kontroll over livet mitt ved hjelp av mikroskopiske sporingsbrikker kamuflert som vaksinasjon mot en ikke-eksisterende sykdom!

Hvis du tror på det overnevnte, kommer du til å bli skuffet over det følgende!

For nei, jeg tror ikke på det. Like lite som jeg tror at jorda er flat eller at verden styres av hvite mus!

Men det jeg desverre må forholde meg til er at det finnes folk der ute som faktisk tror på det og derfor ikke vil la seg vaksinere!

Og nei, jeg er ikke naiv… jeg tror ikke at det er risikofritt. Det kan forekomme senvirkninger og det kan på sikt være skadelig, men dersom vi skal få tilbake et normalt liv er det en nødvendig risiko. Jeg tørr vedde på at de som ikke er villig til å ta denne risikoen tar større og mere unødvendige sjanser hver eneste dag – bilkjøring, sykling, krysse gata, for å nevne noen. Vi bedriver alle med kognitiv dissonans på et eller annet nivå – jeg snuser enda jeg vet at det på ingen måte er helsefremmende.

Jeg er heller ikke redd for å bli syk, men det finnes faktisk andre som ikke tåler dette viruset samtidig som de av ulike årsaker ikke KAN ta vaksinen. Derfor er det opp til resten av oss å besørge flokkimunitet – til og med meg med sprøyteskrekk.

Det finnes en høyst reell mulighet for at jeg besvimer, men det er ikke fordi en av verdens rikeste menn forteller Telia at det skal skje!

Dugnad? Hvilken dugnad?

“Dugnad er frivillig, ubetalt arbeid som blir gjort i ein fellesskap”. -SNL.

Kanskje det er på tide å omdefinere, eller eventuelt spisse, denne?!

“Dugnad er delvis frivillig arbeid som pålegges noen få, slik at også de andre kan sanke fruktene”.

Senest i dag kunne man i aftenposten lese om denne dugnaden vi er så glade i å snakke om. Vi har visst en høyere dugnadsånd i Norge enn i f.eks Sverige som forskningen og artikkelen fokuserte på. Der Sverige fokuserer på individed, påstås det at vi i Norge har en langt dypere kollektivistisk tankegang… men har vi egentlig det?

Når det er dugnad i barnehagen, borettslaget eller idrettsforeningen er det gjerne de samme som stiller opp hver gang, mens resten trekker ned rullegardiner og later som de ikke er hjemme. I ettertid nyter de godt av nyfeide gater, nymalt barnehage, pene utearealer og mye mere vel vitende om at de ikke har løfret en finger for å bidra. Og vel vitende om at det “er jo alltid noen som stiller opp” vil de aldri risikere det motsatte.

Slik føles det også når det snakkes om nasjonale dugnader. Vi må ikke klage, men akseptere at enkelte vilkår blir dårligere for alles beste. Men blir de det? Gjelder det alle?

Vi har nå bedrevet en pandemistyrt “dugnad” i over et år. Vi har ventet på løsninger, vaksiner og så videre med en langt større tålmodighet enn vi kanskje burde. Jeg, som 34åring, har akseptert at min vaksinepossisjon har fungert på samme måte som kundeservice hos Telenor; “du rykker stadig bakover i køen, vennligst vent”. De døende må prioriteres, du må vente! Russen må prioriteres, du må vente! Ingen yrkesgrupper skal prioriteres, det er snart din tur uansett! Men vent… Stortinget må prioriteres, men DU, du må vente (den siste forbigikk jeg ikke i stillhet)! https://detsvartehull.blogg.no/fy-faen-erna.html. Dugnag? Nei tror ikke det!

Dagligvarebutikkene har vært med på dugnaden, det er det liten tvil om. Men bare de ansatte på gulvet. For mens fortjenesten til de store matvarekjedene har skutt i været grunnet fraværet av grensehandel har matvareprisene gått opp grunnet økt råvarepris (hevdes det). Dugnad? Ikke faen!

Når studenter mistet deltidsjobber pga permiteringer, nedstenging og oppsigelser kom regjeringen på banen og tilbød ett tilleggsLÅN som kompensasjon for tapt inntekt. Som annet studielån skal dette selvfølgelig betales tilbake… med renter! Samtidig pumper kulturdepartementet ut millioner av kroner til artister som har tapt eller redusert inntekt siste året pga avlyste konserter/turneer. Så hvis du har en bijobb og tjener 100000 kan vi tilby deg et lite lån som vi skal ha tilbake, men hvis du har tapt fremtidig millionlønn så gir vi deg det! Logisk? Nei. Dugnad? NEI!

