detsvartehull

I denne romjulen har nyhetsbildet vært preget av en ting, nemlig Ari Behn.
Mannen alle har en mening om valgte å avslutte livet altfor tidlig!

På et personlig plan må jeg innrømme at jeg ikke føler noen spesiell sorg, men objektivt sett er det trist når noen, hvem som helst, velger å ta sitt eget liv.

Ari var for meg en fargeklatt som klarte å sparke litt liv inn i et ellers traust kongehus. Han var typisk unorsk og kanskje en type vi trenger flere av! Han var en kunstner som snakket i store ord, pompøse fraser og fargerike metaforer… hans bortgang vil skape et tomrom i offentligheten.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Når jeg nå leser minneord og kommentarer under de nevnte ordene får det meg til å tenke… for jeg har selv vært der. Tenkt at selvmord er det mest egoistiske som finnes!
Men i 2011 leste jeg en dødsannonse som endret det. Der stod ordene “valgte å forlare oss”.
Det var første gang jeg så det formulert på den måten og det fikk meg inn på et nytt spor.
Ordene var skrevet om en ung gutt, med hele livet foran seg og familie rundt seg.

Jeg tror de aller færreste av oss klarer å forestille seg hvor mørkt det er når man velger å ende livet.
Når man velger å forlate barn og familie man elsker, da må det være ganske fritt for lys i enden av den tunellen.
Og det er ikke å velge den enkle utveien – det valget kan umulig være enkelt!
For meg fremstår det sjelden som tilfellet at man vil påføre sine nærmeste, men heller at man ikke orker livet til tross for at de finnes.
Selv kan jeg ikke i mine mørkeste stunder sette meg inn i tankesettet, og jeg håper at jeg aldri kommer til å ende opp der hvor Ari var.
Men kanskje bør vi tenke på at det faktisk kan ramme oss alle.

La oss uansett lære noe av denne tragedien. La oss gripe tak i problematikken rundt selvmord. La oss bryte ned tabuer. Slå ihjel myter.

R.I.P

Desember er litt over halvveis og julen kan sies å være rett rundt hjørnet – for mange er den nok allerede godt i gang.

Som alle år betyr årets 12te og siste måned; økt inntak av usunn mat, mere godteri, et unaturlig stort konsum av tørre kaker, stort alkoholforbruk med mere.
Det mest skremmende er allikevel, i mitt hode, den økende graden av religiøsitet som forplanter seg i det norske folk!
Plutselig, natt til første desember, blir det viktigste i verden å bevare de “norske” tradisjonene – dere vet; det tyske juletreet, coca colas røde tjukkas, svinekjøttet de elsket i midtøsten rundt jesu tid og så videre.

Og til å hevde oss bundet til en religion, som i hvertfall utad, forfekter nestekjærlighet, empati og forståelse, er det et merkelig høyt nivå av aggresjon som bobler til overflaten.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Foreslår man kjøttløs jul, religionsnøytral feiring eller likvidering av julegudstjeneste i skolen blir man, så godt som korsfestet.

Egon Holstad har i dagens vg et innlegg der har tar til ordet for nettopp sistnevnte, og du skal ikke langt ned i et relativt langt kommentarfelt før kristen nestekjærlighet er et glemt kapittel. Muslimfrykten kommer også tett.
Og hvorfor skal vi ikke droppe det?
Det påpekes at man kan stå over hvis man ønsker, noe som i og for seg er sant. Men ville det ikke vært mere logisk å velge å delta?
Hvorfor skal man i et land som har separert stat og kirke måtte ta et aktivt valg om å unngå påprakking av religiøse ritualer?

En studie jeg kun har hørt Seth Andrews (the thinking atheist) referere til påstås det at ideell alder for indoktrinering er mellom fire og 14 år.
Burde man ikke derfor, i denne alderen, lært om religion på en faktabassert og kritisk måte slik at man i en alder av 15 kan ta et opplyst og aktivt valg selv?!

Jeg skal på ingen måte påberope meg objektivitet på området, men jeg kan allikevel (noe arrogant) si at det er mere objektivt korrekt å la alle få velge ut ifra sine subjektive forutsetninger. Og man bør da kunne velge noe inn, ikke bli tvunget til å aktivt velge det bort!

