detsvartehull

Nei, jeg skal ikke starte en facebookgruppe. Ei heller arrangere demoer foran stortinget der hver eneste uutdannede og kumnskapsløse stemme skal høres. Dette er et opprør i det stille, ettersom alle slike folkeopprør for meg fremstår som et bevis på at “Dunning-Kruger”-effekten er et reelt problem.

Grunnidéen i overnevnte er som følger; jo mindre kompetanse, jo mere “ekspertise” og påfølgende behov for å ytre denne.
Morsom lesning som jeg anbefaler på det sterkeste.

Jeg ble for en tid tilbake vervet til gruppen “folkeopprøret mot folkeopprøret mot klimahysteriet”.
Jeg godtok invitasjonen og var medlem i ca en time inntil jeg innså at den samme ignoransenrådet der som i gruppen den ønsket å motsi, “folkeopprøret mot klimahysteri”.
Førstnevnte har i skricende stund 141000 medlemmer, sistnevnte 169000 og de kjører en hel “hvem har størst kuk konkuranse (bare at medlemstall).
Altså finnes det 169000 mennesker i dette landet som vet bedre enn forskere på området, og 141000 som vet bedre enn de som vet bedre enn forskerne.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Og ja, jeg vet at det finnes forskere som mener klimahysteriet er unødvendig, men der er relativt i undertall!

Jeg er ingen klimafornekter, ei heller kan jeg skryte på meg å være en klimaforkjemper; jeg spiser kjøtt, kjører bensinbil og bruker strøm som gjennomsnittet. Men jeg kildesorterer, kjører kollektivt og bruker apostelens hester når jeg kan.

Men kan vi ikke være litt ærlige her nå? Stikke fingeren i jorda?

Vi lo oss alle skalla da Eli Hagen utalte, “hvis ikke jeg hadde kjøpt den hadde noen andre gjort det”, om pels!
Men vi gjør jo faen meg det samme nå. Hvorfor skal vi slutte og forurense når kina…?
Hva kan vi i lille Norge gjøre?
ER DERE SERIØSE?

I såfall må relativt mange ta seg sammen noe kraftig (mere fargerikt språk demrer her, men jeg skal la det være i disse koronatider).

Det hevdes fra relativt anerkjente hold at klimaendringene vi opplever er et naturlig fenomen som inntreffer med regelmessige intervaller grunnet nærhet til solen osv.
Men uansett… kan vi enes om en ting?
Menneskehetens inntog, og vekst, har på ingen måte påvirket klimaet i positiv retning. Våre utslipp og vår neglekt har, om ikke negative, heller ikke noen fordelaktige ringvirkninger!
Uansett, klimafornekter eller ikke, må de fleste forstå at Tellus har begrensede ressurser og at en stadig økende populasjon ikke er bærekraftig på sikt.

Hvis det finnes noen lesere som ikke har fått det med seg vil jeg poengtere at jeg fortsatt ikke har argumentert på miljømessige (forskningsbaserte) forhold. Det har jeg nemlig, på lik linje med majoriteten ingen forutsetninger for å gjøre. Jeg er en barnehagelærerstudent med interesse for filosofi.

Men til alle selvutnevnte eksperter der ute er det bare en ting å si – HYSJ!!

Jeg er ikke spesielt sterk i dialekter, og potensielt er mitt forsøk på nordlandsk elendig utført. Men det spiller ingen rolle. Tvert i mot understreker det poenget – integritet er unødvendig!

PS: dette ER personkritikk, og samtidig krass kritikk av EF, Education First, et navn som i seg selv viser seg å være en vits.

