Paradise Hotel Stortinget!

For å gjøre Johan Goldens ord til mine; "nå begynner det å bli skikkelig gøy"!

Helt siden 2005 har jeg annenhvert år, uten unntak, gjort det jeg anser som en borgerplikt. Nemlig slept meg opp av sofaen, inn i en møllspist gymsal på en snart nedlagt skole og puttet en papirlapp i postkassen.
Dette har jeg gjort, naivt vil mange påstå, i den tro om at Stortinget og regjeringen faktisk har et fokus på å forvalte Norge AS på en best mulig måte.
Det som i retrospekt viser seg er at jeg har deltatt i å stemme inn 169 representanter som kun meler sin egen kake!
Vi har klart å velge inn 169 mennesker som er villige til å selge bestemor, sjelen, alle etiske perspektiver og utvalgte kroppsdeler for å bli sittende i maktpossisjon.

Altså vi har uvitende meldt på 169 menn og kvinner i et slags reality hybrid.
Paradise møter "skal vi danse" osv osv…
Det hele kulminerer i en slags fire år lang komedie – tragikomisk er jo tross alt en form for komikk det også!

Det drives dobbeltspill over en lav sko, allianser formes og dolking i ryggen er en daglig syssel.
Erna har for eksempel glemt at flertallet i hennes eget parti stemte mot en endring av abortloven. Som om ikke det er nok er ikke en gang hun selv sikker på hvilken hatt hun har på seg, og fra talerstolen har hun en karakterliste selv Robert Stoltenberg ville misunnet!
Statsminister, høyres leder, høyrepolitiker, kvinne, menneske, representant for rasen homo sapiens… hvem faen vet! Det hele ligner mistenkelig på en farse!

Ap har med unntak av enkelte blaff inntatt samme rolle som Christer Falcks finalemotstander i første utgave av Robinson, altså sitte helt stille i båten i håp om å bli glemt!

Possisjonen som justisminister kan sammenlignes med førstekjempe i Farmen, og skulle rollen bli din er det klart at du snart skal ut!

Utover alt dette er det krangling og sutring over to flasker vin.
"Familiepartiet" KrF har fått gjennomslag for en økning av barnetrygden på 83 kroner per måned, samt en merking av polvarer som i beste fall kan kalles dårlig symbolpolitikk!
Alle VET at man ikke skal kjøre i fylla, og jeg tviler på at en advarsel på vinflaska vil medføre dramatisk reduksjon av slike tilfeller.

De hemmelige møtene er omtrent like hemmelige som møtene i paradise… det er da for faen ikke hemmelig når du har med deg VG eller et kamerateam på slep!

For å toppe dette realitykonseptet har de begynt å sende inn tidligere utstemte deltakere for å skape litt ekstra furore (les Carl I. Hagen).

Og så må vi jo ikke glemme at Hallgeir Kvadsheim i neste episode av luksusfellen kanskje bør sendes til løvebakken for å rydde opp.
Tenk den plakaten a?!
30000 på feste per person og en garasje til noen mrd!
Med slike summer må det være litt å spare!
Kanskje Hallgeir også kan komme med noen tips i fobindelse med utfylling av reiseregninger hos partiet som mener at alle kriminelle bør straffes hardere?!

Samtidig oppfører visst alle politikere seg som hormonelle tenåringer, og hadde det ikke vært for Giske, Leirstein, Skei Grande og Tonning Riise hadde #metoo ikke hatt noen saker i Norge!

Jeg kommer også ved neste valg til å gjøre min samfunnsplikt, og oppfordrer alle til å gjøre det samme!
Men kanskje vi bør bli flinkere til å gi personstemmer så vi får skiftet ut grunnstammen i det narsisistiske grumset som styrer for øyeblikket!

Heldigvis er det et lyspunkt – fire FrP representanter har hatt det jævli gøy for mine skattepenger i 2018!

Hva med en ordning ala Idol, der alle kan stemme per SMS?!
Det koster en femmer, gir staten ekstra inntekt og den med færrest stemmer blir sendt hjem hver fredag!

