Ja til et “sorteringssamfunn”!

Jeg vil anta at enkelte blir dypt krenket av overskriften, og jeg må innrømme at det er litt av poenget.
Forsøk likevel å fullfør innlegget før dere går totalt amokk.

Jeg har tidligere, flere ganger, skrevet at jeg er en pragmatiker. Så også i tilfelle som omhandler selektiv abort (også et tema jeg har vært innom).

Med horeriet som nå foregår på Stortinget, der KrF desperat forsøker å klamre seg fast i det tynneste halmstrået i verdenshistorien har debatten rundt abort blusset opp igjen – spesielt §2c!

Og det oser desperasjon av flere partier.
Erna vil reforhandle paragrafen som flertallet i hennes eget parti stemte for å beholde.

Uansett har det i kjølvannet av denne debatten dukket opp, som så mange ganger før, filmer og innslag på facebook og overalt ellers.
Innslag der mennesker med Downs syndrom snakker om at vi velger bort dem, at de er motstandere av et sorteringssamfunn og at de er velfungerende.
Sistnevnte er umulig å argumentere mot, da deres tilstedeværelse i debatten beviser nettopp dette!

Men det handler ikke om å velge bort disse.
Som Darwinist sitter ikke jeg og ser på Tangerudbakken og tenker at vi skal "kvitte" oss med disse.
Det det handler om er å, som forelder, kunne velge bort en genfeil. Og siste stavelse i det ordet burde gjøre det opplagt hvorfor!
Mange bruker ord som berikelse om disse menneskene, og jeg sier meg ikke utelukkende uenig!

Men hva med alle som ikke deltar i debatten?
De som ikke har spilt hovedrollen i en kinofilm?
Som ikke er med i et populært tv-show?

Hva med de som på grunn av foreldrenes mangel på valg blir født med flere tilleggsdiagnoser, og av den grunn er pleietrengende resten av livet?

Hva er egentlig feil med å "sortere" bort genetiske feil… eller feil generelt?

Hele abortdebatten er for meg et spørsmål om når det er etisk forsvalig å utføre et slikt inngrep.
Det handler ikke om hvorfor – hvorfor er i disse tilfellene helt irrelevant!

Endelig er jeg en av dere!

Forrige uke tok vi endelig skrittet og byttet ut vår trofaste "el-ferrari".
Den ble kjøpt som en bybil i Oslo og fungerte utmerket til det formålet, selv om det kan sies at det var noe ubekvemt å reise hjem til jul uten varmeapparat.
Men det finnes jo tross alt ikke dårlig vær…
Så flyttet vi ut av storbyen, og et snaut halvår senere var to blitt til tre.
At bilen i det hele tatt hadde fester til barnesete er jo bra, og selvom det har vært trangt har det på et vis fungert. Men på et tidspunkt blir man lei av å spille tetris hver gang man skal hjem fra butikken… med egg individuelt pakket i bobleplast i alle bilens koppholdere, mens poden ser ut som han er i ferd med å åpne grønnsaksbod – tiden var moden for noe større!

Denne gangen gikk vi for fossilt brennstoff, slik at vi til vinteren skal slippe bobledress i frykt for å ikke nå frem til destinasjonen.
Og vi kan i grunn ikke påberope oss at vi hadde elbil grunnet et brennende miljøengasjement. Gratis parkering, fri bompassering og kostnadsfritt “drivstoff” er desverre historie… men heldigvis finnes det en oppside!

JEG ER ENDELIG EN AV DERE!!!!

Dere som med kjeften full av pølse til 350 kroner kiloen, veivende med en brus til 60 kroner literen skjeller ut tenåringen bak kassa på Shell fordi bensinen er dyr – for stakkaren på 18 år som går siste året på videregående er helt klart ansvarlig for avgiftspolitikken Norge fører!
Og ja, jeg snakker av førstehånds erfaring!

Endelig er jeg en av dere som kjører den tre kilometer lange, og snirklete, omveien om Son for å slippe bomstasjonen utenfor Moss mens jeg banner over det hullet i veien som enda ikke er fikset!

Endelig kan jeg si til alle som kjører elbil; "vet du hvor mye utslipp produksjonen av det batteriet medfører?"!

Endelig er jeg en del av bensinklubben… fy faen, dette skal bli gøy!

#bensin #avgift #elbil #shell #endelig