detsvartehull

Allerede i en alder av 32 har jeg funnet ut hva jeg skal bli når jeg blir stor – en influenser!
Jeg innser her ironien i at drømmen min høres ganske lik ut den til 14 år gamle jenter, og det er kanskje noe av problemet.
Alle som hører ordet influenser går rett til rosabloggerne, men det er strengt tatt ikke annet enn en selvoppdiktet tittel for en følelse av viktighet.

Ordet betyr påvirker, og kan vel i den forstand brukes i ganske mange andre settinger enn alle tenker på.
Lærere, trenere, speiderledere, og alle gode forbilder, faller under tittelen om du spørr meg.

Men uansett, negativ klang eller ikke, er det det jeg har tenkt til å bli!

Men…
Jeg skal ikke bli en som skriver lange avhandlinger om hva folk skal ha på seg eller spise til frokost.
Jeg skal ikke promotere veien til årets “sommerkropp”, som i år også er isbiter og bomull.
Jeg skal ikke gi unge jenter rabatter på restylane slik at de kan få oppfyllt drømmen om å se ut som Daffy Duck.
Jeg skal ikke fylle kroppen full av plast, bruke det som promo, så fjerne det og på nytt promotere meg som en som kjemper mot kroppspress.
Jeg har ikke som mål å få meg en egen tv-serie som viser et liv bestående av ingenting.

Til tross for dette har jeg tenkt til å bli en influenser, men ikke en som nevnt ovenfor.
Jeg skal bli en influenser med påvirkningskraft forankret i tilegnet kompetanse og kunnskap.
En som faktisk kan bidra til økt kunnskap og trygghet, dele ut de rette verktøyene til å takle med- og motgang på en sunn måte.
Lære bort medmenneskelighet, empati, refleksjon og trygghet.
Så hvordan er dette mulig?

Det tar fire år på deltid, og man mottar i andre enden et papir som sier at man er kvalifisert til å påvirke mennesker i positiv retning.
Bidra med noe som forhåpentligvis kan forme noens liv til det bedre.
Bidra til at de neste gruppene 14åringer ikke er like lett påvirkelige av dagens “influensere”, og kanskje har større tro på seg selv og egne ferdigheter.
Bidra i samfunnet med et yrke som faktisk betyr noe, som er med på å avlaste, hjelpe og veilede. Trøste, engasjere og rettlede!

Så hva skal jeg bli når jeg blir stor?

BARNEHAGELÆRER!

Med seddelbunken, vel og merke!
Fredag 20. juni vedtok Stortinget sin egen lønnsøkning, som i år lyder på 31500 og er en beskjeden økning på 3,2%.
For oss vanlig dødelige tilsvarer det grovt regnet en månedslønn ekstra.

Men hva har vel vi gjort for å fortjene en slik generøs økning? Jeg kan jo bare snakke for meg selv, så det skal jeg også gjøre.

Ikke har jeg tafset på småjenter.
Jeg har ikke skrevet falske reiseregninger eller sendt porno til mindreårige fordi jeg gikk gjennom en tøff priode i livet.
Jeg har ikke reist til Iran med usikret tilgang til sensitiv informasjon.
Jeg har ikke vedtatt en bilpakke for så å ha krisemøte mot nettopp den bilpakken.
Kona mi har ikke satt fyr på bilen og sendt trusselbrev til seg selv for å sverte et teater.
Ikke har jeg revet lisensregningen i to og etterpå blitt sjokkert over at den faktisk fortsatt eksisterer – høyere og kamuflert!
Jeg er ikke medlem av en menighet som driver aktiv helbredelse av homofile.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg skal starte på den listen asap for dersom jeg hadde smellt alt dette i bordet til sjefen i barnehagen, så skal du nok se at det hadde blitt 30k ekstra på meg i året også!

Hvordan kan de forsvare at de gjør seg selv til en av landets best betalte, samlede arbeidsgrupper?
Dette løftet gir samtlige representanter snau 998 i året, mens ministrene kan juble for drøye 1,4 mill. Det hører vel også med at den sittende regjeringeb har flere ministre enn noen annen regjering.

Hvert fjerde år går vi til valgurnene for å velge folk som skal representere oss, flertallet. Men hvordan kan de regnes som representanter for flertallet når virkeligheten de lever i er uendendelig fjern for majoriteten?!