Så god jul alle sammen – måtte den fylles med det dere selv finner viktigst!

er virkelig i vinden om dagen. Og der andre mener det bør fjernes, mener jeg det er et godt, presist og beskrivende ord. Riktignok ikke slik Frp mener det, som en prosess som foregår i Norge.
Men heller som et ord som letter vårt kontinuerlige forsøk på å skille klinten fra hveten, kullet fra diamanten!

Hele debatten startet (på nytt) da en muslimsk kvinne ikke håndhilste på krompen. Det må legges til at norske medier var til stede og dokumenterte dette. Hun la derimot hånden på hjertet som et tegn på respekt, noe som i mine øyne burde vært godt nok.
Men for Siv Jensen strider dette mot alt som er norskt og er “snikislamisering”. La oss i hvertfall være enige om at dette var svært lite snikete?! VG fotodokumenterte det til og med.

Så hvorfor er dette et godt ord? Hva beskriver det egentlig?

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Som nevnt over skiller det klinten fra hveten, og i dette tilfellet representerer Siv Jensen og hennes medsammensvorne klinten.
Ordet gir oss andre en muligheten til å gjenkjenne mennesker med en rasistisk holdning, og tendenser mot det Abid Raja (rettmessig) kategoriserer som brunt.

Vi husker vel alle kritikken som haglet mot NRK etter at satireprogrammet “Nytt på nytt” kalte Christian Tybring-Gjedde for en nazifisk, men er det ikke i dette farvannet de nå beveger seg?
Når nazifisken vil gjøre Frp til et nasjonalkonservativt parti?!
Smak litt på ordet nasjonalkonservativt… smakt ferdig?
Hvis ikke dette gir noen skumle assosiasjoner til et annet parti i Europa på 30-40 tallet bør du saksøke historielæreren din!

Men jeg skjønner det også på en måte. Etter det som ikke akkurat kan kalles et brakvalg for Frp trenger de propaganda. Og hva funker vel bedre en skremselspropaganda? Om den er blå, mørk blå eller brun spiller da ingen rolle, så lenge folk tror på den oppdiktede fienden kalt Islam.
Problemet er at avstanden mellom “oss” og “dem” vokser. Retorikken gir legitimitet til fremmedfrykt og islamfobi, vanskeliggjør dialog og forståelse og langt på vei umuliggjør et samarbeid!
Det stigmatiserer og fiendtliggjør ca en fjerdedel av jordas befolkning (tall fra 2009).

Frp har kommet med mye populistisk viss-vass opp i gjennom tiden, men bruken av ordet “snikislamisering” er langt mere ødeleggende og skadelig enn segway!

Så egentlig er jeg uenig med min egen innledning… eller jeg er i hvertfall ambivalent til ordet.
Hadde det en gang vært slik at verden bestod utelukkende av oppegående, tenkende og reflekterte individer kunne det blitt stående som konklusjon.
Men så heldige er vi desverre ikke, og vi beveger som fremover i tempoet til de tregeste.

Så kanskje vi bare igjen skal begrave begrepet snikislamisering ettersom altfor mange ikke forstår at det er et oppdiktet ord uten hold i virkeligheten?!

j

Nok et valg er gjennomført, og i de fleste byer skal det de neste dagene svelges kameler i tusentall i forsøk på å danne et bystyre!

Jeg har som vanlig benyttet min rettighet, som jeg anser som en plikt, og puttet to lapper med kryss i en postkasse. Som i 2017, 2015 osv klarte jeg dette helt uten å overanstrenge meg.

Valget er som alle vet hemmelig, men alle som har lest mere enn to linjer i denne bloggen vet at jeg stemmer sosialistisk – Arbeiderpartiet.
Ap har gått på en real skrell dette valget og ser ut til å være i fritt fall.
Jeg syns selvsagt at det er skuffende, men samtidig er jeg stor forkjemper for demokratiets funksjon. At alle ikke er enig med meg har jeg ingen problemer med å respektere.
Det jeg derimot sliter med å forstå, er valgoppslutningen i min hjemkommune Moss.
61,9% er rett og slett bare flaut!

Etter det siste året med protestmarsjer for å bevare bydeler bygget i asbest, opprop mot bane nor og generell byutvikling og generelt engasjement for stagnering av all progresjon, skulle jeg tro at folk var mere opptatt av å faktisk ytre sin mening.
Det kan selvfølgelig hende at hele denne gruppen tilhører de overnevnte 60%, men med 40% fravær ser jeg det som statistik svært usansynlig.