#politikk #reality #paradisehotel #farmen #luksusfellen #høyre #arbeiderpartiet #fremskrittspartiet #økonomi #skatt

Alle vet at kjøtt er best!

Det har nok ikke skjedd plutselig, men heller gradvis.
Allikevel virker det som om det er en enorm økning i antall veganere og vegetarianere der ute.
Jeg skal faktisk ikke legge meg borti valget de det gjelder har tatt.
På lik linje med mye annet i livet er dette noe man selv bør få lov til å velge.

Men som med alle andre valg i livet finnes det de som føler at de skal ta valget på vegne av alle, komme med oppfordringer og fasit!

For noe dager siden leste jeg et innlegg av Sophie Elise (det hender irritasjon må oppsøkes) der hun skrev at hun skulle begynne å leve grønnere.
Hatten av for at hun, med sin “makt”, tar til ordet for å redde miljøet!
Jeg skal hoppe glatt over hennes uttalelse om at hun skulle slutte å fly, men ikke når det var nødvendig. Som for eksempel på den kommende bokturnéen hennes 🤔

Men så kom hun til punktet hvor hun ikke kom på EN god grunn til å ikke spise plantebassert, altså vegansk!

Jeg tenkte i all ydmykhet (som jeg er kjent for) å påpeke noen grunner!

Først og fremst vil det å kutte ut kjøtt, melk, egg og så videre resultere i at man går glipp av en del ting som kroppen faktisk trenger;
Protein, kalsium, vitamin B6, B12 og jern for å nevne noen.
Jeg forstår selvfølgelig at disse også kan inntas i andre former, men det krever altså en del kunnskap for å leve av selvdøde gulrøtter og nedfallsfrukt!

Fredag kveld, kort tid etter at innlegget var lest kom jeg over enda et punkt der jeg satt med kjeften full av biff; kjøtt er digg! Faktisk er det best, noe til og med vegetarforeningen og matprodusenter generelt innrømmer… det er bare å se de siste årenes produktutvikling!
Jeg kan verdsette en god vegetarisk rett… sikker også vegansk, men da må det være det det er. Ikke prøve å være noe annet!

Meg bekjent startet det med vegetarburger som de tvang oss til å lage på skolekjøkkenet. Det kan ikke kalles burger når det består av revet gulrot.
Vegetarpizza kan være godt, men vegansk begynner å bli trist!

Tofu er satans verk, og de som hevder at det er digg juger!

Laksepølsene, som da hverken er laks eller pølse avgikk heldigvis med døden relativt kjapt!

Dersom du slår opp i synonymordboka på bacon tror jeg faktisk det står "gris". Ikke laks eller kalkun… og definitivt ikke skivet skogsopp!

Innrømmelsen av at de ikke har noe mere å komme med oppdaget jeg for en tid tilbake på kiwi.

Hvilken brilliant person kom opp med et så motbydelig produkt?
Ingen kommer noen gang til å høre setningen; "skulle det vært noe mousserende nedfallsdruer og russisk vegiar"?

#vegetar #vegansk #mat #vegiar #tofu #laksepølse

Min rareste seksuelle opplevelse…

… er noe jeg aldri noensinne kommer til å dele her!

Overskriften er i all hovedsak formulert for å teste en teori, og kanskje bekrefte den!

I all hovedsak er dette innlegget en videreføring av gårsdagens som dere kan lese her.

For de av dere som har lest mine innlegg er det ikke en hemmelighet at jeg anser deler av samfunnet for å være i bratt nedoverbakke på en sykkel uten bremser!
Jeg vil påstå at dette blant annet skyldes at vi driver en verdensomspennende pissekonkurranse i populæritet!
Vellykkethet måles i antall facebookvenner, likes, følgere på instagram, re-posts på twitter, sidevisninger på bloggen og så videre.
Det spiller ingen rolle om vennene er svært perifere eller om bloggen er totalt uten substans – vi higer etter anerkjennelse fra alle.
Facebook har til og med lagt til rette for at vi kan dele hvilken sinnsstemning vi for øyeblikket befinner oss i.
Og sorry for å si det; det finnes ikke 700 mennesker på denne planeten som bryr seg om du er trist og at "det er i motbakke det går oppover"!
Når noen så spørr hva som er galt, vil man ikke prate om det 🤔 Altså fisker man etter sympati for praktisk talt ingenting!

