detsvartehull

Ingen liker å kjenne på ubehagelige eller vonde følelser… det er faktisk derfor de kalles vonde.
Men på samme måte som både skrubbsår og is er en del av sommeren, er faktisk hele følelsesregisteret en del av livet!
Man kan kanskje si det er noe ironisk at JEG av alle skal ta opp dette temaet, som har et følelsesregister likt det til en gråstein… der apati og likegyldighet spiller de to hovedrollene.

Men jeg skyr da ikke å ytre meg allikevel!

For etter 17 måneder som småbarnspappa, og like lang tid som ansatt i barnehage føler jeg meg kompetent til å uttale meg på området.
Jeg påberoper meg på ingen måte fasit, men refleksjon er alltid nyttig!

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Da knøttet begynte å reise seg inntil bordkanter og lignende satt jeg som et nervevrak to centimeter unna klar for å dempe et hvert fall, og alle helst avverge at det i det hele tatt skjedde. Men man lærer fort som småbarnsforelder… det er kanskje den bratteste læringskurven som finnes. Litt som å bli kastet ut på dypt vann og forlatt der for å lære å svømme – learning by doing!

Det tok litt tid, men jeg skjønte til slutt at han faktisk må falle for å lære å unngå det.

Problemet som jeg ser i jobben i barnehage er at det finnes så mange som aldri har lært seg å falle (billedlig talt).
For det er faktisk overførbart til følelseslivet!
For dersom man skal lære å håndtere sinne, sorg, frustrasjon og så videre så MÅ man faktisk føle det.
Uttalige samtaler med min kone (barnevernspedagog) skal nok ha mye av æren for at jeg nå tenker som jeg gjør, selv om jeg skulle ønsle jeg utelukkende kunne legge det på egen innsikt og intelligens.
Uansett… de overnevnte følelsene må gor all del anerkjennes, og med bistand bearbeides, men det fremstår for meg som det er alt for vanlig at de erstattes!

Når et barn er lei seg skal det avledes med skinnende objekter, søte drikker eller sommerens nye iskrem!

Sorg skal ikke føles, men fortrenges… og på den måten blir kjærlighetssorg i værste fjortiskrisa til angst og depresjon… men heldigvis kan man gjøre “karriere” av sånt – vi kalte dem bloggere helt til de selv valgte tittelen influensere.

Men kjære foreldre;
Sorg fikses ikke med is.
IPad er en dårlig løsning på kjedsomhet.
Urettferdighet må ikke alltid utjevnes.
Sinne må sees i sammenhengen, og ikke alltid antas å være et atferdsproblem – det er faktisk også en følelse!

Vi, og ja jeg mener vi, som gruppe er ofte alt for raskt ute med å plastre på og fikse “problemet”, og det lærer man desverre ingenting av.

Vi må alle falle, slå oss for så å reise oss igjen!

Brent, ikke advart, barn skyr ilden!

Det har lenge vært opplest og vedtatt at kvinners rettigheter er for dårlige, på mange områder.
Det er derfor vi har, og sårt trenger, en kvinnedag.
Det er derfor menn med litt vett i skallen kategoriserer seg som feminister.
Desverre er det slik at man oftest ser de sterkeste stemmene på områder der det egentlig ikke teller – som komiprisnominasjoner, oscarstatuetter og lignende.

Så kvinner har færre rettigheter enn menn, men hvor står de plassert i hierarkiet?
Som den overlegent suverene arten på kloden skulle man i hvertfall tro at de, om ikke annet, kom på en “sølvplass”!
Heldigvis har et flertall på Stortinget tatt denne usilkerheten rundt plassering til etteretning, og gjort det enklere for oss!

Med KrF i spissen har Løvebakken vedtatt at kvinner ikke en gang kommer på pallen. De må se seg slått av foster, noe jeg forsåvidt og til en viss grad, kan se en form for logikk i.
Men at de skulle tape siste pallplass til mink, aka pels, den så jeg ikke komme.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

De stemte altså for innstramming av abortloven og for avvikling av pelsdyr i mer eller mindre samme åndedrag.
Man kan påstå at disse to avstemningene er separate temaer og av den grunn ikke har noe med hverandre å gjøre – men nei.
Flere politikere fra regjeringspartiene har opp mot avstemmingen uttalt at de kom til å stemme mot sin overbevisning i abortspørsmålet for å sikre flertall for pelsdyrvelferd.
PS: jeg er på ingen måte tilhenger av pels eller industrien som produserer det, men vektet opp mot kvinners rettigheter til å bestemme over egen kropp er jeg villig til å kaste en og annen rev foran bussen!

