Før jeg nå gjør meg særdeles upopulær vil jeg si følgende.
Jeg mener, helt oppriktig, at sykepleiere med flere bør ha høyere lønn sett ut ifra utdanningsnivå og viktigheten av yrkesgruppene.
Norge burde, i offentlig sektor, ikke ha noen yrker som regnes som lavtlønnede, men verden er ikke ideell.
Flere har en lavere lønn enn fortjent, og trampeklapp fra balkongen kan ikke kompensere for det.

Men så var det dette med viktigheten da… fra flere hold blir det for øyeblikket hevdet at sykepleiere og alt annet helsepersonell har verdens viktigste jobb.
Hate to burst your bubble, men det er feil!
Det er like feil nå som når barnehageansatte hevder det rundt lønnsforhandlingene.
Jeg utdanner meg til sistnevnte og er likevel uenig i påstanden.
Etter å ha jobbet i barnehage kan jeg (subjektivt) påstå at det er den mest givende jobben jeg har hatt, men derfra til verdens viktigste er et relativt arrogant kvantesprang.
Mange vil kanskje hevde at jeg er en arrogansens forkjemper, men altså ikke på dette området.

For hvordan kan vi/de/noen definere noe som helst som verdens viktigste jobb?

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Sykepleierne hadde ikke klart seg uten butikkmedarbeiderne som igjen hadde slitt uten bønder, meierier osv.
Smitte- og sykdomsbilde i Norge hadde sett vesentlig værre ut hadde det ikke vært for renholdere og søppeltømmere.
Fraværet av politi kunne gitt grobunn for anarki.
Mangel på demokrati og våre representanter kunne ført til autokrati.
Dette er bare noen sammenhenger fra rett under hårfestet.

Og argumentene… helsepersonell utsettes nå for smitte i større grad enn alle andre.
NO SHIT, SHERLOCK!
det gjør de også resten av året, hvert år, i hele sitt yrkesaktive liv. Det var en del av valget de tok med sin utdannelse.
På samme måte som politiet risikerer, i større grad enn andre, å bli beskutt på jobb (riktignok oftest av hverandre).
Brannmenn risikerer opplagte skader og taxisjåfører ofte må håndtere fulle folk.
Jeg forstår selvsagt at dagens situasjon ikke er representativ, og at alt er litt værre for øyeblikket. Men det er ikke da det er tid for å diskutere lønnsøkninger, dobbel lønn osv.
Hvor mange kommer til å stå på balkongen sin i april 2025 å klappe for sykepleierne?
Også da vil jeg påstå at de gjør en formidabel jobb!
Hvem kommer til å stå side om side med butikkansatte på barikadene når pandemi igjen er et ord vi må google?

De som står på nå skal selvfølgelig ha godtgjørelse for overtid, beordring og “fritak” fra arbeidstidsbestemmelsene, men det må være i henhold til gjeldende avtaler.

Så vil det i etterkant være en tid for evaluering, forhandlig og forhåpentligvis lønnsøkninger i enkelte sektorer.
Når den tid kommer skal jeg støtte sykepleierne og huske tiden da de stod på som ville helvete!

Så dere har ikke verdens viktigste jobb, men det betyr ikke at dere kan unværes!
På lik linje med alle andre er dere viktige nå OG i fremtiden!

Eller tirsdag. Det er opp til hver enkelt, men for en gangs skyld skal jeg prøve å se på det berømte glasset som halvfullt!

Jeg vil anta at flere enn meg, under normale omstendigheter, synes at helgen er for kort og at mandagen kommer brått på hver eneste uke selv om enkelte vil hevde at intervallene er ganske så jevne.

Men nå har de fleste av oss, i hvertfall småbarnsforeldre, fått viljen sin… hver dag er blitt en lørdag, og ironisk nok tror jeg mange savner den ordinære mandagen med all sin mediokre prakt.
Nå skal det legges til at våre nyervervede lørdager ikke er av den helt ordinære sorten ettersom hvert eneste kulturtilbud, lekeplass, badeland med mere er stengt, men det kan kanskje sette tradisjonelle triste tirsdager litt i perspektiv.
Hos oss, som sikkert hos mange andre, ble grunnsteiner og prinsipper i oppdragerrollen satt på siste utgående Norwegianfly uten noen som helst idé om når vi ser disse igjen. Jeg tenker da på skjermtid, godteri, saft, brus og lignende.
Hos oss har kveldstv blitt utvidet til å også gjelde dagens første to til tre timer hvilket har resultert i at jeg har sett mere Peppa gris enn noe voksent menneske har godt av.
Pappan til Albert Åberg har blitt en legende og en inspirasjonskilde og når jeg legger meg om kvelden drømmer jeg om ferietur til Pontypandy.
Slike traumer ville man ikke hatt med en “vanlig” mandag.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Det skal sies at vi, i motsetning til mange, har det ganske så greit. Med begge to i turnusjobb upåvirket (så langt) av inneværende pandemi er det bare små justeringer som skal til for å få hverdagen til å gå opp. Vår eneste utfordring er å aktivere en toåring over lengre tid en normalt.
Madrasser på gulvet, nyervervet trampoline og tre ekstra porsjoner tålmodighet kommer godt med i forsøket på å ivareta normale leggerutiner.

For som alle med små barn vet… de skiller ikke på julaften, lørdag eller tirsdag.
Det er det vi voksne som gjør… og vi savner mandagen!

Gjennom jobb i barnehage, og som småbarnsfar, har jeg fått inngående kunnskap i hvordan blåse bort imaginære smerte og placeboplastring.
Jeg har gjennom førstegangstjenesten, tidligere utdannelse og noen kurs grunnleggende kunnskap om førstehjelp, HLR og manøvren til Dr. Henry H.
Men der stopper det også…

Jeg besitter kunnskap om risikoanalyse og krisehåndtering, men på pandemifronten er jeg rimelig blank.

En ting jeg har lært så langt under krisen vi nå står i er hvorfor jeg har flere kunnskapshull på overnevnte felter – jeg mangler livets harde skole!

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Fra før var jeg klar over at denne skolen tilbyr samfunnsfag, økonomistyriring, uterikspolitikk, vaksinasjonskunnskap og norsk, men at de også gir grundig opplæring i virologi, samfunnssikkerhet- og beredskap og pandemiforskning var nytt for meg. Hvor kan jeg søke?

Kommentarfeltene har så mange selvutnevnte eksperter at både Dunning og Kruger kan hvile fredfullt i all overskuelig fremtid, og jeg sitter igjen med en usikkerhet vedrørende om jeg skal le eller gråte.
Det virker som alle som har satt sine ben på et sykehus eller lignende nå plutselig vet hvordan helsevesenet best skal effektiviseres i tråd med den potensielt katastrofale situasjonen vi står overfor.
Hva er det som gir Ola dunk en slik overdreven tiltro til sin egen kunnskap?
“Hvis vi bare gjør sånn, så…”

Det er liten tvil om at det har blitt, og kommer til å bli, gjort feil i denne situasjonen som er alt annet enn ordinær, men det er ikke til å komme utenom.
Jeg har ingen løsninger selv om jeg har meninger, men jeg er uendelig glad for at jeg ikke sitter med ansvaret.
Og jeg stoler på at de som faktisk har kunnskap på området gjør så godt de kan!

Samtidig priser jeg meg lykkelig for at kommentarmafiaen IKKE styrer mere enn sitt eget tastatur – jeg lurer faktisk på om til og med det er for mye!