Alt dette hadde egentlig vært greit, dersom det ble forbeholdt den private sfære!
Men så heldige er vi ikke…
Den fjerde statsmakt bedriver et klikkhoreri som rosabloggerne ville vært stolte av, der overskriften har nada med innholdet å gjøre!
Innholdet er også ofte totalt uten substans og nyhetsverdi… men det er da ikke relevant når “journalistens” populæritet kan måles i antall klikk?!
Størst spalteplass vies til de med minst å si – at “what’s-her-face” fra crap-tv har fått mere plast i kroppen er da faen ikke nyheter!
Men sånn har det altså blitt. Sophie Elises privatliv er mere interessant enn vaøget i USA. Skremmende!!!

Jeg vil tro at det en gang i tiden var slik at man hadde en mening, dannet et politisk parti for så å fremme disse meningene. Men slik er det ikke lenger.
Nå har man et parti, inngår noen kompromisser, svelger noen (1000) kameler, hører på opposisjonen, låner litt idéer og vipps… et parti som vingler fra en kant til den andre og er villige til å selge sjelen til høystbydene så lenge det medfølger makt og possisjon!

Her i landet ser vi H som ligner mere og mere på AP, og visa versa. Et liberalisert FrP som gjør hva som helst for å sitte ved roret.
V som før valget sa at "en stemme til oss er en stemme mot FrP".
KrF som nå plutselig er villige til å forkaste all humanitær politikk for en fot innafor.
Rødt og SV som kaster ut et forslag om lønnskutt på Stortinget vel vitende om at det aldri noensinne vil bli stemt gjennom!

Alt i populæritetens ånd, som jo er forståelig når det kommer til politikk. De er jo avhengige av stemmer… men det har gått så langt at ingen lenger mener noe. Og de mener i hvertfall ikke det samme som forrige uke.

På toppen av det hele har vi klart å gi noen av de minst intelligente individene på planeten økt følelse av viktighet – influensere!
Jeg skal annerkjenne at de kan mere om meg (og de fleste) om sminke og mote, men ærlig talt!
Når ble moteeksperter grunnpilarer i samfunnet?
Jeg sier ikke at alle er like ille, for det er helt klart noen som er rævvere (et "ord" jeg prøver å ta i bruk) enn andre… men kom igjen a?!

Kan vi ikke prøve å ta tilbake lykken?
Forvandle den tilbake til en indre greie.
Kanskje det på sikt vil redusere antallet depresjoner, bruken av medisiner og stressnivået i samfunnet… hvem vet?

#klikk #populæritet #influensere #politikk #journalist #media #skjerpings

Det nye “Flat earth society”!

Jeg tenker ikke på gærningene som av en eller annen idiotisk grunn mener at jordas kuleform er en form for konspirasjonsteori.
Jeg tenker på den nye trenden – å legge seg flat!

Jeg innser at enkelte av mine innlegg kan provosere, irritere og vekke harme hos enkelte!
Men hva så?
Det er mine meninger som jeg, innenfor lovens rammer, står fritt til å ytre!

Jeg kan nok i mange tilfeller fremstå som relativt bastant og urokkelig, noe som også kanskje er tilfellet.
Men jeg er åpen for motargumenter, elsker diskusjoner og er ikke fremmed for å endre mening ved tilfang av ny kunnskap!

Det som dog aldri kommer til å skje – jeg kommer aldri til å legge meg flat bassert på mine meninger!
Ved rene, og påviste, faktafeil kan jeg derimot innrømme feil.

Men jeg er så lei av politikere og andre offentlige personer som absolutt skal snu etter en hver form for kritikk.
Når ble meninger så farlig?
Hvorfor frykter vi uenighet?