Men sånn er demokratiet. Eller er det egentlig det?
Forslaget som, tilsynelatende, flertallet i befolkningen er mot ble presset frem av et parti som vaker rundt sperregrensa og ville druknet av hekkbølgen til en kano.
De er likevel i stand til å velte en relativt vaklende regjering, ledet av en dame totalt fri for ryggrad og integritet!

Det er sansynligvis Arbeiderpartiets våte drøm å stjele velgere fra Høyre, men jeg håper de også tar noen fra KrF og Venstre. En to-tre fra hver skulle holde for å få de ut fra Stortinget.

Neste uke er neste store voteringssak på Løvebakken – da skal de vedta sin egen lønnsøkning!
Det er bare å følge med å klargjøre kanonene til væpna revolusjon – for jeg spyr snart av den gjengen der!

9. september er det igjen på tide å ta turen til en sliten gymsal, på en snart nedlagt skole for å gjøre sin samfunnsplikt – nemlig å stemme!

Problemet er som alltid; hva skal man stemme på?

Jeg kan selvfølgelig anbefale å stemme som meg, men problemet er at jeg dette året har null peiling!

Det ene partiet etter det andre serverer løgner, halvsannheter, dritt om motstandere og neglisjerer totalt formidlingen av egen politikk.
Det serveres valgflesk i porsjoner som gjør skam på juleribba, og løftene som er blitt brutt én, to og tre ganger gjentas til det kjedsommelige.

Før FrP endte i regjering var de to ting som stakk seg ut som viktige i deres politikk.
1: ingen flere bompenger.
2: Mulla Krekar ut av landet.
Ironien i det hele er at etter seks år i posisjon er Krekar fortsatt i Norge, og monitoreres vel av bompasseringer utenfor inngangangsdøren.

Jeg har stemt AP i alle år, men jeg har per nå ingen anelse om hva de faktisk står for. Jeg vet derimot velsig godt hva de mener Høyre og deres allierte gjør feil.
Men kjære AP, det klarer jeg å tenke meg frem til selv!
MDG er en haug med idealister uten en idé om en bærekraftig og gjennomførbar politikk som bygger et politisk luftslott.
Venstre og KrF seiler den veien høna sparker ved første mulighet for en maktpossisjon uten hensyn til sine velgere.
Begge partier livte før valget at de ALDRI kom til å støtte en regjering med FrP.

Per nå er Rødt det eneste partiet som faktisk uttaler og står for sin egen politikk, hvilket jeg for øyeblikket har enorm respekt for. Desverre er det slik at jeg ikke er enig i deres grunnleggende politiske plattform.

Når det kommer til politikere virker det for meg som hovedproblemet er dette: spesielt på nasjonalt plan har politikerne endt opp så langt unna den virkelige verden at de umulig kan assosiere seg med den.
Den virkelighet de lever i er evigheter unna den majoriteten opplever til daglig!
Med lønninger, frynsegoder og pensjonsordninger de fleste av oss kun kan drømme om, har det endt opp som en egen eliteklubb. Altså er det eliten som avgjør skjebnen til arbeiderklassen.

Det er som sagt lokalvalg, men i media er det ikke lokalpolitikere som kommer til ordet.
Det er lekestuen på Stortinget som debatterer saker, og som påvirker lokalsamfunn på plasser de ikke kunne pekt ut på et kart om så livet deres var avhengig av det!

Så “kjære” politikere; slipp til de lokale og server ribba en annen dag!

Cut the fucking crap!

Som de fleste nordmenn vil jeg helst betale så lite som mulig for alt.
Lavere skatt, mindre bompenger, billigere bensin, lavere tv-lisens, billigere treningsabonement og så videre.
Men samtidig vil jeg, også som de fleste andre, ha et stadig forbedret tilbud.
Fir tannlege, bedre veier, flere kanaler og freshere treningsutstyr.
Derfor betaler jeg skatten min med “glede”, forstår nødvendigheten av bom og grunnlaget for at det faktisk er dyrt komme inn et sted hvor jeg kan løfte tungt utstyr opp og ned en rekke ganger før jeg setter det tilbake i utgangsposisjon.

Dette virker det som enkelte ikke forstår.
Jeg kan være enig i at antall bomringer enkelte steder har tatt litt av, men vi kam faktisk ikke rive alle og samtidig øke veistandarden i rasende fart.