Sophie Elise, fri for utdannelse, med millioninntekt har fått sponset en tur av overnevnte selskap i et forsøk på å promotere språkreiser for barn og unge.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Hun som har råd til turer hit og dit promoterer altså språkreiser som koster 25000 for 14 dager og er myntet på barn ned til ti år.
Som om ikke det er ille nok promoteres det ved å posere halvnaken på en strand med det som ikke kan kalles noe annet enn kroppsfokus.
Dama som hevder hun kjemper mot kroppspress og kritiserer bruken av fly, har altså føyet til Hawaii for å vise seg frem rumpa på en strand.
Det hevdes at det kreves en viss intelligens for å forstå ironi, og Sophie Elise viser med alt hun foretar seg at hun ikke er unntaket som bekrefter regelen!

Men alt dette visste vi fra før. Det som er minst like skremmende er at en organisasjon som EF heller ikke ser feilen i dette. De hevder at influensere og andre som tar bilder på ferie ikke fokuserer på kropp, men på stemningen og omgivelsene.
Det er så deilig ansvarsfraskrivende at det nesten fortjener en applaus, hvilket det også hadde fått fra meg dersom det var rettet mot voksne mennesker – men den gang ei!

Dette blir som om whats-her/his-face på ex on the beach skulle reklamert for universitetet jeg går på – det øker ikke akkurat kredibiliteten!

Rosabloggerne har blitt et samfunnsvirus. Så muterte de og ble, desverre, mere motstandsdyktig – de ble til influnsere!
Influensere – et ord som får bare få år siden ikke en gang eksisterte. Så muterte enkelte av de videre og blir i enkelte sammenhenger omtalt som samfunnsdebatanter, og jeg lurer nå veldig på hva det neste blir – statsvitere? Filosofer? Hvilken tittel skal vi gi til samfunnets desidert mest kunnskapsløse gjeng?

Og mye viktigere – når skal vi finne en kur mot dette viruset som forpester samfunnet og påvirker barn og unge i en utelukkende negativ retning?

Round 2… DING!

Så var det igang igjen. De uvitenes ordkrig, battle of the spineless, de kunnskapsløses krangel… metaforene er mange, og langt styggere ordbruk har dukket opp i periferien av min godt begrunnede irritasjon.

Sophie Elise har visstnok, igjen, lagt seg under kniven – ingen overraskelser der! Denne gangen med et kamerateam på slep for å solid dokumentere en “enkel” måte å fikse skjør psyke og et usikkert selvbilde.
Og jeg forstår den biten selv om jeg på ingen måte er noe fan av skjønnhetskirurgien.
For hun har rett i en ting – det bør være opp til en selv hva man gjør med kroppen sin.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Meeeen… det trengs ikke et kamerateam og sendinger på TV2 for å gjøre det!

Men så blir gjort, og Gjelsvik føler det da som sin oppgave og forklare hvorfor dette er feil eller dumt – fair enough!
Det hun dog ikke gjør er å erkjenne at det ER personkritikk – for da kan det oppfattes som mobbing!
Samtidig er hun lite villig til å innrømme at den ramsalte kritikken er et ledd i å skaffe seg lesere, noe hun faktisk lever av – og kritiserer man Norges største blogger får man treff!
På wikipedia kan man lese om Gjelsviks kompetansegrunnlag, virke og meritter (man må bare elske internett).
Hun har deltatt i både paradise, torpet kjendis og bloggerne, samt vunnet flere “gjeve” vixen-priser.
Og dette anerkjenner vi som en reell og viktig samfunnsdebattant?!
Jeg har skrevet det før men legger det til igjen; når ble kunnskap uviktig? Erfaring overflødig?
Når begynte vi å hylle ignoranse?

Sent tirsdag kveld kom endelig (puh) Sophie Elises “velformulerte” svar på kritikken, som i bunn og grunn kan oppsummeres med; “jeg kan bare være meg selv” og en haug med fraser som fraskriver henne totalt ansvar for sin påvirkning av unge mennesker.
Når kom kroppspress? Hvordan var det før sosiale medier? Har bloggere alt ansvar? Bla, bla, the fucking bla!
Det er under et år siden hun stod i debatten og “la seg flat”. Under et år siden hun mente “influenserne” måtte ta mere ansvar. Være sitt ansvar bevisst!