Det har blitt så viktig for oss å bli en unison gjeng at debatter i all hovedsak har begynt å handle om personangrep og drittslenging!
Alle er redde for å krenke, bli misforstått eller si noe som av noen kan oppfattes litt utenfor de snevre grensene av politisk korrekthet!
Hele samfunnet går rundt på tå i frykt  for å berøre noen andres tær, og på den måten påføre noen slags form for mental smerte!

Og jo mere dette "bukke og skrape" infernoet praktiseres, jo høyere blir terskelen for å si sin mening.

Personlig er jeg "pro choice" fremfor "pro life", noe som medfører at jeg mener abortlovens §2c bør, og skal, bestå!
Enkelte kan godt mene at dette er forkastelig, men det kommer ikke til å hindre meg fra å ytre det med hevet hode!
Jeg har ikke påstått at vordende foreldre som får påvist feil hos fosteret bør, skal eller må avbryte svangerskapet – alt jeg mener er at det bør være deres valg!
Det er ikke en gang slik at jeg vet om jeg ville tatt det valget selv – men valget bør bestå!
I gårsdagens VG argumenterer Karethe Hoft Solstad bedre for mitt syn enn jeg noengang hadde klart, og det er absolutt verdt å lese!

På samme måte er det ikke lenger mulig å ha en sunn debatt vedrørende innvandring, da tilhengerne (i mangel av et bedre ord) blir stemplet som naive kommunister, mens skeptikerne omtrent representerer siste rest av NS.

Hvordan skal vi klare å komme frem til fornuftige løsninger når alt vi gjør er å kritisere meningsmotstandere for deres meninger?

Hvordan skal vi debattere når vi hele tiden skal legge oss flate?

#ytring #ytringsfrihet #abort #innvandring #politiskkorrekt #vg #leggesegflat

Sentimentalitet som hindring!

Det vil kanskje ikke overraske veldig mange når jeg påstår at jeg ikke er en spesielt nostalgisk person.
Selv om kona påstår, sansynligvis med rette, at jeg er mere følsom enn jeg gir uttrykk for, er jeg ikke spesielt sentimental av meg!

Jeg eier for eksempel ingenting jeg ikke kunne levd uten på grunn av affeksjonsverdi!

Man kan for så vidt mene hva man vil om det, men når denne sentimentaliteten hindrer samfunnets fremgang vil jeg påstå at det er et større problem enn mine emosjonelle "mangler"!

For de fleste som skriker høyest i slike tilfeller utviser samtidig en navlebeskuing som står til gull!

-"Vi vil ha flyplass nærme, men JEG skal ikke berøres av støy".
-"Togtilbudet må bli bedre, men det skal helst ta mindre plass".
"P-plassen MÅ bli større, men kan dere innkorporere det treet i asfaltjungelen?".

Nå i det siste har dette nådd min hjemby med full storm.
Meg bekjent har det lenge vært bestemt at Østfoldbanen skal utvides.
Det virker allikevel som om jeg er den eneste som skjønte at det kom til å føre med seg endringer i bybildet.
Nå skal nemlig en hel bydel rives, og sentimentalt oppkast spres i en enorm hastighet.
"En skam for Moss kommune", "mine barndomsminner blir borte", "trist at et så flott område blir borte".

Er det en skam å bo i en kommune som ønsker at samfunnet skal bevege seg fremover? Som satser på tog (miljøvenlig)? I såfall må noen som kan argumentere sak komme på banen, for jeg forstår ikke hvordan det ikke veier tyngst.

Og hvordan kan et minne bli borte ved at barndomshjemmet rives? Minner er da vel meg bekjent noe som sitter i nettopp “minnet”! Tar jeg feil?

Og denne flotte bydelen da… nærmeste nabo til den eksisterende togstasjonen og kontainerhavna.
Maaange av husene er så falleferdige at det er et mirakel at en flau bris ikke allerede har flatet ut hele området!
Jeg har de siste månedene vært inne i flere av disse "flotte" boligene, og kan med hånden på hjertet si at jeg ikke ville bodd der som siste utvei engang!

Jeg stemmer for fremgang og gleder meg til å se resultatet en gang i fremtiden!

#moss #kommune #sentimental #følelser #minner #progresjon #fremgang #byutvikling