FrP gikk til valg med blant annet den legendariske videoen der Siv Jensen forsikrer velgerne om at dersom DE kommer i regjering, ja da vil det bli slutt på bompenger.
Seks år har gått, og antallet potensielle bompasseringer er flere enn noensinne.

Men hva passer vel bedre enn å fleske til på nytt nå? Med kommunevalget rundt hjørnet og FrP i fritt fall!
Går folk virkelig på dette populistiske vrøvlet en gang til?
Men selvsagt… det er jo ikke Fremskrittspartiets feil.
Vi regjerer jo ikke alene har blitt deres nye valgspråk.
Og i Oslo er det jo rød-grønt bystyre,så der er det i hvertfall ikke deres feil.
Hva med Stavanger?

Jeg drømmer, håper og fantaserer (for det er ren fiksjon) om at vi snart får en politiker i dette landet som tar litt ansvar og sier; “dette fikk vi ikke til, men hvis dere gir oss tilliten videre skal vi forsøke videre”.
Og tenk om politikere kunne lese seg opp på litt fakta før de uttaler seg i blant.
Som disse to som satt i en videosnutt og rev NRK-lisensen i to for etterpå å uttale at de ikke hadde tenkt over at dette nå kom over skatteseddelen.
Så kan man godt si at uten økte skatter vil det være en reell nedgang i utgifter for en familie slik som min. Men jo mere som hentes over skatteseddelen uten økning, jo flere poster skal disse pengene fordeles på.
Ergo: det MÅ gå ut over noe annet!

Så vær så snill; ikke la dere lure av overskrifter om riving av bomstasjoner, og de samme politikerne som lover det samme som for seks år siden!
Ikke får dere mere penger å rutte med, og de samme valgløftene vil bli brutt igjen – det handler ikke nøvendigvis om viljen, men graden av gjennomførbarhet!

Begge sider av likhetstegnet må faktisk være like, så veien blir ikke bedre dersom midlene fjernes!

Etter flere endringer opp i gjennom historien, ble kvakksalverloven opphevet i 2004.
Noen vil kanskje påstå at det var på tide, mens jeg for min del mener vi må få den tilbake!

Vanligvis må man aktivt oppsøke alternativmessen eller lignende for å få smekket shamaner og andre svindlere i trynet, men nå som Märta Louise har fått seg ny kjæreste har det blitt vanskelig å unngå.
Durek Verrett “kan”, i følge ham selv, kurere kreft og påvirke atomer og elektroner for å endre en persons alder!
Hvordan skiller dette seg fra de som ringte meg fra windows, presenterte seg på meget gebrokken engelsk, påstod at de ringte fra London og skulle ha penger for å fikse en pc jeg ikke har?!
Der det er ulovlig for kreative svindlere å fravriste folk noen kroner for å fikse pc, er det helt greit å opplagt gi folk falskt håp om helbredelse og bedring!

Det kan godt hende jeg er meget fordomsfull når jeg påstår at det ikke er de mest ressurssterke som går på de overnevnte svindelforsøkene, men jeg gjør det likevel!
Som for noen år tilbake da et meninghet i det tykkeste bibelbeltet samarbeidet med en bank som innvilget lån inntil 200000 som skulle gå til kollekt.
Det var selvfølgelig ikke greit!

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Men hvor er logikken i denne differensieringen av svindel?

Man kan tjene penger på å bedrive homeopati – en “medisinsk” gren som basserer seg på at vann har minne, men hvis du klarer å få noen til å betale for ingenting er det straffbart!
Er ikke strengt tatt en vannpille med imaginær hukommelse det samme som ingenting?

Den kan nok kanskje modereres noe fra tidligere, men vi bør absolutt gjeninnføre kvakksalverloven med full kraft!

Med dette mener jeg ikke ordlyden “det man ikke vet…”, men bokstavelig talt at uvitenhet er lykke.
Jeg vet ikke om det stemmer, men jeg har ofte tenkt på det.

Noen ganger skulle jeg ønske jeg var dummere enn jeg er. Jeg skal i løpet av denne teksten forsøke å forklare hva jeg mener med det, slik at jeg ikke fremstår SÅ arrogant som den setningen indikerer.