Samtidig har den sittende regjeringen kuttet i velferdsytelser, støtteordninger og lignende.
Det er de svakeste som lider, mens mye vil ha mere… og litt til! Og de får avgjøre det selv ved votering… HVA FAEN!

På toppen av dette har de ekstremt lukurative pensjonsordninger som vi vanlig dødelige bare kan drømme om. De får dekket jobbreiser (selv de som ikke finner sted), bompenger kan skrives av så lenge det er smått relatert til “arbeidet” de utfører og det skulle faen ikke forundre meg om munntørrhet etter rævslikking er grunnlag for fri helsehjelp!

Jeg er absolutt ikke for væpna revolusjon, men jeg er på vei dit!

De har gang på gang bevist at de er villige til å selge barn og bestemor for å beholde makt. Sleng millionlønn på toppen, og dere skal se at vi aldri blir kvitt dem!

I går kom vi, familien på tre, hjem fra fire dager en hytte cirka 20 minutter unna hjemme.
Da alt var lastet ut av bilen og satt på trappen så det allikevel ut som et fotballag hadde vært på tre måneders jordomseiling.
Ferie med små barn er absolutt ikke en enkel affære, og jeg kjenner en økende respekt for mine foreldre som med to barn kjørte drøye fire timer til hytta på fjellet flere ganger i året!

Og det er ikke det samme avslappende nivået som ferier pleide å være. For når du låner en hytte er ikke stikkontakter barnesikret, skuffer er ikke låst med små klips og knuselige gjenstander er ikke satt utenfor rekkevidde.

Det jeg prøver å si er at det er komplisert, selvom det er både koselig og gøy.

Men nå, kan vi lese i søndagens VG, vil Vemstre komplisere dette ytterligere. Tre ukers lovpålagt, sammenhengende ferie for barnehagebarn.
Vår lille krabat starter i barnehage i august, og denne sommeren har blitt en skreddersydd kallender med barnevakter og strategiske fridager for å få ting til å gå opp.
Venstres representant, Guri Melby sier følgende; “Jeg tror det store flertallet av foreldre lar barna få fri i juli. Ved at foreldrene deler på å være hjemme med barna, eller at familie og venner er der for barna”.
Altså skal den samme kabalen måtte legges hvert eneste år for å få sommeren til å gå opp.
Psykologer og fagforeningen er i mot, men som en god politiker hører man jo ikke på de som har peiling, det være seg politireformen, helsereformer, strukturering av forsvaret og så videre.
Stortinget vedtok sin egen lønnsøkning på over 31000 den 20. juni (kommer tilbake til det senere), så de får vel hjulene til å rundt selv med lang ferie.

Argumentet er selvfølgelig at barna skal få hvile ut og samle seg med en lang og god ferie,, noe psykologen avviser at er nødvendig.
Jeg jobber som nevnt i barnehage og ser stadig barn fra tre år og nedover som er utslitt på slutten av em ti timers dag i barnehagen.
Hva med å starte der? Tilrettelegge bedre for redusert arbeid når man har små barn?!
Kanskje de med sekstimersdager hadde klart seg med de to ukene barnehagen er stengt i juli (min og den junior skal begynne i har det).

Jeg påstår ikke at alle foreldre, inkludert meg selv, vet best alltid. Men når ble det politikernes jobb å mikrostyre absolutt alt?
Hvordan permisjonen deles.
Hvor lang ferie barna skal ha.
Noe bør faktisk være opp til foreldrene å bestemme!

Og når skal de begynne å lytte til folk som faktisk kan noe?
Utifra siste tids hendelser; budsjettsprekker i milliardklassen, utskiftning av justisministre, juksing på reiseregninger, trusler med våpen, krisemøter mot egne vedtak (frp og bom) begynner jeg faktisk å tro at det eneste de kan er å tafse på småjenter og ha sex i åkeren med gutter som ikke har lov til å kjøpe øl!

Jeg gir opp!

Det fremstår for meg som om ansvarsfraskrivelse har blitt en ny folkesykdom.
Alle andre har skylden for ens mislykkethet, knuste drømmer eller psykiske utfordringer!

I en hver debatt som dukker opp i kjølvannet av et eller annet idiotisk blogginnlegg fra en oransje, overpudret, tidligere Paradisedeltaker skal skyld fordeles.
Men skylden rettes sjelden innover!
Det må systemendringer, bedre nettfilter og økt bevisthet i samfunnet til.