Så til den halvparten av dere som fryktet store belastningsskader eller annet på vei til valglokalet – HYSJ!

Dere skal vite at dere herved har frasagt dere all rett til å mene noe som helst i ALLE politiske spørsmål!

Så kjære mossinger – SKJERP DERE!

En påstand jeg er fullstendig enig i, støtter fullt ut og som bør ytres. Gjerne sammen med fraser som “kjærligheten er for alle” og “det er en menneskerett å elske”.
Men hvorfor differensieringen?

Mandag 05.08.19 feiret jeg to år som juridisk bundet til min bedre halvdel med å klargjøre klær og utstyr til barnehagestart.
Det haglet ikke akkurat inn med gratulasjoner, men det er helt greit.
Det ble ikke promotert på noen form for sosial plattform, og når jeg sliter med å huske det er det i overkant å forvente at andre skal det.

Men for å spore tilbake…
Dersom gratulasjonene hadde kommet på løpende bånd tviler jeg på at noen hadde inneholdt denne selvfølgeligheten som overskriften er – jeg er tross alt heterofil.
Den har på et eller annet tidspunkt blitt forbeholdt seksuelle minoriteter.
Nei, jeg er ikke sår på området, og jeg ønsker ikke facebookveggen min tapetsert av selvfølgeligheter og klisjéer.

Men kan det være slik at vi i et forsøk på å normalisere faktisk er med på å differensiere?

Målet med alt arbeid for like rettigheter bør være å skape et “vi” fremfor “oss og dem”. Kan det da være slik at enkle fraser fører til det siste?
Ved å si, eller skrive slike enkle ord vektlegger man at det er noe uvanlig med situasjonen.

I HAVE A DREAM: at vi skal behandle folk flest som nettopp det – folk flest!

Vi blir ikke kvitt rasisme, undertrykkelse, islamfobi, homofobi og lignende hvis vi skal fortsette å behandle enkelte annerledes – selv om det er i “positiv” retning!

Religionskritikk må utøves rettet mot islam så vel som mot kristendommen.
En fra sentralafrika er faktisk mørkere i huden enn f.eks meg.
Israel og Palestina er begge skyld i uroen i midtøsten.
Og kjærlighet er hverken større eller mindre bassert på seksuell orientering!

“All ignorance is regrettable, but ignorance on so important a matter as sex is a serious danger” – Bertrand Russel.

Ordene barn og sex i samme setning har en meget dårlig bismak, noe det også bør ha, men av de rette grunnene!
Dette er et tema jeg ofte har diskutert med min kone over et glass vin eller lignende, og det overrasket meg stort da jeg fant våre synspunkter igjen i en bok publisert i 1957.

Sitatet innledningsvis er tatt fra boken “Why I am not a Christian”, og fortsetter som følger; “When I say children should be told about sex, I do not mean that they should be told only the bare physiological facts; they should be told whatever they wish to know”.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Sex har alltid vært, og er fortsatt et tabu på mange måter. Det parafraseres i det vide og brede, noe som har medført at både insekter og fauna har fått en “naturlig” plass i seksualundervisningen – jeg tenker selvfølgelig på bier og blomster!

Jeg har takket ja til studieplass, og skal i løpet av de fire neste årene bli barnehagelærer. Allerede før oppstart, og tre år før den skal påbegynnes er jeg ganske sikker på hva bacheloroppgaven min skal omhandle – seksuelle overgrep, og fortrinnsvis forebygging av slike. Det hersker ingen tvil om at dette er noe som må bekjempes, men det er samtidig vanskelig å oppdage og enda vanskeligere (i mange tilfeller) å bevise.
Samtidig vil jeg tro at det er bred enighet om at kunnskapen må heves.
Men hvorfor ikke begynne med barnas kunnskap?
Gi de kunnskap om sex og alle aspekter rundt det.
Jeg foreslår på ingen måte noen grafisk presentasjon av temaet eller en tidlig eksponering for pornografi, men ren kunnskap.
Sex er ikke bare mellom menn og kvinner.
Det er ikke kun innenfor ekteskapelige rammer.
Målet er ganske sjeldent barn.
Det kan forekomme ved tilfeldigheter mellom samtykkende mennesker.

Men foreldre forteller ikke dette – det er flaut å snakke om. Jeg vet ikke om jeg selv kommer til å klare det når den tid kommer, men jeg skal prøve mitt ytterste.
Flauheten kommer fra skam, skammen skyldes tabu og tabuer brytes med kunnskap.