Selv om jeg snart har gitt opp er jeg ganske politisk interessert, og ønsker stadig forandring til det bedre. Jeg kan reflektere rundt endringer jeg tenker er gunstige, men vet samtidig at hvilken side som styrer utgjør en marginal forskjell. I Norge har vi det rett og slett for godt til at det er behov eller pågangsmot for revolusjonære endringer. Tenk hvor deilig det hadde vært å bare akseptere tingenes tilstand og vært fornøyd med det.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

I arbeidslivet jobber jeg stadig for å heve min kunnskap og kompetanse. Dette for å yte bedre i min hverdag. Det har resultert i at jeg til høsten kommer til å starte på en ny bachelor, og igjen bli student med alle de positive økonomiske sidene det medbringer.
Hadde det ikke vært deilig å bare være tilfreds med det man holder på med uten noe mere styr?
Hadde det ikke vært deilig å komme på jobb, utføre det arbeidet man er satt til og så dra hjem igjen?
Jeg tror selv jeg er ganske flink til å legge fra meg jobben på jobb, men jeg klarer alikevel ikke å unngå og se systemsvikter, potensielle forbedringer og så videre.
Det måtte jo vært deilig å pipe inn varer på Rema i 7,5 timer og være tilfreds med det?!
Misforstå meg rett. Jeg tror ikke kassamedarveidere er hverken ambisjonsløse eller dumme. Det var bare et eksempel.

Også ignoranse i ordets bokstavelige betydning kan kanskje være veien til større tilfredshet. Tilfredsheten med eget liv, egen boplass og egen bil med mere.
Evnen til å kunne ignorere, eller se bort ifra, hva “alle andre” har! Misunnelse er jo i så måte det motsatte av ignoranse, og skaper et stadig behov for finere bil, større hus, fritidsbolig og så videre.

Stadig forbedring av seg selv og selvrealisering kan være meget slitsomt, og kanskje hadde lykken vært lettere funnet på andre måter.

Som til rom fører nok mange veier til lykke, og jeg tror “uvitenhet” kan være en av dem!

Det å være forelder krever mange forskjellige egenskaper ettersom barn skal læres opp fra bunnen i absolutt alt.
Vi er det dyret på planeten som fødes minst ferdigutviklet, og har dermed den lengste veien til et ferdig produkt.
Og den veien er laaaang!
For at denne ville ferden skal ende opp på et ålreit sted bør man, i mitt hode, som forelder være kjærlig, bestemt, omsorgsfull, trygg osv osv. Men viktigst av alt, etter min vurdering, er å være tålmodig!

Jeg tar meg selv ganske ofte i å rose utifra mitt eget ferdighetsnivå, og med det glemme at min sønn på 15 måneder ikke kan “noe”!
Det samme gjør jeg med barna i barnehagen jeg jobber. Så det er noe jeg må jobbe aktivt med!

En ting jeg vil påstå at jeg er god på er tålmodighet.
Jeg misliker samtidig å rydde, og er ekstremt sta når det gjelder.
Så når barna i barnehagen skal rydde tar jeg heller kampen i en time, enn å gjøre det for dem.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

På hjemmebane blir det dog litt annerledes, alderen tatt i betraktning.
Vi har på ingen måte noe å klage på ettersom vi har fått en unge som er relativt lett å ha med å gjøre (bank i bordet).
Han sover 12 timer om natta og er stort sett blid og fornøyd!
Han spiser det meste, utenom pålegg, så “alt går i grisen”. Men langt fra ALT går I grisen.

Området med gulv avbildet over er sansynligvis det reneste stedet i universet ettersom det vaskes tre til fire ganger daglig, hver gang vitende om at jeg snart ligger der og skurer på nytt!

Og det gjelder jo ikke bare spising – absolutt alt tar lang tid når man har barn.
Noen ganger virker det som dørterskelen inneholder et slags triggerpunkt for driting, så å komme seg ut kan ta en evighet samt inkludere bleie- og klesskift.
Komme seg på do, pusse tenner, kle på seg selv, husvask, klesvask – for han må jo være med på alt!

K-man gleder seg veldig (underbevisst) til å begynne i barnehage, men pappa gøeder seg nok enda mere!

Det er jo en ganske morsom tanke, og i utgangspunktet bare et tankespinn forankret i statistikk.

For å komme inn på det starter jeg med en liten fotnote til mitt forrige innlegg “Religion er barnemishandling”.