Men Sophie; du har jo FAEN IKKE FORSTÅTT HVA DET INNEBÆRER!
Det er irrelevant hva som skal fikses på. Om du vil løfte rumpa opp til korsryggen, tegne på deg hårfeste med nåler eller fylle puppene med plast!
Det du viser er at det finnes en enkel løsning på alt man ikke er fornøyd med – nemlig kviv og sprøyter.

Sophie Elise viser tydeligvis med hele serien sin at hun ikke er sitt ansvar bevisst, at hun ikke har noen form for selvinnsikt og at hun helt tydelig har null anelse om hva det innebærer å legge seg flat!
Hun klarer også å legge ansvaret delvis over på andre bloggere som driver med treningsrelaterte ting, og hun har rett i en ting – mange av de er like ille!

Men hvis “være sitt ansvar bevisst” skal være mer enn en meningsløs frase kan ikke to grupperinger stå å kaste ansvaret frem og tilbake.

Alle må gå i seg og endre sine uttalelser og holdninger – og kanskje kjøpe seg en ordbok!

Snipp, snapp, snute så var Frps regjeringseventyr ute!

På mange måter på høy tid vil jeg si. De har ropt ulv så mange ganger at jeg begynte å lure på om forsøkte å lokke den til seg.
For selvom de har vært med på å forme regjeringens plattform har det stort sett bare vært sutring over lite innflytelse.

Men… og det er et stort men her. Nå kan de gå tilbake til å gjøre det de kan best. Sitte utenfor ansvar og skyte i alle retninger. De kan si; dersom ditt eller datt… og hadde det vært opp til oss…
Det som forundrer meg er den eksisterende jubelen på venstresiden.
Frp hadde nesten nådd en oppslutning på nivå med småpartiene de selv ikke mener har livets rett.
Nå står de igjen fritt til å spy ut populistisk propaganda og på den måten fri til velgere uten å måtte gjennomføre noe.
Enkelte navere vil igjen tro at de betaler skatt og på den måten bidrar i samfunnet, og Fremskrittspartiet kan lure dem til å tro at de vil få mere å rutte med.
De kan igjen kritisere alle bommene de mener bør fjernes over natta, selvom de med makten i seks år kun klarte å få flere.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

De står igjen uten noen form for filter eller ansvar, og de løse kanonene kan igjen slippes løs på dekk. De nasjonalkonservative idéene, selektiv opprettholdelse av rettsprinsipper, spre fordommer og fremmedfrykt, og på den måten øke oppslutningen sin i neste stortingsvalg!

Jeg er på ingen måte høyrevridd i mitt politiske syn, men jeg har stor respekt for den demokratiske prosessen. Dermed respekterer jeg at den sittende regjeringen ikke representerer mitt syn. Problemet blir dog når de rømmer fra ansvaret når det blåser på toppen for å bli bedre rustet til neste valg.

Så kjære Frpere der ute: tenk tilbake på de siste seks årene når pinneraketter og bomstasjoner nevnes neste gang!

I denne romjulen har nyhetsbildet vært preget av en ting, nemlig Ari Behn.
Mannen alle har en mening om valgte å avslutte livet altfor tidlig!

På et personlig plan må jeg innrømme at jeg ikke føler noen spesiell sorg, men objektivt sett er det trist når noen, hvem som helst, velger å ta sitt eget liv.

Ari var for meg en fargeklatt som klarte å sparke litt liv inn i et ellers traust kongehus. Han var typisk unorsk og kanskje en type vi trenger flere av! Han var en kunstner som snakket i store ord, pompøse fraser og fargerike metaforer… hans bortgang vil skape et tomrom i offentligheten.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Når jeg nå leser minneord og kommentarer under de nevnte ordene får det meg til å tenke… for jeg har selv vært der. Tenkt at selvmord er det mest egoistiske som finnes!
Men i 2011 leste jeg en dødsannonse som endret det. Der stod ordene “valgte å forlare oss”.
Det var første gang jeg så det formulert på den måten og det fikk meg inn på et nytt spor.
Ordene var skrevet om en ung gutt, med hele livet foran seg og familie rundt seg.