Vi er alle enige om at Wizzair er noe dritt… med lave lønninger, forbud mot fagorganisering osv. Men Norwegian applauderer vi… det er norskt, verdiskapende og bidrar til mange arbeidsplasser. De ble gitt støtte for å overleve i en tid der reiser bare er en drøm i det fjerne, men samtidig som en haug av ansatte er permittert valgte de å utbetale millionbonuser til ledelsen med argumentet at det ikke var de samme pengene som de hadde fått av staten! Juridisk sett vil jeg tro de har funnet et smutthull som gjør at det stemmer og er i overenstemmelse med avtalen. Men det er særdeles umusikalsk, og staten bør gjøre alt i sin makt for å kreve tilskuddet de ga tilbake igjen!

Og er det dugnad? HEEEEELL NO!!!!

Jeg håper så inderlig at summen av det siste året synes når vi kommer til september og valg. For hvis noen høytstående politiker igjen nevner ordet dugnad uten en bedre ballansering av byrdene kan man bare glemme min deltagelse!

Når idiotene tar over!

I 1999 lanserte David Dunning og Justin Kruger sin teori, som kort kan oppsummeres som følgende; «de som er inkompetente vil ha liten innsikt i sin egen inkompetanse».

Siden den tid har vi opplevd en eksplosjon av informasjon kalt internett og dets utvikling. De fleste har i dag en smarttelefon, ett nettbrett og en pc, og har dermed all informasjon tilgjengelig til en hver tid! Så hvorfor benyttes den ikke?

Som kommentarfelthore ser jeg daglig Dunning-Kruger-effekten satt i system, og når du har holdt på med slikt horeri over tid begynner man å feste seg ved enkelte navn som går igjen… og igjen… og igjen!

Den manglende evnen til å se sin egen utilstrekkelighet og inkompetanse er rett og slett fascinerende… det burde (om det ikke er det allerede) vært et eget sosialt studie!

Og de som ikke kan noe, de uttaler seg om ALT! Det baseres ofte, virker det som, på en overskrift de har plukket opp uten en gang å lese ingressen! “Ekspertisen” på alt fra vindmøller og fornybar energi til vaksineskepsis og konspirasjonsteorier deles med alle som vil lese, og kommer det saklige motsvar forankret i faktisk kunnskap sitter klovneemojiene løst.

Etter rettsaken mot Derek Chauvin dukket en sånn diskusjonstråd opp på min facebook. Diskusjonen gikk i hovedsak ut på om det var uaktsomt eller overlagt drap det var snakk om. Begge deler er feil, noe jeg valgte å påpeke ved å si at drapet var forsettlig noe Chauvin også ble dømt for. Svaret jeg igjen fikk var at forsettlig og overlagt var det samme. Og da jeg rolig forsøkte å korrigere denne feilen fikk jeg som svar at; dette hadde jeg googlet, for jeg kunne umulig vite dette fra før.

Altså er ikke den inkompetente kun ute av stand til å se sin egen inkompetanse, det antas også fra nevnte hold at alle andre er like inkompetente.

Når du setter sammen antagelsen om at alle er inkompetente med at folk ikke søker etter kunnskap før de skriker ut forstår jeg at konspirasjonsteorier oppstår og at folk faktisk tror koronavaksinene er sporingssystemer kamuflert som medisin for å kontrollere oss gjennom det nyeste telesystemet – det er jo ikke mulig å ocerbevise dem om noe annet!

Dette er bare et eksempel, men Fredrik Solvang sa også i Folkeopplysningen at dersom de står mellom to eksperter der den ene har maksimal kunnskap mens den andre mangler mye, velger de sistnevnte dersom dens karisma og formidlingsevne er god!

Det er også lett å trekke en ganske så rett linje til rosabloggere (“influensere”), rikssynsere, dagens samfunnsdebatanter med flere. Pga store følgerskarer på sosiale medier får de formidlet sitt manglende kunnskapsnivå til så mange mennesker at det blir en sannhet! De har til og med sin egen prisutdeling der de årlig hyller den som har spydd ut mest kunnskapsløst svada og forpestet flest mulig unge mennesker med sin ikk-eksisterende kunnskap om… ja du gjettet riktig… ALT!

At Charter-Svein og Lothepus plutselig skal sitte i debatten og fiskutere vaksiner og smitteverntiltak blir hengende som et symbol på det intelektuelle forfallet vi daglig både aksepterer og deltar i!