Kan det da også tenkes at økt kunnskap hos barn fjerner skammen, gjør det enklere å fortelle om?
Fortelle dersom barnet har blitt utsatt for overgrep, og i beste fall skremme en overgriper fra å utføre handlingen i utgangspunktet. For målet må jo være å forhindre at det skjer!

Det må nevnes at jeg på dette tidspunkt ikke har lest noe forskning den ene eller andre veien, og at dette basserer seg utelukkende på filosofi, egen synsing, samtaler med en barnevernspedagog og logiske (i mitt hode) slutninger.

Men uansett om det vil ha den effekten jeg ovenfor har antydet, vil det å bryte dogmer med kunnskap aldri være noe negativt.

Vi lever i et relativt ikke-religiøst og progressivt samfunn, men vi kontrolleres fortsatt i stor grad av skam bassert på dogmer når det kommer til sex og kropp.

I boken jeg nevner innledningsvis skriver også forfatteren følgende (løst oversatt til norsk): “barn bør se sine foreldre og søsken nakne i situasjoner der dette er naturlig”.
Dette vil, så vidt jeg kan forstå, bidra til et mere naturlig og sunt forhold til kropp.
Pappa dusjer faktisk ikke med badeshorts bak en låst dør.
Oppfordringen om nakenvask i svømmehallen skal overholdes.

For å dra tankespinnet enda lenger kan kanskje dette også forebygge seksuell trakassering og voldtekter i voksen alder?!

Uansett om dette stemmer eller ikke, skal jeg i løpet av de neste fire årene fordype meg ytterligere i temaet.
Og uansett resultat er jeg ganske sikker på at samfunnet generelt blir mere åpent og tollerant gjennom økt kunnskap – også i de vanskelige, flaue og skambelagte temaene!

Allerede i en alder av 32 har jeg funnet ut hva jeg skal bli når jeg blir stor – en influenser!
Jeg innser her ironien i at drømmen min høres ganske lik ut den til 14 år gamle jenter, og det er kanskje noe av problemet.
Alle som hører ordet influenser går rett til rosabloggerne, men det er strengt tatt ikke annet enn en selvoppdiktet tittel for en følelse av viktighet.

Ordet betyr påvirker, og kan vel i den forstand brukes i ganske mange andre settinger enn alle tenker på.
Lærere, trenere, speiderledere, og alle gode forbilder, faller under tittelen om du spørr meg.

Men uansett, negativ klang eller ikke, er det det jeg har tenkt til å bli!

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Men…
Jeg skal ikke bli en som skriver lange avhandlinger om hva folk skal ha på seg eller spise til frokost.
Jeg skal ikke promotere veien til årets “sommerkropp”, som i år også er isbiter og bomull.
Jeg skal ikke gi unge jenter rabatter på restylane slik at de kan få oppfyllt drømmen om å se ut som Daffy Duck.
Jeg skal ikke fylle kroppen full av plast, bruke det som promo, så fjerne det og på nytt promotere meg som en som kjemper mot kroppspress.
Jeg har ikke som mål å få meg en egen tv-serie som viser et liv bestående av ingenting.

Til tross for dette har jeg tenkt til å bli en influenser, men ikke en som nevnt ovenfor.
Jeg skal bli en influenser med påvirkningskraft forankret i tilegnet kompetanse og kunnskap.
En som faktisk kan bidra til økt kunnskap og trygghet, dele ut de rette verktøyene til å takle med- og motgang på en sunn måte.
Lære bort medmenneskelighet, empati, refleksjon og trygghet.
Så hvordan er dette mulig?

Det tar fire år på deltid, og man mottar i andre enden et papir som sier at man er kvalifisert til å påvirke mennesker i positiv retning.
Bidra med noe som forhåpentligvis kan forme noens liv til det bedre.
Bidra til at de neste gruppene 14åringer ikke er like lett påvirkelige av dagens “influensere”, og kanskje har større tro på seg selv og egne ferdigheter.
Bidra i samfunnet med et yrke som faktisk betyr noe, som er med på å avlaste, hjelpe og veilede. Trøste, engasjere og rettlede!

Så hva skal jeg bli når jeg blir stor?

BARNEHAGELÆRER!

