… viktig, men ikke minst også i vinden om dagen! Både tegneserier og julekalendere skal fortelle oss hva som er mangfold, hva som er innafor og hva som tydeligvis er grove overtramp.

Dette er et innlegg jeg har tenkt på lenge, og før jeg går virkelig i gang vil jeg påpeke én viktig ting; dette er ikke sutring fra en hvit mann 33 om at jeg ikke blir hørt eller ivaretatt. Jeg er priviligert og meget klar over det. Jeg blir vurdert ut i fra mine ferdigheter, ikke ordlyden i navnet mitt. Men likevel… også jeg er en del av mangfoldet i samfunnet!

I stedet for å si vi, skal jeg denne gangen si en del. En del nordmenn (les etniske nordmenn) har en tendens til å skifte et kulturfokus ettersom det passer i tiden. I julen er vi kristne, mens vi resten av året lever i et sekulært samfunn. “Ikke kom å si noe stygt om julen, men det er min rett å karikere profeten”. Vi ønsker at alle lærer og innretter seg etter vår kultur her hjemme, mens vi på ferie i Spania helst skulle sett at de snakket litt bedre engelsk. Det fremstår som en generell oppfatning at vår kultur er overlegen alle andre og at vi glemmer det faktum at hverken pizza, taco eller tapas er urnorsk. Hvert år drar tusenvis av nordmenn ut i den vide verden for å lære bort skandinavisk drikkekultur, og jeg antar det finnes én og annen franskmann som syns konseptet er meget merkelig! Barn som tegner sitt eget hjemlands flagg på en side til 17maitoget skal nærmest lynsjes, mens vi stolt viser klipp fra nordmenn i omsydd klovnedrakt etter mormor som synger “Ja vi elsker” og går i tog helt andre steder i verden enn Norge.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Og mottakersiden er like elendige. Det kastes ut beskyldninger om rasisme, sjikane og lignende for den minste lille ting, noe som i samme åndedrag omgjør den “krenkede” gruppen til en homogen masse uten interne variasjoner, selvstendige tanker eller meninger.

For meg betyr mangfold noe langt større enn syrere, nordmenn, muslimer, kristne, svarte, hvite, homofile eller kvinner. For meg er mangfold variasjonen fra ett individ til ett annet… det som gjør hvert enkelt menneske annerledes enn det neste – nemlig meninger, holdninger, tanker og verdier. De tingene som gjør at jeg teoretisk sett kan ha mere til felles med en pakistansk, muslimsk kvinne enn med min etnisk norske nabo.

Vi lever på mange måter i et individualistisk samfunn, men ironisk nok søker individet ofte en gruppetilhørighet, og den baserer seg, slik jeg ser det, ofte på ytre kjennetegn som hudfarge, etnisitet, kjønn osv. Faren med dette er at arbeidet for mangfold og inkludering i seg selv virker polariserende og at gruppetilhørigheten er viktigere enn overnevnte selvstendige egenskaper.

På mange måter kan man si at forståelsen for mangfoldet er direkte linket til demokratiforståelsen. Det skal være rom for å ytre seg, tenke og mene annerledes og ikke minst være uenig. Dette er grunnleggende prinsipper som står nedfelt i rammeplanen for barnehager, og slik jeg ser det er de livsviktige for å skape et positivt mangfold. For mangfold skal være noe positivt… med et dynamisk og stadig mere globalisert samfunn vil denne forståelsen bli stadig mere essensiell for å opprettholde en form for harmoni.

Vi er heldigvis ikke alene i denne verden, og det kommer vi heller aldri til å bli.

Som fremtidig barnehagelærer anser jeg dette som det absolutt viktigste fokusområdet. Langt viktigere enn forståelse for tall og geometrisle former er den grunnleggende tanken om at vi alle har et menneskeverd som er ukrenkelig. Det innebærer at det bør og skal være rom for upopulære meninger. Det skal være aksept for å si noe ukorrekt. Nyanser og ulikheter bør fremheves som kvaliteter.

Det det IKKE gir, er grunnlag for å uttale seg på vegne av “alle”!

Overskriften er navnet på instagramprofilen som fikk fjernet Nissen over skog og hei fra Dplay, og jeg har et par ting å plukke på ved den.

Uavhengig av om man er enig eller uenig i resultatet bør man i det minste være litt kritisk til krenkethetens opphav!

Jeg rakk å sjekke ut profilen før den ble gjort privat (nå endret tilbake), og til å hevde at de jobber for økt tolleranse er de overraskende intollerante til alle holdninger som ikke er deres egne.

Det fantes kommentarer som på alle måter fortjente å få passet sitt påskrevet, men også saklige tilbakemeldinger og diskusjonstråder. Alle ble møtt med nedlatenhet og et ekstremt antall klovne-emojier. Friheten til ytring er i Norge ansett som så viktig at den er nedfelt i grunnloven, og aksepten for andres meninger er så fundametal i demokratiets eksistens at den er implementert i Rammeplanen for barnehager. At noen som da hevder å kjempe for like rettigheter har så lite forståelse for disse tingene er mildt sagt skremmende!