Det virker ikke som kunnskap lenger er noe vi verdsetter ettersom den er så lett tilgjengelig! Men hvis den ikke brukes betyr tilgjengelighet svært lite.

Så neste gang du er på nett… prøv en fagartikkel, les deg opp på partiprogrammer inn mot valget eller gjør noe annet fornuftig. Verden gir faktisk faen i hvilken type vaffel du er, hvilket pornoskuespillernavn du hadde hatt (basert på siste film og fargen på t-skjorta di) eller hvilken potettype som matcher din personlighet!

500 er ikke problemet!

Jeg har ingen problemer med å se at det er lettere å vaksinere 500 enn å prioritere lærere, barnehagelærere, politi, brannvesen osv. Jeg har heller ikke, objektivt sett, problemer med å forstå viktigheten av en fungerende beredskap.

Det jeg har problemer med er antallet tunger på de 500 hestene som ris, semantikk for å sno seg unna forklaringer, omdefinering av regelverk for å sette seg selv foran og ikke-eksisterende argumenter!

For det er hverken ufornuftig eller ubegrunnet å vaksinere Stortinget m.fl – det er umusikalsk, usolidarist og i beste fall en elendig og lite gjennomtenkt idé.

Mens alle andre venter på sin tur og til nå, forholdsvis behersket, har akseptert omprioriteringer og en behandling som ligner på klagetelefonen til Telia; “du rykker stadig bakover i køen, vennligst vent”, velger våre politikere seg selv. Dette til tross for at Bent Høie så sent som i januar var ute og presiserte at det var uaktuelt å prioritere Statsministeren og politikere før det var deres naturlige tur. Men Mæland har klart å kokkelere sammen et bullshitargument for å forbi gå den utfordringen. Det er ikke politikere som yrkesgruppe som prioriteres, men Stortinget som parlament (den overnevnte semantikken).

Det gjøres nå av beredskapsmessige årsaker som desverre ikke kan deles med offentligheten, og det kan godt stemme, men det er lett å tenke at det var da fryktelig beleilig! Det kan samtidig gjøres nå fordi så mange er vaksinert og trykket minke… er ikke det et argument for at det ikke lenger er nødvendig? 🤔

DSB og FHI har ikke vært invitert inn i prosessen eller tatt del i beslutningen noe som betyr at beslutningen er tatt ene og alene ac et mindretall på løvebakken uten nøkkelkompetanse.

Videre argumenteres det for at lærerne uansett snart har lang sommerferie og ikke skal ha elevkontakt fra vaksinen har tatt effekt uansett. Hvem flere gjelder det egentlig? Mener det er én annen gruppe som har dritlang sommerferie fra midten av juni… ja, faen… det er jo Stortinget! Men det gjelder ikke ansatte i barnehagene, politi eller de fleste andre!

Men heldigvis kan de avkrefte at det er snakk om et ønske om sommerferie… puh! Load of my mind!

Jeg forventer da at samtlige politikere holder seg hjemme i ferien, begrenser antallet gjester, unngår unødvendige reiser og i hvertfall fra et solidarisk perspektiv deltar på den dugnaden de påtvinger alle oss andre som ikke har en possisjon der vi kan vaksinere oss selv!

Fy faen Erna!

Jeg er ingen høyrevelger, har aldri vært det, og i dag ble det klart at jeg ALDRI kommer til å bli det!

Jeg har alltid vært interessert i politikk, og i så måte respektert politikernes oppgave; “fordelig av goder og byrder i samfunnet”. Disse byrdene det er snakk om har stort sett vært beskatning i ulike varianter og størrelsesordner, mens godene i hovedsak handler om en velfungerende velferdsstat. Så lenge disse byrdene deles på en omtrent rettferdig måte betaler jeg skatten min med glede ettersom jeg nyter vel så godt av godene som alle andre… trodde jeg!

Men sånn er det ikke… det snakkes om usolidarisk oppførsel når lavtlønnede yrker benytter sin rett til streik, mens Stortinget vedtar sin egen lønnsøkning – oftest på nivå med frontfagene. En vanlig stakkar som av legitime årsaker jobber 50% kommer aldri opp i full pensjon, noe Stortingspolitiker oppnår etter to periodet (åtte år). Egen kake meles med alt det melet som kan fravristes alle andre, og like muligheter er bare en illusjon som ikke engang er verdt å trykke på dopapiret!