Med seddelbunken, vel og merke!
Fredag 20. juni vedtok Stortinget sin egen lønnsøkning, som i år lyder på 31500 og er en beskjeden økning på 3,2%.
For oss vanlig dødelige tilsvarer det grovt regnet en månedslønn ekstra.

Men hva har vel vi gjort for å fortjene en slik generøs økning? Jeg kan jo bare snakke for meg selv, så det skal jeg også gjøre.

Ikke har jeg tafset på småjenter.
Jeg har ikke skrevet falske reiseregninger eller sendt porno til mindreårige fordi jeg gikk gjennom en tøff priode i livet.
Jeg har ikke reist til Iran med usikret tilgang til sensitiv informasjon.
Jeg har ikke vedtatt en bilpakke for så å ha krisemøte mot nettopp den bilpakken.
Kona mi har ikke satt fyr på bilen og sendt trusselbrev til seg selv for å sverte et teater.
Ikke har jeg revet lisensregningen i to og etterpå blitt sjokkert over at den faktisk fortsatt eksisterer – høyere og kamuflert!
Jeg er ikke medlem av en menighet som driver aktiv helbredelse av homofile.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg skal starte på den listen asap for dersom jeg hadde smellt alt dette i bordet til sjefen i barnehagen, så skal du nok se at det hadde blitt 30k ekstra på meg i året også!

Hvordan kan de forsvare at de gjør seg selv til en av landets best betalte, samlede arbeidsgrupper?
Dette løftet gir samtlige representanter snau 998 i året, mens ministrene kan juble for drøye 1,4 mill. Det hører vel også med at den sittende regjeringeb har flere ministre enn noen annen regjering.

Hvert fjerde år går vi til valgurnene for å velge folk som skal representere oss, flertallet. Men hvordan kan de regnes som representanter for flertallet når virkeligheten de lever i er uendendelig fjern for majoriteten?!

Samtidig har den sittende regjeringen kuttet i velferdsytelser, støtteordninger og lignende.
Det er de svakeste som lider, mens mye vil ha mere… og litt til! Og de får avgjøre det selv ved votering… HVA FAEN!

På toppen av dette har de ekstremt lukurative pensjonsordninger som vi vanlig dødelige bare kan drømme om. De får dekket jobbreiser (selv de som ikke finner sted), bompenger kan skrives av så lenge det er smått relatert til “arbeidet” de utfører og det skulle faen ikke forundre meg om munntørrhet etter rævslikking er grunnlag for fri helsehjelp!

Jeg er absolutt ikke for væpna revolusjon, men jeg er på vei dit!

De har gang på gang bevist at de er villige til å selge barn og bestemor for å beholde makt. Sleng millionlønn på toppen, og dere skal se at vi aldri blir kvitt dem!

I går kom vi, familien på tre, hjem fra fire dager en hytte cirka 20 minutter unna hjemme.
Da alt var lastet ut av bilen og satt på trappen så det allikevel ut som et fotballag hadde vært på tre måneders jordomseiling.
Ferie med små barn er absolutt ikke en enkel affære, og jeg kjenner en økende respekt for mine foreldre som med to barn kjørte drøye fire timer til hytta på fjellet flere ganger i året!

Og det er ikke det samme avslappende nivået som ferier pleide å være. For når du låner en hytte er ikke stikkontakter barnesikret, skuffer er ikke låst med små klips og knuselige gjenstander er ikke satt utenfor rekkevidde.

Det jeg prøver å si er at det er komplisert, selvom det er både koselig og gøy.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Men nå, kan vi lese i søndagens VG, vil Vemstre komplisere dette ytterligere. Tre ukers lovpålagt, sammenhengende ferie for barnehagebarn.
Vår lille krabat starter i barnehage i august, og denne sommeren har blitt en skreddersydd kallender med barnevakter og strategiske fridager for å få ting til å gå opp.
Venstres representant, Guri Melby sier følgende; “Jeg tror det store flertallet av foreldre lar barna få fri i juli. Ved at foreldrene deler på å være hjemme med barna, eller at familie og venner er der for barna”.
Altså skal den samme kabalen måtte legges hvert eneste år for å få sommeren til å gå opp.
Psykologer og fagforeningen er i mot, men som en god politiker hører man jo ikke på de som har peiling, det være seg politireformen, helsereformer, strukturering av forsvaret og så videre.
Stortinget vedtok sin egen lønnsøkning på over 31000 den 20. juni (kommer tilbake til det senere), så de får vel hjulene til å rundt selv med lang ferie.

