Gjennom jobb i barnehage, og som småbarnsfar, har jeg fått inngående kunnskap i hvordan blåse bort imaginære smerte og placeboplastring.
Jeg har gjennom førstegangstjenesten, tidligere utdannelse og noen kurs grunnleggende kunnskap om førstehjelp, HLR og manøvren til Dr. Henry H.
Men der stopper det også…
Jeg besitter kunnskap om risikoanalyse og krisehåndtering, men på pandemifronten er jeg rimelig blank.
En ting jeg har lært så langt under krisen vi nå står i er hvorfor jeg har flere kunnskapshull på overnevnte felter – jeg mangler livets harde skole!
Fra før var jeg klar over at denne skolen tilbyr samfunnsfag, økonomistyriring, uterikspolitikk, vaksinasjonskunnskap og norsk, men at de også gir grundig opplæring i virologi, samfunnssikkerhet- og beredskap og pandemiforskning var nytt for meg. Hvor kan jeg søke?
Kommentarfeltene har så mange selvutnevnte eksperter at både Dunning og Kruger kan hvile fredfullt i all overskuelig fremtid, og jeg sitter igjen med en usikkerhet vedrørende om jeg skal le eller gråte.
Det virker som alle som har satt sine ben på et sykehus eller lignende nå plutselig vet hvordan helsevesenet best skal effektiviseres i tråd med den potensielt katastrofale situasjonen vi står overfor.
Hva er det som gir Ola dunk en slik overdreven tiltro til sin egen kunnskap?
“Hvis vi bare gjør sånn, så…”
Det er liten tvil om at det har blitt, og kommer til å bli, gjort feil i denne situasjonen som er alt annet enn ordinær, men det er ikke til å komme utenom.
Jeg har ingen løsninger selv om jeg har meninger, men jeg er uendelig glad for at jeg ikke sitter med ansvaret.
Og jeg stoler på at de som faktisk har kunnskap på området gjør så godt de kan!
Samtidig priser jeg meg lykkelig for at kommentarmafiaen IKKE styrer mere enn sitt eget tastatur – jeg lurer faktisk på om til og med det er for mye!