Jeg tror de aller færreste av oss klarer å forestille seg hvor mørkt det er når man velger å ende livet.
Når man velger å forlate barn og familie man elsker, da må det være ganske fritt for lys i enden av den tunellen.
Og det er ikke å velge den enkle utveien – det valget kan umulig være enkelt!
For meg fremstår det sjelden som tilfellet at man vil påføre sine nærmeste, men heller at man ikke orker livet til tross for at de finnes.
Selv kan jeg ikke i mine mørkeste stunder sette meg inn i tankesettet, og jeg håper at jeg aldri kommer til å ende opp der hvor Ari var.
Men kanskje bør vi tenke på at det faktisk kan ramme oss alle.

La oss uansett lære noe av denne tragedien. La oss gripe tak i problematikken rundt selvmord. La oss bryte ned tabuer. Slå ihjel myter.

R.I.P

Desember er litt over halvveis og julen kan sies å være rett rundt hjørnet – for mange er den nok allerede godt i gang.

Som alle år betyr årets 12te og siste måned; økt inntak av usunn mat, mere godteri, et unaturlig stort konsum av tørre kaker, stort alkoholforbruk med mere.
Det mest skremmende er allikevel, i mitt hode, den økende graden av religiøsitet som forplanter seg i det norske folk!
Plutselig, natt til første desember, blir det viktigste i verden å bevare de “norske” tradisjonene – dere vet; det tyske juletreet, coca colas røde tjukkas, svinekjøttet de elsket i midtøsten rundt jesu tid og så videre.

Og til å hevde oss bundet til en religion, som i hvertfall utad, forfekter nestekjærlighet, empati og forståelse, er det et merkelig høyt nivå av aggresjon som bobler til overflaten.

Foreslår man kjøttløs jul, religionsnøytral feiring eller likvidering av julegudstjeneste i skolen blir man, så godt som korsfestet.

Egon Holstad har i dagens vg et innlegg der har tar til ordet for nettopp sistnevnte, og du skal ikke langt ned i et relativt langt kommentarfelt før kristen nestekjærlighet er et glemt kapittel. Muslimfrykten kommer også tett.
Og hvorfor skal vi ikke droppe det?
Det påpekes at man kan stå over hvis man ønsker, noe som i og for seg er sant. Men ville det ikke vært mere logisk å velge å delta?
Hvorfor skal man i et land som har separert stat og kirke måtte ta et aktivt valg om å unngå påprakking av religiøse ritualer?

En studie jeg kun har hørt Seth Andrews (the thinking atheist) referere til påstås det at ideell alder for indoktrinering er mellom fire og 14 år.
Burde man ikke derfor, i denne alderen, lært om religion på en faktabassert og kritisk måte slik at man i en alder av 15 kan ta et opplyst og aktivt valg selv?!

Jeg skal på ingen måte påberope meg objektivitet på området, men jeg kan allikevel (noe arrogant) si at det er mere objektivt korrekt å la alle få velge ut ifra sine subjektive forutsetninger. Og man bør da kunne velge noe inn, ikke bli tvunget til å aktivt velge det bort!

Så god jul alle sammen – måtte den fylles med det dere selv finner viktigst!

er virkelig i vinden om dagen. Og der andre mener det bør fjernes, mener jeg det er et godt, presist og beskrivende ord. Riktignok ikke slik Frp mener det, som en prosess som foregår i Norge.
Men heller som et ord som letter vårt kontinuerlige forsøk på å skille klinten fra hveten, kullet fra diamanten!

