Men som dessverre viser seg å være alt annet!

Det viser seg nemlig at innenfor de 50% av befolkningen som jeg er med på å representere, består en enorm (i hvert fall altfor stor) andel av neandertalere – menn som tror at tegneseriefremstilling av de forhistoriske mennene som slo potensielle sexpartnere i svime med en klubbe faktisk ikke gjorde noe galt!

Klubba er riktignok byttet ut med kjemiske stoffer, men resultatet er faktisk det samme. Kvinner uten mulighet for å samtykke eller avslå blir utsatt for ting vi som menn (de fleste av oss) ikke kan forestille oss!

Steinar Sagen formulerte dette på en forbilledlig måte i sin kronikk “Rasshøla må settes på plass”!

https://www.vg.no/nyheter/i/MARaxJ/steinar-sagen-ikke-vaer-en-liten-lort

I ettertid har jeg selv måtte tenke gjennom min egen fremtoning, og hvordan den kan oppfattes.

For det er lett å fnyse av hun som var på tur i skogen alene og kun følte frykt ovenfor mennene som campet i nærheten! Det er lett å tenke at hun som går hjem fra byen alene og klamrer seg til voldtektsfløyta overdriver…

Og ofte er det vi, vi som tenker at vi ikke er farlige som fnyser av det! For JEG har jo gått gjennom slottsparken nattestid flere ganger uten en snev av intensjon om å overfalle noe. JEG har jo aldri vurdert å dope ned noen på fest for å tilfredsstille kroppslige behov. JEG har jo aldri sittet sammen med seks venner og diskutert, tilrettelagt for og gjennomført en gruppevoldtekt. Ergo er det jo ingen grunn til å være redd for MEG!

Men JEG er også en mann på nærmere 190cm, med mørk stemme, skjegg og de fysiske forutsetningene som “trengs” for å faktisk kunne gjennomføre alt det overnevnte. Og det er de de ser når de møter meg i skogen, på vei hjem fra byen, i et mørkt og tomt parkeringshus, på festen eller i studenthuset.

Og det er jo nettopp det Cornell-saken illustrerer så godt – det kan skje hvor som helst, i alle samfunnslag, i alle aldre og til og med med vitner!

I etterkant av Sagens kronikk har jeg sett en del kommentarer og motbør sendt i hans retning, og ikke ovverraskende handler en del av disse om etnisitet og innvandrere. Etter å ha lest kronikken flere ganger føler jeg meg ganske trygg på at intensjonen var en bevisstgjøring av samfunnet som helhet, og ikke et spark mot spesifikke etnisiteter. Og uansett… Om vi som et tankeeksperiment sier at 80% av alle overgrepene utføres av innvandrere, regner vi da de siste 20% som et akseptabelt antall? Si f.eks at det begås 1000 per år… syns vi da 200 er greit og noe vi må regne med? I mitt hode tenker jeg at målet må være 0! Ja, det er dessverre naivt å tenke at vi kommer dit, men det må jo likevel være målet, må det ikke?

Jeg tenker i hvertfall at ett ødelagt liv er ett for mye, og vi må derfor alle ta ansvar for den gruppen vi faktisk kan påvirke.

Jeg kan med aller største sansynlighet gjøre lite for å få ned antallet overfallsvoldtekter i Oslo, men som pappa til to gutter kan jeg i aller høyeste grad påvirke deres holdninger til kvinner og hvordan den utvikles. Jeg kan lære dem empati, medfølelse og respekt. Jeg kan lære dem om kropp og grenser, seksualitet og hva et samtykke innebærer.

I mitt arbeid med barn står jeg også i en særposisjon til å formidle disse tingene også til andres barn, men det fraskriver ikke foreldrene ansvar for å gjøre akkurat det samme.

Å forhindre overgrep, voldtekt, og mishandlig kan ikke overlates til offentlige instanser som barnehage, skole, politiet m.fl., det er et ansvar vi alle må bære sammen. Det handler om å etablere holdninger og verdier hos oss selv, hverandre, venner, barna våre og også om å faktisk stå opp for den uretten vi blir vitne til.

Alle som har lest overskriften i Cornell-saken tenkte nok som meg; JEG ville sagt ifra, JEG ville stoppet det! Men jeg er ganske sikker på at de innvolverte i saken også ville sagt det om de stod utenfor eller diskuterte hendelsene i en hypotetisk setting. For det er veldig lett å miste gangsyns og evnen til å tenke fornuftig når man sitter der dersom egne holdninger ikke er solid forankret gjennom systematisk arbeid!

Og det arbeidet er vi ALLE ansvarlige for!

Til slutt vil jeg komme med den viktigste presiseringen av alle;

Om du går naken eller i kjeledress, om du er ruset moderat eller bevisstløs, om rusen er lovlig eller ulovlig, selvforskyld eller påført… offeret er ALDRI skyldig i overgrep!

Kvinner og menn, unge og gamle skal alle ha de samme fryktene når de snubler sveiseblinde hjem fra en fuktig aften; har jeg med nøklene mine, faller jeg og slår meg, sovner jeg i snøen, finner jeg veien osv.

IKKE en reell, iboende frykt for å bli voldtatt!