Fornuft eller følelser?

Som selvutnevnt kommentarfeltjunkie/- hore føler jeg at jeg har godt belegg når jeg sier at følelser styrer kommentarfeltene, både i lokale og nasjonale aviser.

Men det er på tide at noe sier stopp… høyt og tydelig. For vi kan ikke sitte stille og se fornuft og rasjonalitet bli oppslukt og overskygget av emosjonelt viss-vass.

Jeg skal selvfølgelig til en konkret sak, og en konkret følelse; sorg!

Sanna Päivikki Sarromaa sa det treffende og passende; vi blir så jævli lei oss.

Vi går ned i den dypeste kjeller over dødsfall hos folk vi ikke kjenner, utelukkende fordi de har vært i media en gang eller 100.

Da Michael Jackson la på røret rapporterte amerikanske medier om ni selvmord som en direkte årsak av dødsfallet.

Da Steve Jobs takket av ble facebook teppelagt av “R.I.P” fra folk som følte en dyp sorg bassert på sitt eierskap av et appleprodukt.

Selvfølgelig er det trist at folk dør, men ærlig talt!

Og nå, de siste dagene, har det raknet totalt i min hjemby, Moss.

Ikke over et menneske, men en fugl. Riktignok en eksotisk fugl (indisk halsbåndparakitt), men fortsatt en jævla fugl!

Historien om hvordan papegøyen har overlevd ut mot alle odds i fem år er forsåvidt interessant, men nå er altså Gunnar (som den ble døpt) død.

Nyheten som stod på trykk i lokalavisen, ble vurdert såpass viktig at den også fikk plass i VG. Saken er i denne bloggens hensikt irrelevant, og vi skal selvfølgelig… drumroll… til de ubrukeliges gyteplass, idiotenes tempel, kunnskapens ragnarokk og potensielt menneskehetens undergang – kommentarfeltet!

I løpet av noen timer hadde saken oop mot tresifret antall kommentarer der funnstedet ble omtalt som mordplassen, enkelte ønsket/krevde obduksjon samt oppfordring til kronerulling for en statue. Til dere som i løpet av de siste fem linjene har glemt det (forståelig nok), så handler det om en fugl!

NEI, NEI OG NEI! Gunnar skal ikke ha noe statue, han skal ikke obduseres og dødsfallet skal ikke beslaglegge samfunnsressurser med en etterforskning!

Han skal ikke inn i by-/kommunevåpenet, vi trenger ikke en minneprotokoll eller statlig begravelse.

Politikere skal slippe å uttale seg og på den måten stjele tid fra andre prekære saker.

Ironisk nok snakker enkelte om at dette handler om respekt for liv. Er det ikke da pussig at de samme menneskene har vært aktivt mot å hjelpe krigsflyktninger fra Syria? Forhold seg overraskende tause ved båtforlis i middelhavet… osv.

Man må gjerne si at man har respekt for alt liv, men det kan ikke bety at alle liv tapt skal få en statue eller et minnesmerke!

Noen ganger må faktisk fornuften gå foran følelsene!

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg