Barnehage.no

Som tidligere ansatt i barnehage, og fremtidig barmehagelærer følger jeg selvfølgelig barnehage.no på facebook. Tidligere var det utelukkende for å få inspirasjon, nye idéer, andre innfallsvinkler og høre andres erfaringer.

Men i det siste har det skiftet over til en følelse av forpliktelse. De interessante artiklene dukker opp med stadig større mellomrom, og hele siden har endret seg til en slags klagemur. Et hav av negativitet vedrørende pandemiproblematikk, bemanningsutfordringer, manglende tid til planlegging og en plattform der miserabeliteten kan blomstre fritt. Er vi som gruppe så skjøre at alt er negativt? Jeg har vært vitne til mange av utfordringene som beskrives, men graden av elendighet kjenner jeg meg ikke igjen i hverken gjennom tidligere erfaring eller praksisperioder.

La oss starte med bemanning og korona noe jeg tror har vært en utfordring i alle bransjer og på de fleste arbeidsplasser. I min jobb som vekter fikk vi på toppen av en pandemi tidenes lengste streik og jeg VET at utfordringene stod i kø. Men du fant ikke en egen klagemur i den skalaen uansett. Det handler også til en viss grad om hva man viser utad, ovenfor foreldre, fremtidige ansatte osv. Meg bekjent det ikke en lukket gruppe, og med et sterkt ønske om rekruttering er det ikke akkueat for god reklame å regne.

Og planlegging/plantid… ironien er at dersom enkelte hadde brukt halvparten av tiden de bruker på å klage over mangelen på muligheten til å faktisk planlegge, hadde de ikke hatt noe å klage på. Nylig så jeg også en som klaget på at rammeplanen er for omfattende. Ja, hvis man ser på hvert enkelt punkt isolert og skal lagge et spesifikt opplegg for hvert område kan den fremstå som grandios. Men hvem er tjent med det? Gå en tur rett utenfor porten, plukk natutmaterialer, tell gjenstander og se på former (noe forenklet). I nevnte tilfelle har man dekket inn helse, bevegelse, nærmiljø, matematikk og geometri i løpet av en tur. Hvis de samlede materialene brukes i fremtidige prosjekter dekker man inn bærekraft, kunst og kreativitet. Ved å hele tiden føre samtaler med barna dekker man grunnleggende språkutvikling, og demokratiforståelsen som innebærer retten til å ytre seg, og bli hørt blir underliggende faktorer – noe de må være! Man former ikke demokratiske borgere av å fokusere på det i 14 dager. Demokrati, og herunder mangfold, er noe som gjennomsyrer hele dagen, hver dag og det MÅ, slik jeg ser det, gjenspeiles i barnehagedagen.

Over har jeg laget en overordnet plan for minimum to aktiviteter, og det tok meg ti minutter. Så må selvfølgelig flere detaljer på plass, men dere forstår poenget.

Samtidig er jeg helt enig i at grunnbemanningen i barnehagesektoren er for lav, men det er den også flere steder. Det er naturlig at alle meler sin egen kake, og slik skal det også til en viss grad være, men alt fokuset kan ikke være negativt! For en slik nedadgående spiral der alle backer hverandres påstander om krisetilstander skaper bare økt misnøye, større belastning, høyere sykefravær – noe som igjen genererer større bemanningsutfordringer, mindre plantid og økende misnøye!