Det kan godt hende det bare er meg som opplever det slik, men slik opplever jeg det uansett; psykisk sykdom har blitt langt mere utbredt enn bare for noen år siden.
Enkelte tabuer har blitt fjernet, og i så måte kan man anta at mørketallene er lavere enn tidligere. Men med denne oppblomstringen må det vel være mere?!
Det snakkes ofte om “generasjon perfeksjon” når vi unge (jeg er 32) omtales. Jaget etter det perfekte – perfekt kropp, hus, bil, jobb – kort oppsummert, det perfekte liv!
Men vi har jo skapt det for oss selv, og inntoget av sosiale medier hjalp godt til.
Alt skal deles… treningsøkter, måltider, bakeprosjekter, ferieturer, opplevelser, redsler, sorger, traumatiske opplevelser og så videre!
På mange måter kjenner jeg flere av mine 535 facebookvenner bedre enn mine nærmeste kamerater.
Jeg vet hvem som er redde for torden, hvem som spiser hva når, hvem som jogger hvor ofte, hvem som sliter med hvilke sykdommer og katastrofalt nok hvem som har blitt utsatt for seksuelle overgrep.
Dette er kun eksempler fra mennesker jeg ALDRI har kontakt med utover sosiale medier. Når ble denne informasjonen nødvendig allemannseie?
Verdensherredømmet til facebook, instagram og andre medier har skapt en kultur der alt skal deles – alltid, og uten filter!
Før de eksisterte var det ingen som ringte opp en klassrkamerat fra barneskolen for å fortelle at de hadde spist en banan/avokafo/qinoa-smoothie til frokost?!
Man fremkalte ikle bilder av den siste treningsøkta og ruslet fra dør til dør i nabolaget.
Sjokoladekake i langpanne var mer enn bra nok i barnebursdagen!

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Mens nå slaver foreldre på kjøkke et i tre uker for å lage en half and half frozen-/turtleskake til tvillingene på ett år, som sansynligvis kommer til å kaste mesteparten på gulvet.
Kun for å fiske etter kommentarer på instagram som skryter den opp i skyene.
Gjerne etterfulgt av; “skjønner ikke hvordan du klarer det?!”
MEN DE GJØR JO IKKE DET!
De samme foreldrene kan i etterkant klage over at de er så slitne. Men så drit i å stå til langt utpå morningen med glassur i alle kroppsåpninger da!
Vær med på å starte en ny bølge der “godt nok” faktisk er det, i stedet for å bidra til at alt skal bli en konkurranse i vellykkethet!

Begynn med deg selv, gi litt faen og sikt deg inn på GODT NOK!

Ingen liker å kjenne på ubehagelige eller vonde følelser… det er faktisk derfor de kalles vonde.
Men på samme måte som både skrubbsår og is er en del av sommeren, er faktisk hele følelsesregisteret en del av livet!
Man kan kanskje si det er noe ironisk at JEG av alle skal ta opp dette temaet, som har et følelsesregister likt det til en gråstein… der apati og likegyldighet spiller de to hovedrollene.

Men jeg skyr da ikke å ytre meg allikevel!

For etter 17 måneder som småbarnspappa, og like lang tid som ansatt i barnehage føler jeg meg kompetent til å uttale meg på området.
Jeg påberoper meg på ingen måte fasit, men refleksjon er alltid nyttig!

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Da knøttet begynte å reise seg inntil bordkanter og lignende satt jeg som et nervevrak to centimeter unna klar for å dempe et hvert fall, og alle helst avverge at det i det hele tatt skjedde. Men man lærer fort som småbarnsforelder… det er kanskje den bratteste læringskurven som finnes. Litt som å bli kastet ut på dypt vann og forlatt der for å lære å svømme – learning by doing!

Det tok litt tid, men jeg skjønte til slutt at han faktisk må falle for å lære å unngå det.

Problemet som jeg ser i jobben i barnehage er at det finnes så mange som aldri har lært seg å falle (billedlig talt).
For det er faktisk overførbart til følelseslivet!
For dersom man skal lære å håndtere sinne, sorg, frustrasjon og så videre så MÅ man faktisk føle det.
Uttalige samtaler med min kone (barnevernspedagog) skal nok ha mye av æren for at jeg nå tenker som jeg gjør, selv om jeg skulle ønsle jeg utelukkende kunne legge det på egen innsikt og intelligens.
Uansett… de overnevnte følelsene må gor all del anerkjennes, og med bistand bearbeides, men det fremstår for meg som det er alt for vanlig at de erstattes!