Samtidig beskyldes alle som ikke deler plass i sadelen av overlegenhet på moralens høye hest for å inneha rasistiske holdninger, samt å være historieløse – altså omformer de samtlige meningsmotstandere til én homogen gruppe uten noen form for nyanser. Er du ikke med oss, er du imot oss!

Det er liten tvil om at det i hver eneste kurv finnes et råttent egg, men når de så sammenligner disse utfordringene med systematisk rasisme slik vi ser i USA viser det deres mangel på forståelse – samfunnsmessig så vel som historisk!

Det faktum at jeg kan le av en mørkmalt Espen Eckbo gjør meg ikke automatisk til rasist!

At jeg ler av Oluf er ikke det samme som å si at jeg syns nordlendinger er dumme!

At kokken Ante Valente gir meg latterkramper betyr ikke at jeg tror alle samer er konstant dritings!

Det som også er paradoksalt med holdningene til rasisme.i.norge er at de påstår at vi andre ser på mørkhudede som en homogen gruppe, mens de ikke ser at de er med på å gjøre dem til det. De påstår seg krenket på vegne av en hel gruppe selv om det nesten garantert gjelder kun enkeltindivider. Enkelte har til og med tatt til ordet for at det IKKE gjelder dem, og i så måte forsvart bruken av mørk sminke som en inkluderende form for komikk. Men sistnevnte faller for døve ører ettersom krenkethet allerede har avgjort debatten.

Dersom debatten hadde blitt seriøst fremlagt kan det godt hende at resultatet hadde blitt det samme, men da hadde konklusjonen vært basert på et solid forankret grunnlag med integritet. Slik det ble nå ble Eckbo kastet under bussen og vi åpnet for at krenk skal være en utløsende, ledende og konkluderende faktor i samfunnsdebatten. Det er en skummel vei å gå… spesielt når noen føler det som sitt samfunnsmandat å være krenket på vegne av andre. At det i tillegg aksepteres fremsatt av anonyme kilder gjør det hele til en meget farlig utvikling og en potensiell falitterklæring for åpen og fri debatt!

Bare for å ha sagt det så føler ikke jeg, som venstrehendt, meg krenket av utrykket venstrehåndsarbeid!

… vel det er løgn! Jeg ønsker meg forsåvidt flere ting av litt mere materialistisk karakter enn det som fremkommer i dette innlegget.

Men uansett…

Jeg ønsker at folk skal få litt tykkere hud! Det er umulig å pin-pointe et eksakt tidspunkt, men krenkethet har gått fra å være en subjektiv følelse av urett, ofte uten noen reelle konsekvenser, til å være toneangivende for den offentlige debatt, ilegge mindre populære holdninger munnkurv og generelt stagnere samfunnsutviklingen på et intellektuelt nivå. Man trenger ikke en gang en stemme… det holder med et tastatur, en semianonym instagramkonto eller et snevert kommentarfelt!

En julekallender om nisser bruker altså en form for blackface og er dermed ferdig konkludert rasistisk. Jeg kan absolutt stille meg bak at bruken av blackface historisk sett er reinspikket rasisme, men i lys av denne serien er jeg uenig av flere grunner.

1. Eckbo spiller flere roller selv.

2. Ingen har tatt debatten rundt dette.

3. Karakterens eksistens er med på å gjenspeile det mangfoldige samfunnet vi lever i, og som jeg verdsetter.

Det blir videre sagt at det historisk sett bygger på stereotypier om at svarte mennesker er dummere enn hvite. Ja, men igjen historisk. Og det er faktisk slik at dumme mennesker finnes i alle aldre, kjønn, religioner, etnisiteter og, hold dere fast, hudfarger. Ingen vil vel argumentere for at Eckbos karakter Asbjørn Brekke står på noe shortlist for inntog i mensa?!

Ironisk nok utgjør de dumme en vesentlig del av dagens maktelite.

Der vi før hadde Per Fuggeli og Kåre Valebrokk (med flere) som fremtredende personligheter i det offentlige rom, har nå de minst intelligente blant oss fått mest innflytelse. De som, tilsynelatende, verken bestod norsk eller samfunnsfag på videregående, og som uten stavekontroll neppe hadde klart å klore ned sin egen “tittel” rettskrevet på et ark – influenserne!

Så vil noen kanskje kunne påstå at nordmenn ikke har den samme historien med undertrykkelse – og de har helt rett i det. Hvite menn har alltid vært i maktpossisjon, og de (les vi) har ingenting å klage på.