Så kom pandemien med alt den har medført. Permitteringer, konkurser og store omveltninger for veldig mange. Regler og retningslinjer som er så omfattende og forvirrende at de brytes selv av de som har vedtatt og formidlet dem.

Så kom vaksinene. De eldste ble prioritert først. Forståelig selv om jeg er sterkt uenig! Helsepersonell ble prioritert – burde vært aller først, men sånn ble det ikke. Vi har jobbet oss nedover i alder, gjennom risikogrupper og endelig begynte det å nærme seg min tur. Så kom omprioriteringen og 18åringer rykket inn foran meg – greit nok ettersom unges psykiske helse har fått et hardt slag det siste drøye året!

Men det setter altså meg, som yrkesaktiv 34åring enda lenger bakover i køen. Jeg kan ikke ha hjemmekontor, holde avstand, bruke visir eller gjemme meg fra potensiell smitte – jeg jobber i barnehage! Vi har stått på i over et år med kohorter, rødt nivå, vasking, gult nivå, spriting, rødt nivå igjen. Vi må holde oss hjemme ved symptomer som alle andre, noe som medfører flere vikarer og økt belastning på faste ansatte. I Oslo har det til og med vært umulig å få tak i vikarer, så kohorter må stenge pga personalmangel.

Vi teller antallet snytepapir pr. time og sender barn hjem med snørr. Vi står på og gjør det beste vi kan hver dag og hva får vi igjen?! INGENTING!

Samme dag som det varsles at kommunen selv kan bestemme hvilket trafikklys de skal forholde seg til i skole og barnehage kommer vår regjering ut med nyheten om at 500 på Stortinget, Slottet og Høyesterett skal prioriteres inn i vaksinekøen allerede neste uke. Det er faen meg et hån! Ikke bare mot ansatte i skole og barnehage, men alle som har møtt opp på jobb i denne “dugnaden” som de så fint kaller det! Men som i en hver vanlig dugnad er det noen som bidrar, mens andre høster fruktene av det – denne gang vårt utøvende og lovgivende organ! Det er faen meg til å spy av!

Jeg skjønner at 500 er en dråpe i havet, men signaleffekten er sterk. Gjengen på Løvebakken som er stemt frem for å representere folket setter helt tydelig seg selv over folket. De anser seg selv som viktigere enn alle andre, og i sin navlebeskuende svære innser de ikke at de kan klare jobben sin med langt mindre menneskelig kontakt enn alle andre!

Det hjelper heller ikke om dere går tilbake på det… skaden er allerede skjedd!

Så kjære Høyre… kjære Venstre og Krf… jeg håper folk våkner opp og innser at to av dere må under sperregrensa til høsten og at det siste blir til et mikroparti – For DETTE er faen ikke greit! Vi kan ikke akseptere folkevalgte som styrer etter mottoet: “først meg selv, og så meg selv. Og så min neste, hvis det kan tjene til mitt eget beste!

Lekevåpen – en etisk vurdering!

Som lovet… her kommer del to av min eksamensbesvarelse. For de som gikk glipp av del en, kan denne leses her: mars 2021 – detsvartehull (blogg.no).

Første del omhandlet demokrati, og forståelse av dette begrepet. Denne delen bygger på de etiske vurderingene som følger når et barn, til tross for forbud, har med et lekevåpen i barnehagen.

Innledningsvis vil jeg si at jeg ikke er noen stor tilhenger av slike uskrevne regler da erfaring tilsier at disse ofte blir liggende i bakgrunnen og således blir en gjenstand for en «slik har det alltid vært» holdning uten nye faglige vurderinger og begrunnelser.

For å kunne besvare denne oppgaven forutsetter jeg derfor at denne regelen blir eksplisitt forklart til alle ved oppstart av hvert nytt barnekull og foreldregruppe, og at alle parter derfor er innforstått med dens eksistens.

Slik jeg forstår det er det i dette tilfellet to opplagte løsningsalternativer; gutten får beholde lekevåpenet eller gutten får ikke beholde lekevåpenet.

Jeg vil starte med å drøfte den første.