Frykten for å hindre fri utøvelse av religion er så stor at vi lar barn lide under forskjellige regimer.
Jeg skal starte med en liten historie:
Det var en gang en ortodoks gren av jødedommen, som i tro med sin overbevisning praktiserte omskjæring av gutter.
Tradisjonen tro skulle rabbineren suge av forhuden og spytte den ut med blod.
Den eneste grunnen til at dette kom myndighetene for øret var at syv barn ble smittet med herpes – to av dem døde.
Selv i progressive Norge, der homofili var forbudt frem til 1972 og siste tilfelle av lobotomi ble utført i 1974 er det lett å tenke at dette skjedde langt tilbake i tid, eller i et “usivilisert” samfunn!
Men nei… dette var New York 2005!
Borgemesteren ønsket ikke å gjøre noe i frykt for å begrense frihet til religionsutøvelse.
Mange vil kanskje påstå at dette er religiøs ekstremisme, og det stemmer for så vidt. Men uten religion hadde stammen for slik fanatisme vært borte.
Uten kristendom, ingen korstog.
Uten islam, ingen IS.
Uten den katolske kirke, betraktelig færre seksuelle overgrep mot barn!
Uten gamle religiøse tekster, intet helvete eller evig fortapelse å true med.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Men hvorfor lar vi foreldre fritt fremme trusselen om evig fortapelse for sine barn?
Kan det, i tillegg til religionsfrihet, være at vi generelt tenker at det er fiksjon?
Har vi som samfunn en generell ateistisk holdning?
Dette er selvfølgelig irrelevant ovenfor barn ettersom den mest surrealistiske trussel eller frykt, av dem, oppleves som reell når den blir fremsatt av deres øverste autoritetsskikkelser (foreldre)!

Kanskje vi som nevnt over har en ateistisk holdning alle og en hver, og det kan faktisk argumenteres for at vi er mere ateister enn noe annet.

Flere, meget moderate, anslag vil ha det til at det gjennom tidene har “eksistert” 3000 guder. For å gjøre regnestykket enklere, samt være helt sikker modererer jeg det ytterligere og sier 1000.
De fleste store religioner i dag er monoteistiske – altså tror de på én gud, noe som i min utregning utgjør en promille. De forkaster/fornekter altså over 99 prosent av alle guder, og kaller indirekte dem som trodde på de for løgnere.
Alt jeg som ateist gjør er å påstå at de “lyver” en stakkarslig promille mere. Der de ikke tror på 999 guder, nekter jeg for eksistensen til 1000.
Jeg vil poengtere at dette kun er et tankespinn og at jeg forstår at det er flere aspekter ved religion enn dette, men jeg finner det fortsatt interessant!
Men også skummelt!

Skummelt at denne ene promillen gir “rett” til å true barn med evig fortapelse, belemre dem med arvesynd, i enkelte tilfeller rettferdiggjøre fysisk avstraffelse og gi rabbinere grunnlag for å smitte små barn med herpes!

Historien fra NY kan leses i “God is not great – how religion poisons everything” av Christopher Hitchens.

Naturligvis ikke i alle former, ei heller i seg selv. Men religiøs indoktrinering, som er et fancy ord for hjernevasking, står for meg som et klart eksempel på psykisk misbruk!
I et brev mottatt av Richard Dawkins (omtalt i boken “The good delusion”) forteller en kvinne om seksuelle overgrep hun var blitt utsatt for av medlemmer i den katolske kirke. Men disse overgrepene var ingenting sammenlignet med den frykten for å brenne i helvete som hun var innprentet med. Venner hun aldri kom til å møte igjen fordi de var fortapt og så videre.
Dersom ikke “viten” om evig tortur er en trussel kan ingenting regnes som det!
Det at denne redselen og frykten påføres barn gjør det hele enda værre!
Og foreldre står desverre fritt til å gjøre det… videreføre den “kunnskap” de selv besitter, og belemre neste generasjon med mangler og kunnskapshull.

Så også jeg!

