Ja, jeg regnet med at overskriften fanget oppmerksomhetet.
Men tro meg, det er på INGEN måte vondt ment!
For jeg har ingen problemer med homofile, transpersoner, BDSM-miljøet eller mennesker som identifiserer seg som stålamper. Det er ikke alltid jeg forstår det, men akseptere, anerkjenne og godta det kan jeg absolutt påstå at jeg gjør!
I følge Kong Harald består nemlig Norge av alle disse menneskene; gutter som elsker gutter… ja, dere kjenner regla…
Det er ikke slik at jeg omfavner og godtar alt pride gjør og står for, på samme måte som jeg er uenig i enkeltsaker hos mitt foretrukne parti, krangler med kona fra tid til annen eller har kollegiale uenigheter.
For jeg tror ikke det er levedyktig å alltid være enige i alt. Det er når vi møter motstand og utfordringer vi utvikler oss, men motstanden må fremmes på en konstruktiv måte. Og det er her pride-motstanderne går på en smell… HVERT ENESTE ÅR!
Det virker som de er imot, bare for å være det!
Vi skal ikke ha prideflagg i skolegården fordi det presser seksualitet vi ikke forstår på barna våre. Jeg kan til dels være enig i at enkelte segmenter i paraden er overdrevent seksualisert, og selv om det på mange måter er bra at vi kan vise barna våre at det finnes ulike måter å tenke, føle og mene på, ser jeg det som unødvendig å måtte forklare for barn (som ikke har funnet ut av sin egen seksualitet enda) hvorfor voksne mennesker utøver denne gjennom et hund-eier-forhold. Det er ikke ensbetydene med at jeg ikke aksepterer det, men jeg trenger ikke å se det. På akkurat samme måte som de fleste av oss har kommet til den kleine erkjennelsen at våre foreldre er seksuelle vesener de også, men vi unngår likevel å kjøpe billetter til første rad.
Men flagget representerer da ikke disse tingene isolert… det handler om samhold, solidaritet, respekt og tolleranse. Greier vi ikke å få til det? Som ansatt i barnehage er jeg pålagt, ved lov, å fremme nettopp disse verdiene! Likestilling, likeverd, manfold, gjensidig respekt, demokrati, inkludering… er alle begreper sakset rett ut fra rammeplanen (forskrift til lov). Jeg pålegges derfor blant annet å snakke om seksuell orientering og kjønnsidentitet, men å vise det med ett flagg… et sted må faen meg grensa gå!
Vi jobber i en bransje der vi bruker bildestøtte for å lære barna ordet gaffel, men visuell støtte og forklaring av likeverd gjennom handling, det vil vi ikke ha noe av.
Når man ser reaksjonene i ulike kommentarfelter tenker jeg ofte at; det var ikke overraskende. “Støtte til Israel, Trumptilhenger med “livets harde skole” som høyeste utdanning… alt er på det normale. Men så dukker det faktisk opp lærere og politiske partier som mener at dette må forbys 🤔
Alt vi ikke liker må forbys, og det trenger ikke være mange en gang for vi har tillagt oss en holdning i samfunnet at min egen opplevde krenkelse bør være pekepinn for hvor vi går herfra.
Da kan jeg jo si som sant er: jeg er ikke noe fan av det norske flagget. Som ateist i et sekulært samfunn der stat og kirke har skilt lag og kirken har mindre og mindre oppslutning mener jeg, helt ærlig, at korset bør ut av flagget. Men jeg gjør det ikke til en kampsak av den grunn!
Så våkn opp, få hue ut av rævva og innse at hver og en av dere ikke er universets midtpunkt! Din krenkelse er ike, og skal ikke være, grunnlag for samfunnets utvikling!