Når et barn er lei seg skal det avledes med skinnende objekter, søte drikker eller sommerens nye iskrem!

Sorg skal ikke føles, men fortrenges… og på den måten blir kjærlighetssorg i værste fjortiskrisa til angst og depresjon… men heldigvis kan man gjøre “karriere” av sånt – vi kalte dem bloggere helt til de selv valgte tittelen influensere.

Men kjære foreldre;
Sorg fikses ikke med is.
IPad er en dårlig løsning på kjedsomhet.
Urettferdighet må ikke alltid utjevnes.
Sinne må sees i sammenhengen, og ikke alltid antas å være et atferdsproblem – det er faktisk også en følelse!

Vi, og ja jeg mener vi, som gruppe er ofte alt for raskt ute med å plastre på og fikse “problemet”, og det lærer man desverre ingenting av.

Vi må alle falle, slå oss for så å reise oss igjen!

Brent, ikke advart, barn skyr ilden!

Det har lenge vært opplest og vedtatt at kvinners rettigheter er for dårlige, på mange områder.
Det er derfor vi har, og sårt trenger, en kvinnedag.
Det er derfor menn med litt vett i skallen kategoriserer seg som feminister.
Desverre er det slik at man oftest ser de sterkeste stemmene på områder der det egentlig ikke teller – som komiprisnominasjoner, oscarstatuetter og lignende.

Så kvinner har færre rettigheter enn menn, men hvor står de plassert i hierarkiet?
Som den overlegent suverene arten på kloden skulle man i hvertfall tro at de, om ikke annet, kom på en “sølvplass”!
Heldigvis har et flertall på Stortinget tatt denne usilkerheten rundt plassering til etteretning, og gjort det enklere for oss!

Med KrF i spissen har Løvebakken vedtatt at kvinner ikke en gang kommer på pallen. De må se seg slått av foster, noe jeg forsåvidt og til en viss grad, kan se en form for logikk i.
Men at de skulle tape siste pallplass til mink, aka pels, den så jeg ikke komme.

De stemte altså for innstramming av abortloven og for avvikling av pelsdyr i mer eller mindre samme åndedrag.
Man kan påstå at disse to avstemningene er separate temaer og av den grunn ikke har noe med hverandre å gjøre – men nei.
Flere politikere fra regjeringspartiene har opp mot avstemmingen uttalt at de kom til å stemme mot sin overbevisning i abortspørsmålet for å sikre flertall for pelsdyrvelferd.
PS: jeg er på ingen måte tilhenger av pels eller industrien som produserer det, men vektet opp mot kvinners rettigheter til å bestemme over egen kropp er jeg villig til å kaste en og annen rev foran bussen!

Men sånn er demokratiet. Eller er det egentlig det?
Forslaget som, tilsynelatende, flertallet i befolkningen er mot ble presset frem av et parti som vaker rundt sperregrensa og ville druknet av hekkbølgen til en kano.
De er likevel i stand til å velte en relativt vaklende regjering, ledet av en dame totalt fri for ryggrad og integritet!

Det er sansynligvis Arbeiderpartiets våte drøm å stjele velgere fra Høyre, men jeg håper de også tar noen fra KrF og Venstre. En to-tre fra hver skulle holde for å få de ut fra Stortinget.

Neste uke er neste store voteringssak på Løvebakken – da skal de vedta sin egen lønnsøkning!
Det er bare å følge med å klargjøre kanonene til væpna revolusjon – for jeg spyr snart av den gjengen der! 🖕

9. september er det igjen på tide å ta turen til en sliten gymsal, på en snart nedlagt skole for å gjøre sin samfunnsplikt – nemlig å stemme!

Problemet er som alltid; hva skal man stemme på?

Jeg kan selvfølgelig anbefale å stemme som meg, men problemet er at jeg dette året har null peiling!

Det ene partiet etter det andre serverer løgner, halvsannheter, dritt om motstandere og neglisjerer totalt formidlingen av egen politikk.
Det serveres valgflesk i porsjoner som gjør skam på juleribba, og løftene som er blitt brutt én, to og tre ganger gjentas til det kjedsommelige.

Før FrP endte i regjering var de to ting som stakk seg ut som viktige i deres politikk.
1: ingen flere bompenger.
2: Mulla Krekar ut av landet.
Ironien i det hele er at etter seks år i posisjon er Krekar fortsatt i Norge, og monitoreres vel av bompasseringer utenfor inngangangsdøren.

