Typisk norsk å være… god?

Vi står nå, enten vi innser det eller ikke, i en krisesituasjon preget av mye usikkerhet.

Tiltakene som er iverksatt er på mange måter svært inngripende, men vi må nok la ettertiden evaluere om de var nødvendige eller overdrevne.
Uansett, tenker i hvertfall jeg, at “føre var”-prinsippet er fornuftig i en slik situasjon.

Samtidig gir nåværende situasjon oss en gylden mulighet til å skille klinten fra hveten, og Erlend Osnes forslag om karmakonto bør kanskje seriøst vurderes.

For det er liten tvil om at den nåværende pandemien får frem det beste i folk; reduserte leiepriser, handling for naboer i karantene osv.
Men det får faen meg også frem det værste i sutrete, egoistiske nordmenn som aksepterer krisen vi står i så lenge det ikke påvirker deres liv direkte.

-For det er klart vi skal på pub og få oss en utepils… det er jo fint vær!

-Vi må jo få dra på hytta i påsken. Kommunen har jo tross alt godkjent bygging av hytter og må derfor ha beredskap god nok for en pandemi av uante dimensjoner(?!)!

Først meg selv, så meg selv og så min neste… hvis det kan tjene til MITT eget beste?

Hva er det med ordene krise, pandemi og kollektivt smittevern folk ikke forstår?

Den siste uken har det florert med morsomme videoer, memes o.l. om det å ha barn hjemme. De startet allerede forrige lørdag etter EN dag med stengte skoler/barnehager.
Jeg ler selvsagt av de, men kjenner samtidig at jeg blir litt provosert fordi det bak en hver vellykket spøk ligger et snev av alvor.
Hvis du er dritt lei av å ha barn hjemme etter 24 timer burde du kanskje ikke hatt dem i utgangspunktet, og du bør seriøst revurdere eventuelle planer om å sette flere til verden!

Jeg har vært hjemme med min toåring i over en uke, og selvsagt krever det mere av meg/oss enn normalt, men det er ingenting med nåværende situasjonen som er normalt.
Ja, jeg er ekstra sliten om kveldene, må strekke meg ekstra langt på dagtid og kverne hodet for nye kreative måter å fylle dagen. Men det er det en krise krever… den krever at man strekker seg litt lenger, yter litt ekstra, ofrer noe av det normale og finner alternative løsninger!

Så tenk på andre, men fokuser på deg selv.
Det er en krevende situasjon vi står i, men hovedfokuset bør være på hva DU kan gjøre for å redusere krisen både i omfang og tid!

Hyttefolket i korona”krise”!

Jeg har venner og bekjente som i disse dager argumenterer mot forbudet mot hytteturer. Sakene argumenteres i hovedsak prinsipielt, og jeg skal ikke begi meg ut på det ettersom jeg ikke kjenner paragrafen i grunnloven som verner retten til bruk av fritidseiendom.
Ei heller tror jeg menneskerettkonvensjonen sier noe om dette.

Det jeg derimot føler meg berettighet til å si noe om er argumentene som har dukket opp i en rekke medier og på så og si alle sosiale plattformer jeg deltar; “voksne, oppegående mennesker bør kunne ta avgjørelsen selv”!
I en ideell verden er jeg helt enig, men desverre er vi milevis unna en slik.
Det var da voksne mennesker som hamstret dasspapir for en luftveissykdom forrige uke. Voksne mennesker som tømte butikker for balsam, åpenbart i frykt for å bli innesperret med litt tørr lugg.

Man kan kanskje videre argumentere med at hytteeierne i hovedsak tilhører en egen sosioøkonomisk gruppe og ofte har høyere utdanning enn de overnevnte.
Men det er heller ikke nødvendigvis tilfellet.
For noen år siden kunne man i budstikka lese om mannen som pga ødeleggelser ville forby skistaver og barn i skiløypa, da dette ødela hans treningsgrunnlag før birken.

Jeg byttet for en tid tilbake låsesylinder på kontoret til en med mer enn tre års utdanning.
Vedkommende hadde bedt om smekklås, men jeg måtte bytte tilbake da det viste seg at døra nå måtte låses opp hver gang det banket på – no shit!