Jeg er for de som fortsatt ikke har fått det med seg, en pragmatisk, nihilistisk ateist.
Jeg er nok en rundere ateist enn mange, og definitivt bedre enn jeg var. Den gangen da jeg helste skulle tvinge alle troende opp i et hjørne, og følte det som min oppgave å fortelle de hvor dumme de var og hvor feil de tok!
Jeg mener fortsatt uten tvil at de tar feil, men jeg er nå mere interessert i å høre, lære og diskutere uten omvending på agendaen.
De har jo ikke en mulighet til å omvende meg, så hvorfor skulle det i motsatt fall være mulig?
Når jeg sier at jeg fortsatt mener de tar feil er det en nødvendighet. Hadde jeg ikke ment det, hadde jeg ikke vært ateist men agnostiker.
Men jeg ønsker å lære mer, og hvis mulig lære bort.
Det hevdes ofte at det uten religion ikke ville vært krig i verden, noe som er tull. Det ligger i menneskets natur å finne noe å krangle om.
Derimot tror jeg kunnskap og forståelse er veien mot en fredeligere verden.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Så til mitt dilemma.
Jeg vet at religion tar feil (arrogant, men les det over på nytt).
Jeg mener indoktrinering er barnemishandling.
Og jeg mener tverrfaglig kunnskap skaper en fredeligere verden.
Det er her jeg kommer til å møte min største utfordring i det endeløse havet av utfordringer som kalles barneoppdragelse!
Å oppdra et barn uten at det påvirkes av mine syn, holdninger og verdier er en umulig oppgave.
Men jeg skal gjøre mitt ytterste for å oppdra et selvstendig og frittenkende menneske, med trygghet til å gå sin egen vei, forme sine egne meninger og ta egne valg!
Min sønn skal stå fritt til å velge det han vil når det kommer til konfirmasjon, bryllup og lignende.
Han er ikke døpt av samme grunn, valget skal være hans.
Og uansett utfall skal jeg støtte det valget!
Når spørsmålene en gang kommer om gud og lignende, skal jeg ikke prakke på han mine krasse meninger, men svare så forståelsesfullt som mulig. En samtale jeg nok må spille en del ganger i mitt eget hode før den tid kommer.

For en ting er sikkert.
Jeg ønsker ikke at min sønn skal bli som meg – han skal bli bedre!
Jeg skal lære han det grunnleggende om religion, menneskeverd (herunder kvinnesyn, mobbing o.l), tolleranse, nyttigheten av kunnskap, viktigheten av empati – alt dette i håp om at han kan ta det enda lengre!

Barn er, og vil alltid være, fremtiden. Og dersom fremtiden skal bli bedre, må vi hjelpe dem til å bli bedre enn oss!

Det er i utgangspunktet ikke innafor å sparke noe(n) som ligger nede, så heldigvis for min del står fortsatt store deler av Notre Dame.
I etterkant av brannen har det kommet meg for øye, kommentarer der enkelte ateister fryder seg over ødeleggelsen.
Desverre finner jeg ikke igjen disse, men det er ikke viktig i denne sammenheng.
Jeg er ateist!
Jeg har ikke noe godt forhold til den katolske kirke!
Jeg har ingen nostalgisk tilknytning til Notre Dame utover Disneyfilmen.
Jeg fryder meg allikevel ikke… ikke litt en gang!

At et historisk (religiøst og kulturelt) byggverk går opp i røyk er intet mindre enn en stor tragedie, og jeg håper de fleste ateister er enige med meg i det!

Forhåpentlig- eller uheldigvis (avhengig av hvordan du ser det) er menneskene bak overnevnte kommentarer gapende rasshøl på generelt grunnlag, uten evne til empati eller forståelse!

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Men tragedien ender desverre ikke med brannen som i og for seg er trist nok i seg selv.
Skyld skal fordeles lenge før etterforksningen har konkludert med noe som helst.
Selvfølgelig får muslimer skylden som vanlig. Det kan vise seg å stemme at de som står bak, om noen, er muslimer, men det betyr fortsatt ikke at alle verdens muslimer er skyldige i brannstifting!

Avskum finnes i alle samfunnslag, alle religioner, alle kulturer og nasjonaliteter. Både troende og ikke-troende kan potensielt være uspiselige representanter for menneskeheten. Men det er aldri representativt for hele gruppen.
Nordmenn er ikke alle høyreekstreme terrorister på bakgrunn av hendelsen tilbake i 2011!
Det er faktisk akkurat det samme!

Denne tragedien får også frem det værste i enkelte religiøse mennesker, men jeg forstår at det ikke nødvendigvis er meninger alle innenfor, for eksempel, den katolske tro står for.
Ordet mirakel misbrukes over en lav slippers, og guds godhet og makt fremheves av enkelte!
Godhet? Allmektig? Altseende? Allvitende?

Så gud lot kirken brenne, men bevarte korset?
Og værre enn det; han lar barn dø av sult og sykdom i hopetall daglig, men redder et orgel!
Gud er god?
Han utviser i hvertfall ikke mye av nestekjærligheten som sønnen hans prekte om!

Hadde valget vært mitt, hadde det vært enkelt – Notre Dame hadde røket (pun intended)!