Argumentet er selvfølgelig at barna skal få hvile ut og samle seg med en lang og god ferie,, noe psykologen avviser at er nødvendig.
Jeg jobber som nevnt i barnehage og ser stadig barn fra tre år og nedover som er utslitt på slutten av em ti timers dag i barnehagen.
Hva med å starte der? Tilrettelegge bedre for redusert arbeid når man har små barn?!
Kanskje de med sekstimersdager hadde klart seg med de to ukene barnehagen er stengt i juli (min og den junior skal begynne i har det).

Jeg påstår ikke at alle foreldre, inkludert meg selv, vet best alltid. Men når ble det politikernes jobb å mikrostyre absolutt alt?
Hvordan permisjonen deles.
Hvor lang ferie barna skal ha.
Noe bør faktisk være opp til foreldrene å bestemme!

Og når skal de begynne å lytte til folk som faktisk kan noe?
Utifra siste tids hendelser; budsjettsprekker i milliardklassen, utskiftning av justisministre, juksing på reiseregninger, trusler med våpen, krisemøter mot egne vedtak (frp og bom) begynner jeg faktisk å tro at det eneste de kan er å tafse på småjenter og ha sex i åkeren med gutter som ikke har lov til å kjøpe øl!

Jeg gir opp!

Det fremstår for meg som om ansvarsfraskrivelse har blitt en ny folkesykdom.
Alle andre har skylden for ens mislykkethet, knuste drømmer eller psykiske utfordringer!

I en hver debatt som dukker opp i kjølvannet av et eller annet idiotisk blogginnlegg fra en oransje, overpudret, tidligere Paradisedeltaker skal skyld fordeles.
Men skylden rettes sjelden innover!
Det må systemendringer, bedre nettfilter og økt bevisthet i samfunnet til.

Det kan godt hende det bare er meg som opplever det slik, men slik opplever jeg det uansett; psykisk sykdom har blitt langt mere utbredt enn bare for noen år siden.
Enkelte tabuer har blitt fjernet, og i så måte kan man anta at mørketallene er lavere enn tidligere. Men med denne oppblomstringen må det vel være mere?!
Det snakkes ofte om “generasjon perfeksjon” når vi unge (jeg er 32) omtales. Jaget etter det perfekte – perfekt kropp, hus, bil, jobb – kort oppsummert, det perfekte liv!
Men vi har jo skapt det for oss selv, og inntoget av sosiale medier hjalp godt til.
Alt skal deles… treningsøkter, måltider, bakeprosjekter, ferieturer, opplevelser, redsler, sorger, traumatiske opplevelser og så videre!
På mange måter kjenner jeg flere av mine 535 facebookvenner bedre enn mine nærmeste kamerater.
Jeg vet hvem som er redde for torden, hvem som spiser hva når, hvem som jogger hvor ofte, hvem som sliter med hvilke sykdommer og katastrofalt nok hvem som har blitt utsatt for seksuelle overgrep.
Dette er kun eksempler fra mennesker jeg ALDRI har kontakt med utover sosiale medier. Når ble denne informasjonen nødvendig allemannseie?
Verdensherredømmet til facebook, instagram og andre medier har skapt en kultur der alt skal deles – alltid, og uten filter!
Før de eksisterte var det ingen som ringte opp en klassrkamerat fra barneskolen for å fortelle at de hadde spist en banan/avokafo/qinoa-smoothie til frokost?!
Man fremkalte ikle bilder av den siste treningsøkta og ruslet fra dør til dør i nabolaget.
Sjokoladekake i langpanne var mer enn bra nok i barnebursdagen!

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Mens nå slaver foreldre på kjøkke et i tre uker for å lage en half and half frozen-/turtleskake til tvillingene på ett år, som sansynligvis kommer til å kaste mesteparten på gulvet.
Kun for å fiske etter kommentarer på instagram som skryter den opp i skyene.
Gjerne etterfulgt av; “skjønner ikke hvordan du klarer det?!”
MEN DE GJØR JO IKKE DET!
De samme foreldrene kan i etterkant klage over at de er så slitne. Men så drit i å stå til langt utpå morningen med glassur i alle kroppsåpninger da!
Vær med på å starte en ny bølge der “godt nok” faktisk er det, i stedet for å bidra til at alt skal bli en konkurranse i vellykkethet!

Begynn med deg selv, gi litt faen og sikt deg inn på GODT NOK!