Røde kors har allerede mottatt flere direkte henvendelser fra hyttefolk som må hjelpes ned pga sykdom. Prosentvis vil jeg tro dette representerer mindretallet, men totalt sett har hyttefolket vist at evnen til å vurdere selv ikke er til stede.

Så hvordan skal vi imøtekomme kravene om å muliggjøre en hyttepåske? Bortskjemte nordmenn har som vanlig et navlebeskuende svar; regjeringen må gi økte midler til hyttekommunene slik at beredskapen samsvarer det økte innbyggertallet i sesongen.
Hva faen?!
Bedrifter går dukken, folk permitteres, den norske krona går i dass og folk mener ærlig talt at en krisepakke bør gis for at folk skal kunne spise kvikklunsj og appelsin i hytteveggen?!

Personlig mener jeg alle som ønsker burde få dra på hytta, men samtidig underskrive et papir der de frasier seg alle goder i det norske samfunnet.

Samfunnet beveger seg fremover i tempoet til de tregeste, og akkurat nå er hyttefolket blant bremsene!

Folkeopprøret mot folkeopprør!

Nei, jeg skal ikke starte en facebookgruppe. Ei heller arrangere demoer foran stortinget der hver eneste uutdannede og kumnskapsløse stemme skal høres. Dette er et opprør i det stille, ettersom alle slike folkeopprør for meg fremstår som et bevis på at “Dunning-Kruger”-effekten er et reelt problem.

Grunnidéen i overnevnte er som følger; jo mindre kompetanse, jo mere “ekspertise” og påfølgende behov for å ytre denne.
Morsom lesning som jeg anbefaler på det sterkeste.

Jeg ble for en tid tilbake vervet til gruppen “folkeopprøret mot folkeopprøret mot klimahysteriet”.
Jeg godtok invitasjonen og var medlem i ca en time inntil jeg innså at den samme ignoransenrådet der som i gruppen den ønsket å motsi, “folkeopprøret mot klimahysteri”.
Førstnevnte har i skricende stund 141000 medlemmer, sistnevnte 169000 og de kjører en hel “hvem har størst kuk konkuranse (bare at medlemstall).
Altså finnes det 169000 mennesker i dette landet som vet bedre enn forskere på området, og 141000 som vet bedre enn de som vet bedre enn forskerne.

Og ja, jeg vet at det finnes forskere som mener klimahysteriet er unødvendig, men der er relativt i undertall!

Jeg er ingen klimafornekter, ei heller kan jeg skryte på meg å være en klimaforkjemper; jeg spiser kjøtt, kjører bensinbil og bruker strøm som gjennomsnittet. Men jeg kildesorterer, kjører kollektivt og bruker apostelens hester når jeg kan.

Men kan vi ikke være litt ærlige her nå? Stikke fingeren i jorda?

Vi lo oss alle skalla da Eli Hagen utalte, “hvis ikke jeg hadde kjøpt den hadde noen andre gjort det”, om pels!
Men vi gjør jo faen meg det samme nå. Hvorfor skal vi slutte og forurense når kina…?
Hva kan vi i lille Norge gjøre?
ER DERE SERIØSE?

I såfall må relativt mange ta seg sammen noe kraftig (mere fargerikt språk demrer her, men jeg skal la det være i disse koronatider).

Det hevdes fra relativt anerkjente hold at klimaendringene vi opplever er et naturlig fenomen som inntreffer med regelmessige intervaller grunnet nærhet til solen osv.
Men uansett… kan vi enes om en ting?
Menneskehetens inntog, og vekst, har på ingen måte påvirket klimaet i positiv retning. Våre utslipp og vår neglekt har, om ikke negative, heller ikke noen fordelaktige ringvirkninger!
Uansett, klimafornekter eller ikke, må de fleste forstå at Tellus har begrensede ressurser og at en stadig økende populasjon ikke er bærekraftig på sikt.

Hvis det finnes noen lesere som ikke har fått det med seg vil jeg poengtere at jeg fortsatt ikke har argumentert på miljømessige (forskningsbaserte) forhold. Det har jeg nemlig, på lik linje med majoriteten ingen forutsetninger for å gjøre. Jeg er en barnehagelærerstudent med interesse for filosofi.

Men til alle selvutnevnte eksperter der ute er det bare en ting å si – HYSJ!!