Jeg har stemt AP i alle år, men jeg har per nå ingen anelse om hva de faktisk står for. Jeg vet derimot velsig godt hva de mener Høyre og deres allierte gjør feil.
Men kjære AP, det klarer jeg å tenke meg frem til selv!
MDG er en haug med idealister uten en idé om en bærekraftig og gjennomførbar politikk som bygger et politisk luftslott.
Venstre og KrF seiler den veien høna sparker ved første mulighet for en maktpossisjon uten hensyn til sine velgere.
Begge partier livte før valget at de ALDRI kom til å støtte en regjering med FrP.

Per nå er Rødt det eneste partiet som faktisk uttaler og står for sin egen politikk, hvilket jeg for øyeblikket har enorm respekt for. Desverre er det slik at jeg ikke er enig i deres grunnleggende politiske plattform.

Når det kommer til politikere virker det for meg som hovedproblemet er dette: spesielt på nasjonalt plan har politikerne endt opp så langt unna den virkelige verden at de umulig kan assosiere seg med den.
Den virkelighet de lever i er evigheter unna den majoriteten opplever til daglig!
Med lønninger, frynsegoder og pensjonsordninger de fleste av oss kun kan drømme om, har det endt opp som en egen eliteklubb. Altså er det eliten som avgjør skjebnen til arbeiderklassen.

Det er som sagt lokalvalg, men i media er det ikke lokalpolitikere som kommer til ordet.
Det er lekestuen på Stortinget som debatterer saker, og som påvirker lokalsamfunn på plasser de ikke kunne pekt ut på et kart om så livet deres var avhengig av det!

Så “kjære” politikere; slipp til de lokale og server ribba en annen dag!

Cut the fucking crap!

Som de fleste nordmenn vil jeg helst betale så lite som mulig for alt.
Lavere skatt, mindre bompenger, billigere bensin, lavere tv-lisens, billigere treningsabonement og så videre.
Men samtidig vil jeg, også som de fleste andre, ha et stadig forbedret tilbud.
Fir tannlege, bedre veier, flere kanaler og freshere treningsutstyr.
Derfor betaler jeg skatten min med “glede”, forstår nødvendigheten av bom og grunnlaget for at det faktisk er dyrt komme inn et sted hvor jeg kan løfte tungt utstyr opp og ned en rekke ganger før jeg setter det tilbake i utgangsposisjon.

Dette virker det som enkelte ikke forstår.
Jeg kan være enig i at antall bomringer enkelte steder har tatt litt av, men vi kam faktisk ikke rive alle og samtidig øke veistandarden i rasende fart.

FrP gikk til valg med blant annet den legendariske videoen der Siv Jensen forsikrer velgerne om at dersom DE kommer i regjering, ja da vil det bli slutt på bompenger.
Seks år har gått, og antallet potensielle bompasseringer er flere enn noensinne.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Men hva passer vel bedre enn å fleske til på nytt nå? Med kommunevalget rundt hjørnet og FrP i fritt fall!
Går folk virkelig på dette populistiske vrøvlet en gang til?
Men selvsagt… det er jo ikke Fremskrittspartiets feil.
Vi regjerer jo ikke alene har blitt deres nye valgspråk.
Og i Oslo er det jo rød-grønt bystyre,så der er det i hvertfall ikke deres feil.
Hva med Stavanger?

Jeg drømmer, håper og fantaserer (for det er ren fiksjon) om at vi snart får en politiker i dette landet som tar litt ansvar og sier; “dette fikk vi ikke til, men hvis dere gir oss tilliten videre skal vi forsøke videre”.
Og tenk om politikere kunne lese seg opp på litt fakta før de uttaler seg i blant.
Som disse to som satt i en videosnutt og rev NRK-lisensen i to for etterpå å uttale at de ikke hadde tenkt over at dette nå kom over skatteseddelen.
Så kan man godt si at uten økte skatter vil det være en reell nedgang i utgifter for en familie slik som min. Men jo mere som hentes over skatteseddelen uten økning, jo flere poster skal disse pengene fordeles på.
Ergo: det MÅ gå ut over noe annet!

Så vær så snill; ikke la dere lure av overskrifter om riving av bomstasjoner, og de samme politikerne som lover det samme som for seks år siden!
Ikke får dere mere penger å rutte med, og de samme valgløftene vil bli brutt igjen – det handler ikke nøvendigvis om viljen, men graden av gjennomførbarhet!

