Vi står nå, enten vi innser det eller ikke, i en krisesituasjon preget av mye usikkerhet.
Tiltakene som er iverksatt er på mange måter svært inngripende, men vi må nok la ettertiden evaluere om de var nødvendige eller overdrevne.
Uansett, tenker i hvertfall jeg, at “føre var”-prinsippet er fornuftig i en slik situasjon.
Samtidig gir nåværende situasjon oss en gylden mulighet til å skille klinten fra hveten, og Erlend Osnes forslag om karmakonto bør kanskje seriøst vurderes.
For det er liten tvil om at den nåværende pandemien får frem det beste i folk; reduserte leiepriser, handling for naboer i karantene osv.
Men det får faen meg også frem det værste i sutrete, egoistiske nordmenn som aksepterer krisen vi står i så lenge det ikke påvirker deres liv direkte.
-For det er klart vi skal på pub og få oss en utepils… det er jo fint vær!
-Vi må jo få dra på hytta i påsken. Kommunen har jo tross alt godkjent bygging av hytter og må derfor ha beredskap god nok for en pandemi av uante dimensjoner(?!)!
Først meg selv, så meg selv og så min neste… hvis det kan tjene til MITT eget beste?
Hva er det med ordene krise, pandemi og kollektivt smittevern folk ikke forstår?
Den siste uken har det florert med morsomme videoer, memes o.l. om det å ha barn hjemme. De startet allerede forrige lørdag etter EN dag med stengte skoler/barnehager.
Jeg ler selvsagt av de, men kjenner samtidig at jeg blir litt provosert fordi det bak en hver vellykket spøk ligger et snev av alvor.
Hvis du er dritt lei av å ha barn hjemme etter 24 timer burde du kanskje ikke hatt dem i utgangspunktet, og du bør seriøst revurdere eventuelle planer om å sette flere til verden!
Jeg har vært hjemme med min toåring i over en uke, og selvsagt krever det mere av meg/oss enn normalt, men det er ingenting med nåværende situasjonen som er normalt.
Ja, jeg er ekstra sliten om kveldene, må strekke meg ekstra langt på dagtid og kverne hodet for nye kreative måter å fylle dagen. Men det er det en krise krever… den krever at man strekker seg litt lenger, yter litt ekstra, ofrer noe av det normale og finner alternative løsninger!
Så tenk på andre, men fokuser på deg selv.
Det er en krevende situasjon vi står i, men hovedfokuset bør være på hva DU kan gjøre for å redusere krisen både i omfang og tid!