I går kom vi, familien på tre, hjem fra fire dager en hytte cirka 20 minutter unna hjemme.
Da alt var lastet ut av bilen og satt på trappen så det allikevel ut som et fotballag hadde vært på tre måneders jordomseiling.
Ferie med små barn er absolutt ikke en enkel affære, og jeg kjenner en økende respekt for mine foreldre som med to barn kjørte drøye fire timer til hytta på fjellet flere ganger i året!

Og det er ikke det samme avslappende nivået som ferier pleide å være. For når du låner en hytte er ikke stikkontakter barnesikret, skuffer er ikke låst med små klips og knuselige gjenstander er ikke satt utenfor rekkevidde.

Det jeg prøver å si er at det er komplisert, selvom det er både koselig og gøy.

Men nå, kan vi lese i søndagens VG, vil Vemstre komplisere dette ytterligere. Tre ukers lovpålagt, sammenhengende ferie for barnehagebarn.
Vår lille krabat starter i barnehage i august, og denne sommeren har blitt en skreddersydd kallender med barnevakter og strategiske fridager for å få ting til å gå opp.
Venstres representant, Guri Melby sier følgende; “Jeg tror det store flertallet av foreldre lar barna få fri i juli. Ved at foreldrene deler på å være hjemme med barna, eller at familie og venner er der for barna”.
Altså skal den samme kabalen måtte legges hvert eneste år for å få sommeren til å gå opp.
Psykologer og fagforeningen er i mot, men som en god politiker hører man jo ikke på de som har peiling, det være seg politireformen, helsereformer, strukturering av forsvaret og så videre.
Stortinget vedtok sin egen lønnsøkning på over 31000 den 20. juni (kommer tilbake til det senere), så de får vel hjulene til å rundt selv med lang ferie.

Argumentet er selvfølgelig at barna skal få hvile ut og samle seg med en lang og god ferie,, noe psykologen avviser at er nødvendig.
Jeg jobber som nevnt i barnehage og ser stadig barn fra tre år og nedover som er utslitt på slutten av em ti timers dag i barnehagen.
Hva med å starte der? Tilrettelegge bedre for redusert arbeid når man har små barn?!
Kanskje de med sekstimersdager hadde klart seg med de to ukene barnehagen er stengt i juli (min og den junior skal begynne i har det).

Jeg påstår ikke at alle foreldre, inkludert meg selv, vet best alltid. Men når ble det politikernes jobb å mikrostyre absolutt alt?
Hvordan permisjonen deles.
Hvor lang ferie barna skal ha.
Noe bør faktisk være opp til foreldrene å bestemme!

Og når skal de begynne å lytte til folk som faktisk kan noe?
Utifra siste tids hendelser; budsjettsprekker i milliardklassen, utskiftning av justisministre, juksing på reiseregninger, trusler med våpen, krisemøter mot egne vedtak (frp og bom) begynner jeg faktisk å tro at det eneste de kan er å tafse på småjenter og ha sex i åkeren med gutter som ikke har lov til å kjøpe øl!

Jeg gir opp!