Begge sider av likhetstegnet må faktisk være like, så veien blir ikke bedre dersom midlene fjernes!

Etter flere endringer opp i gjennom historien, ble kvakksalverloven opphevet i 2004.
Noen vil kanskje påstå at det var på tide, mens jeg for min del mener vi må få den tilbake!

Vanligvis må man aktivt oppsøke alternativmessen eller lignende for å få smekket shamaner og andre svindlere i trynet, men nå som Märta Louise har fått seg ny kjæreste har det blitt vanskelig å unngå.
Durek Verrett “kan”, i følge ham selv, kurere kreft og påvirke atomer og elektroner for å endre en persons alder!
Hvordan skiller dette seg fra de som ringte meg fra windows, presenterte seg på meget gebrokken engelsk, påstod at de ringte fra London og skulle ha penger for å fikse en pc jeg ikke har?!
Der det er ulovlig for kreative svindlere å fravriste folk noen kroner for å fikse pc, er det helt greit å opplagt gi folk falskt håp om helbredelse og bedring!

Det kan godt hende jeg er meget fordomsfull når jeg påstår at det ikke er de mest ressurssterke som går på de overnevnte svindelforsøkene, men jeg gjør det likevel!
Som for noen år tilbake da et meninghet i det tykkeste bibelbeltet samarbeidet med en bank som innvilget lån inntil 200000 som skulle gå til kollekt.
Det var selvfølgelig ikke greit!

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Men hvor er logikken i denne differensieringen av svindel?

Man kan tjene penger på å bedrive homeopati – en “medisinsk” gren som basserer seg på at vann har minne, men hvis du klarer å få noen til å betale for ingenting er det straffbart!
Er ikke strengt tatt en vannpille med imaginær hukommelse det samme som ingenting?

Den kan nok kanskje modereres noe fra tidligere, men vi bør absolutt gjeninnføre kvakksalverloven med full kraft!

Med dette mener jeg ikke ordlyden “det man ikke vet…”, men bokstavelig talt at uvitenhet er lykke.
Jeg vet ikke om det stemmer, men jeg har ofte tenkt på det.

Noen ganger skulle jeg ønske jeg var dummere enn jeg er. Jeg skal i løpet av denne teksten forsøke å forklare hva jeg mener med det, slik at jeg ikke fremstår SÅ arrogant som den setningen indikerer.

Selv om jeg snart har gitt opp er jeg ganske politisk interessert, og ønsker stadig forandring til det bedre. Jeg kan reflektere rundt endringer jeg tenker er gunstige, men vet samtidig at hvilken side som styrer utgjør en marginal forskjell. I Norge har vi det rett og slett for godt til at det er behov eller pågangsmot for revolusjonære endringer. Tenk hvor deilig det hadde vært å bare akseptere tingenes tilstand og vært fornøyd med det.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

I arbeidslivet jobber jeg stadig for å heve min kunnskap og kompetanse. Dette for å yte bedre i min hverdag. Det har resultert i at jeg til høsten kommer til å starte på en ny bachelor, og igjen bli student med alle de positive økonomiske sidene det medbringer.
Hadde det ikke vært deilig å bare være tilfreds med det man holder på med uten noe mere styr?
Hadde det ikke vært deilig å komme på jobb, utføre det arbeidet man er satt til og så dra hjem igjen?
Jeg tror selv jeg er ganske flink til å legge fra meg jobben på jobb, men jeg klarer alikevel ikke å unngå og se systemsvikter, potensielle forbedringer og så videre.
Det måtte jo vært deilig å pipe inn varer på Rema i 7,5 timer og være tilfreds med det?!
Misforstå meg rett. Jeg tror ikke kassamedarveidere er hverken ambisjonsløse eller dumme. Det var bare et eksempel.

Også ignoranse i ordets bokstavelige betydning kan kanskje være veien til større tilfredshet. Tilfredsheten med eget liv, egen boplass og egen bil med mere.
Evnen til å kunne ignorere, eller se bort ifra, hva “alle andre” har! Misunnelse er jo i så måte det motsatte av ignoranse, og skaper et stadig behov for finere bil, større hus, fritidsbolig og så videre.

Stadig forbedring av seg selv og selvrealisering kan være meget slitsomt, og kanskje hadde lykken vært lettere funnet på andre måter.

Som til rom fører nok mange veier til lykke, og jeg tror “uvitenhet” kan være en av dem!