Naturligvis ikke i alle former, ei heller i seg selv. Men religiøs indoktrinering, som er et fancy ord for hjernevasking, står for meg som et klart eksempel på psykisk misbruk!
I et brev mottatt av Richard Dawkins (omtalt i boken “The good delusion”) forteller en kvinne om seksuelle overgrep hun var blitt utsatt for av medlemmer i den katolske kirke. Men disse overgrepene var ingenting sammenlignet med den frykten for å brenne i helvete som hun var innprentet med. Venner hun aldri kom til å møte igjen fordi de var fortapt og så videre.
Dersom ikke “viten” om evig tortur er en trussel kan ingenting regnes som det!
Det at denne redselen og frykten påføres barn gjør det hele enda værre!
Og foreldre står desverre fritt til å gjøre det… videreføre den “kunnskap” de selv besitter, og belemre neste generasjon med mangler og kunnskapshull.
Så også jeg!
Jeg er for de som fortsatt ikke har fått det med seg, en pragmatisk, nihilistisk ateist.
Jeg er nok en rundere ateist enn mange, og definitivt bedre enn jeg var. Den gangen da jeg helste skulle tvinge alle troende opp i et hjørne, og følte det som min oppgave å fortelle de hvor dumme de var og hvor feil de tok!
Jeg mener fortsatt uten tvil at de tar feil, men jeg er nå mere interessert i å høre, lære og diskutere uten omvending på agendaen.
De har jo ikke en mulighet til å omvende meg, så hvorfor skulle det i motsatt fall være mulig?
Når jeg sier at jeg fortsatt mener de tar feil er det en nødvendighet. Hadde jeg ikke ment det, hadde jeg ikke vært ateist men agnostiker.
Men jeg ønsker å lære mer, og hvis mulig lære bort.
Det hevdes ofte at det uten religion ikke ville vært krig i verden, noe som er tull. Det ligger i menneskets natur å finne noe å krangle om.
Derimot tror jeg kunnskap og forståelse er veien mot en fredeligere verden.
Så til mitt dilemma.
Jeg vet at religion tar feil (arrogant, men les det over på nytt).
Jeg mener indoktrinering er barnemishandling.
Og jeg mener tverrfaglig kunnskap skaper en fredeligere verden.
Det er her jeg kommer til å møte min største utfordring i det endeløse havet av utfordringer som kalles barneoppdragelse!
Å oppdra et barn uten at det påvirkes av mine syn, holdninger og verdier er en umulig oppgave.
Men jeg skal gjøre mitt ytterste for å oppdra et selvstendig og frittenkende menneske, med trygghet til å gå sin egen vei, forme sine egne meninger og ta egne valg!
Min sønn skal stå fritt til å velge det han vil når det kommer til konfirmasjon, bryllup og lignende.
Han er ikke døpt av samme grunn, valget skal være hans.
Og uansett utfall skal jeg støtte det valget!
Når spørsmålene en gang kommer om gud og lignende, skal jeg ikke prakke på han mine krasse meninger, men svare så forståelsesfullt som mulig. En samtale jeg nok må spille en del ganger i mitt eget hode før den tid kommer.
For en ting er sikkert.
Jeg ønsker ikke at min sønn skal bli som meg – han skal bli bedre!
Jeg skal lære han det grunnleggende om religion, menneskeverd (herunder kvinnesyn, mobbing o.l), tolleranse, nyttigheten av kunnskap, viktigheten av empati – alt dette i håp om at han kan ta det enda lengre!
Barn er, og vil alltid være, fremtiden. Og dersom fremtiden skal bli bedre, må vi hjelpe dem til å bli bedre enn oss!
BARNEBOK FOR VOKSNE
Barnemishandling fører alltid
til en spaltet personlighet (underbevisthet).normal og mørk,grovheten
på mishandlingen avgjør hvor dyp splittelsen blir,den mørke holder hemmelighetene
innelåst i en kiste, kista holder av og til varme hemmeligheter ,når de
ligger der over mange år ryker det av dem og kjøling kan utføres med
øl&brennevin,men det blusser fort opp igjen ,den normale blir mer og mer
ustø på beina men den mørke forlanger bedøvelse til den vanskelige jobben,pulver kan strøs
på kista og den kjøles men nå er den normale sløv og vet ikke helt hva
den mørke holder på med, men den er sløv og likeglad bare den mørke kan
holde de fæle hemmelighetene kalde så han ikke kveles av røyken ,FAEN
TA DEN JÆVLA KISTA TENKER HAN. kistelokket blir falmet av brennevin og
røyk .det tar seg ikke ut og den normale er skamfull .en gang for lenge siden, skjønte
heldigvis MUNCH at lokket kan tas av og males på nytt,kista ble kald nok
og lokket var ferdig på 8 måneder.det var nok barndomstraumet av og miste
mor og søster.men den malinga holdt ett langt liv
,andre ganger bor det ett rasende dyr i kista,og om den kista åpnes
med sprit ,så faen ta den som står i veien ,denne kista spretter rundt
på gulvet,så den normale blir gal av støyen den lager .noen ganger er
kistenøkkelen borte,den som finnes
passer ikke.den riktige nøkkelen er hengt i en mørk krok,fordi inneholdet er for
giftig til å slippe ut.og kista forblir stengt i forvirringen over
nøkler .altså et usant eller halvsant minne som dekker over det virkelige.
hvis den normale siden ikke helt skjønner hvor eksplosivt inneholdet er, og en
kjent eller ukjent person kommer
med en antydning om at lokket ikke er blankt nok eller inneholdet helt trygt, så
kan den mørke eksplodere
i tilsynelatende uforståelig vold .når politiet spør hva som skjedde
så kan ikke den normale gi noen god forklaring på det ,hemmelighetene
var tross alt den mørkes ansvar å passe på.en familiefar el.mor kan ha
en hyggelig fasade til nabo og jobb,men i hjemmet terroriserer den mørke
siden familien.når oppvekstklimaet har
vært kaldt,er lokket nediset og delvis synlig, det stjeler varme fra
omgivelsene,de trekker seg kanskje unna,den mørke samler kanskje på
“fyringsved” i en eller annen form ,det hjelper ikke mye og den normale
skjønner ikke helt samlemanien ,men gjør som han får beskjed om,isen
kan smelte noe med øl i godt selskap, men denslags “kultur” er nesten
forbudt av “moralske” helsepolitikere som “heldigvis” vet mer enn
oss om hva som er sunt..men øl har vært kultur i tusenvis av år.
I land som nord-korea har de en felles låst kiste med grusomheter
og løgner,denne er eksplosiv og livsfarlig og åpne .men heldigvis
henger kim alltid på veggen,og minner om at han ser alt og vet alt
bill gets
Ja, og poenget ditt er…?
Det var veldig mange ord sammensatt til nesten fullstendige setninger uten betydning.