Det står ingenting om dette i oppgaveteksten, men ettersom barna har fått lov til å ta med en leke hjemmefra er det lett å tenke at gutten er glad i denne lekepistolen ettersom han har valgt ut denne. Fra et konsekvensetisk perspektiv vil det derfor kunne forsvares å la gutten beholde leken sin ettersom dette bedømmes ut ifra hva som skjer etter handlingen (Tholin). I ettertid vil gutten ha opplevd medvirkning, imøtekommelse og respekt for sin måte å handle på, noe som godt kan forankres i både rammeplan og lovverk. Som beskrevet i oppgaveteksten er dette en leke som gutten leker mye med hjemme, og det kan dermed tenkes at gutten er stolt av å kunne vise den frem samtidig som han har mye å fortelle og dermed blir mere aktiv i samspillet med de andre barna, i samlingsstund og i dialog med de voksne. For de ansatte kan dette også gi en inngang for å snakke om våpen, sikkerhet og til en viss grad ufarliggjøre det at for eksempel politiet iblant bærer synlige våpen.

Fra et konsekvensetisk perspektiv vil det også være utfordringer ved en slik løsning. Her i Norge har vi de siste 70 årene levd et ganske beskyttet og trygt liv, der de færreste av oss har opplevd krig eller våpen i krigstid. Med et mere mangfoldig samfunn har også flere kommet hit etter flukt fra krigsherjede områder hvor de kanskje har med seg traumatiske opplevelser vedrørende våpen. Det å få en slik leke presentert i barnehagen kan derfor vekke traumer og underliggende psykiske utfordringer som må håndteres. Konsekvensen av denne tillatelsen kan også medføre en økning av lignende tilfeller i fremtiden og gjør det vanskelig å handle annerledes neste gang. Dersom regelen brytes en gang, kan det bli vanskeligere å opprettholde den senere.

Fra et pliktetisk perspektiv blir denne løsningen feil ettersom regelen er der, og som jeg forutsatte i innledningen har denne blitt presentert for foreldrene. Kant sier at man skal handle slik at allmenne lover kan formuleres ut ifra de praksiser som foreligger (Tholin), og i så måte vil det kunne tenkes at denne regelen må endres eller fjernes på bakgrunn av dette løsningsalternativet.

Den andre løsningen er at gutten ikke får beholde lekevåpenet og at de pliktetiske forutsetningene ivaretas. Ettersom regelen finnes vil dette kunne forsvares godt fra et etisk perspektiv dersom man kun ser pliktetikken i dette.

Konsekvensetisk vil dette også i større grad ivareta barn som har et trøblete forhold til våpen, som de nevnt over eller andre som kanskje har opplevd traumatiske ting der våpen har vært involvert. For eksempel kan dette gjøre seg gjeldende i familier som har opplevd selvmord, jaktulykker eller lignende. De negative konsekvensene av dette kan bli at den aktuelle gutten ikke har noen leke å vise frem i samlingsstund og dermed blir mindre deltakende i samtalen. Jeg har selv opplevd lignende situasjoner på jobb i barnehage der barnet har blitt tilbudt å i stedet velge seg en personlig leke fra barnehagens utvalg. Løsningen fungerer til en viss grad, men det er lett å tenke seg at de aktuelle barna hadde mere å fortelle om leken de hadde med seg hjemmefra.

Samtidig vil jeg påpeke at det også innenfor Norges landegrenser er en varierende grad av våpentilgjengelighet. For eksempel er antallet registrerte våpen i Hedmark og Oppland langt høyere enn i Østfold grunnet jakt. Barn fra førstnevnte vil derfor kunne tenkes å ha et mere naturlig forhold til synet av våpen.

I begge løsninger står pliktetikken og konsekvensetikken i delvis kontrast til hverandre. Der pliktetikken ikke tar hensyn til konsekvensene legger konsekvensetikken, eller formålsetikken, vekt på et godt resultat av løsningen. Men et godt resultat vil være forskjellig fra sted til sted og situasjon til situasjon, og for å definere dette trenger vi supplerende teorier som sier noe om konsekvensene totalt sett er gode eller dårlige (Tholin).

Begge overnevnte løsningsforslag kan legge grunnlag for diskursetiske vurderinger, der foreldre kan komme på banen i et diskusjonsforum for å være med på å nedfelle regler og retningslinjer i slike og lignende situasjoner (Tholin). I et dynamisk samfunn med økende mangfold av oppfatninger argumenterer Habermas for at diskursetikken er svært relevant (Tholin, s. 112). Det kunne derfor vært interessant og nyttig å invitere foreldrene inn i et slikt forum slik at de kan ytre sine meninger og føle at de er deltakende barnas hverdag slik rammeplanen legger til grunn for og forutsetter at det skal være. «barnehagens samfunnsmandat er, i samarbeid og forståelse med hjemmet, å ivareta barnas behov for…» (kunnskapsdepartementet, s. 7).