Eller tirsdag. Det er opp til hver enkelt, men for en gangs skyld skal jeg prøve å se på det berømte glasset som halvfullt!
Jeg vil anta at flere enn meg, under normale omstendigheter, synes at helgen er for kort og at mandagen kommer brått på hver eneste uke selv om enkelte vil hevde at intervallene er ganske så jevne.
Men nå har de fleste av oss, i hvertfall småbarnsforeldre, fått viljen sin… hver dag er blitt en lørdag, og ironisk nok tror jeg mange savner den ordinære mandagen med all sin mediokre prakt.
Nå skal det legges til at våre nyervervede lørdager ikke er av den helt ordinære sorten ettersom hvert eneste kulturtilbud, lekeplass, badeland med mere er stengt, men det kan kanskje sette tradisjonelle triste tirsdager litt i perspektiv.
Hos oss, som sikkert hos mange andre, ble grunnsteiner og prinsipper i oppdragerrollen satt på siste utgående Norwegianfly uten noen som helst idé om når vi ser disse igjen. Jeg tenker da på skjermtid, godteri, saft, brus og lignende.
Hos oss har kveldstv blitt utvidet til å også gjelde dagens første to til tre timer hvilket har resultert i at jeg har sett mere Peppa gris enn noe voksent menneske har godt av.
Pappan til Albert Åberg har blitt en legende og en inspirasjonskilde og når jeg legger meg om kvelden drømmer jeg om ferietur til Pontypandy.
Slike traumer ville man ikke hatt med en “vanlig” mandag.
Det skal sies at vi, i motsetning til mange, har det ganske så greit. Med begge to i turnusjobb upåvirket (så langt) av inneværende pandemi er det bare små justeringer som skal til for å få hverdagen til å gå opp. Vår eneste utfordring er å aktivere en toåring over lengre tid en normalt.
Madrasser på gulvet, nyervervet trampoline og tre ekstra porsjoner tålmodighet kommer godt med i forsøket på å ivareta normale leggerutiner.
For som alle med små barn vet… de skiller ikke på julaften, lørdag eller tirsdag.
Det er det vi voksne som gjør… og vi savner mandagen!