Et populært sitat jeg har hørt i flere historietimer opp gjennom min skolegang er “av historie lærer man at man ingenting lærer av historie”. Jeg tror ikke sitatet blir mere sant dersom vi fjerner alt vi ikke liker med et pennestrøk uten å ta en debatt rundt det! Samtidig skaper det potensielt en polarisering der de som uten kritisk tenkning henger seg på dette setter seg på en moralsk høy og overlegen hest, samtidig som de ser ned på oss andre som kanskje bare så humor og ingenting annet.

Og hvis krenk er der vi legger lista, hvor stopper det da?

Hva med Ola Halvorsen (Førstegangstjenesten) og hans fremstilling som “wigga” fra Haugenstua?

Krigsspill der du som heroisk amerikansk soldat skal utslette terrorister som stort sett er russere eller fra midtøsten?

Musikk som er merket med “explicit content”?

Skal alt fjernes ved den minste følelse av smerte i lilletåa?

Og apropos vonde lilletær… sjøoffisersforeningen ønsker seg vernesko til jul. Fy faen for en gjeng! Når du føler deg krenket og stigmatisert av utrykket “bruke penger som fulle sjøfolk”, da bør du pakke bort matrossekk, redningsvest og finne på noe annet! Og like trist er det at Une Bastholm, som ytret denne “hatefulle” setningen, la seg paddeflat umiddelbart! At vi har stortingsrepresentanter så TOTALT frie for ryggrad og integritet bør skremme flere enn meg. De burde ikke fått lov til å krysse gata uten hjelm og tilsyn – og i hvertfall ikke være med på å styre landet! Hvis du som politiker ikke kan stå for det du sa når det du sa var harmløst, da er jeg meget usikker på om det å snakke, diskutere og lede er noe som ligger naturlig for deg!

Og sist, men ikke minst i mitt ønske om tykkere hud: jeg kom over et kommentarfelt forleden der temaet var kjøttfri julaften der en hadde skrevet at hun skulle ha veganske pølser. Helt greit for min del, men når du blir krenket og indignert over at den neste kommentaren påstår at dine selvdøde planer ikke kan kalles pølser tenker jeg; wow, du må ha et slitsomt liv!

Jeg håper 2021 bringer med seg en vaksine, en slutt på pamdemien og en tilbakevending til normalen. Men et nesten større ønske er at krenk ikke skal bli ledende for samfunnets utvikling!

Som relativt nybakt tobarnspappa og kommende eksamen blir det liten tid til å skrive her om dagen, men etter seks uker med stillhet er savnet blitt såpass stort at jeg føler behov for å ventilere litt!

Det er liten tvil om at det er koselig å ha en baby i hus igjen… en liten klump som er 100% avhengige av oss 24/7, og enkelte ting er enklere med nummer to. Jeg ligger ikke denne gangen med ett øye åpent for å kontrollere pustebevegelser og lyd. Jeg er ikke så redd for å overdrive min egen styrke i håndteringen av knøtten. Eksemplene er nok mange flere enn de nevnte, og fraværet av flere tyder på nettopp det.

Samtidig er jeg fascinert over hvor mye jeg har glemt på under tre år. Jeg har ingen problemer med å tenke tilbake på en guttetur i 2008 og samtidig føle på kroppen den utmattelsen jeg opplevde etter hjemkomst. På samme tid er jeg overrasket over hvor sliten jeg nå er etter å våkne to ganger pr. natt selv om forrige erfaring med dette var i 2018. Jeg må presisere at vi har fått en (bank i bordet) meget “snill” baby som sover i strekker på fire til seks timer.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Når jeg tenker tilbake på nyåret 2018 sitter jeg også med en illusjon om at jeg faktisk koste meg med et par øl i blant, men nå er realiteten at jeg forrige helg sovnet etter én – ÉN! Så kanskje det er greit at 2020 blir en julebordfri sesong 🤔

Noe som kan skyldes et slags “førstebarnsyndrom” er den fascinasjonen jeg tror jeg husker over tiden sammen med en nyfødt. Når alt var nytt og den lille klumpen utgjorde et spenningsmoment kun ved bragden å eksistere. Men jeg innser nå at prestasjonene med all sansynlighet var de samme da som nå – de er alle nevnt i overskriften!

Kanskje er det biologien som spiller inn. Hver alder har en ny sjarm og nye utfordringer slik at foreldrene skal glemme det som har vært og således tenke; “var det ikke ganske kos med en baby?! Vi skulle ikke hatt en til?”.

Jeg vil ikke gå så langt som å kalle det en kognitiv dissonans, men noe merkelig er det!

Samtidig kan jo slitenheten skyldes andre faktorer, og det kan rett og slett være tilfellet at det var mindre slitsomt med førstemann. De opplagte tingene er jo selvfølgelig der – en snart treåring som skal aktiveres, stimuleres og utfordres. Men det må være noe mer. Kan det være at den magien som var tilstede i 2018 med alt som var nytt og spennende ikke er like tilstedeværende to år senere.

Uansett stortrives jeg i rollen som tobarnsfar, men per nå stiller jeg meg ikke like positiv som kona til en tredje.