Hele debatten startet (på nytt) da en muslimsk kvinne ikke håndhilste på krompen. Det må legges til at norske medier var til stede og dokumenterte dette. Hun la derimot hånden på hjertet som et tegn på respekt, noe som i mine øyne burde vært godt nok.
Men for Siv Jensen strider dette mot alt som er norskt og er “snikislamisering”. La oss i hvertfall være enige om at dette var svært lite snikete?! VG fotodokumenterte det til og med.

Så hvorfor er dette et godt ord? Hva beskriver det egentlig?

Som nevnt over skiller det klinten fra hveten, og i dette tilfellet representerer Siv Jensen og hennes medsammensvorne klinten.
Ordet gir oss andre en muligheten til å gjenkjenne mennesker med en rasistisk holdning, og tendenser mot det Abid Raja (rettmessig) kategoriserer som brunt.

Vi husker vel alle kritikken som haglet mot NRK etter at satireprogrammet “Nytt på nytt” kalte Christian Tybring-Gjedde for en nazifisk, men er det ikke i dette farvannet de nå beveger seg?
Når nazifisken vil gjøre Frp til et nasjonalkonservativt parti?!
Smak litt på ordet nasjonalkonservativt… smakt ferdig?
Hvis ikke dette gir noen skumle assosiasjoner til et annet parti i Europa på 30-40 tallet bør du saksøke historielæreren din!

Men jeg skjønner det også på en måte. Etter det som ikke akkurat kan kalles et brakvalg for Frp trenger de propaganda. Og hva funker vel bedre en skremselspropaganda? Om den er blå, mørk blå eller brun spiller da ingen rolle, så lenge folk tror på den oppdiktede fienden kalt Islam.
Problemet er at avstanden mellom “oss” og “dem” vokser. Retorikken gir legitimitet til fremmedfrykt og islamfobi, vanskeliggjør dialog og forståelse og langt på vei umuliggjør et samarbeid!
Det stigmatiserer og fiendtliggjør ca en fjerdedel av jordas befolkning (tall fra 2009).

Frp har kommet med mye populistisk viss-vass opp i gjennom tiden, men bruken av ordet “snikislamisering” er langt mere ødeleggende og skadelig enn segway!

Så egentlig er jeg uenig med min egen innledning… eller jeg er i hvertfall ambivalent til ordet.
Hadde det en gang vært slik at verden bestod utelukkende av oppegående, tenkende og reflekterte individer kunne det blitt stående som konklusjon.
Men så heldige er vi desverre ikke, og vi beveger som fremover i tempoet til de tregeste.

Så kanskje vi bare igjen skal begrave begrepet snikislamisering ettersom altfor mange ikke forstår at det er et oppdiktet ord uten hold i virkeligheten?!

j

Nok et valg er gjennomført, og i de fleste byer skal det de neste dagene svelges kameler i tusentall i forsøk på å danne et bystyre!

Jeg har som vanlig benyttet min rettighet, som jeg anser som en plikt, og puttet to lapper med kryss i en postkasse. Som i 2017, 2015 osv klarte jeg dette helt uten å overanstrenge meg.

Valget er som alle vet hemmelig, men alle som har lest mere enn to linjer i denne bloggen vet at jeg stemmer sosialistisk – Arbeiderpartiet.
Ap har gått på en real skrell dette valget og ser ut til å være i fritt fall.
Jeg syns selvsagt at det er skuffende, men samtidig er jeg stor forkjemper for demokratiets funksjon. At alle ikke er enig med meg har jeg ingen problemer med å respektere.
Det jeg derimot sliter med å forstå, er valgoppslutningen i min hjemkommune Moss.
61,9% er rett og slett bare flaut!

Etter det siste året med protestmarsjer for å bevare bydeler bygget i asbest, opprop mot bane nor og generell byutvikling og generelt engasjement for stagnering av all progresjon, skulle jeg tro at folk var mere opptatt av å faktisk ytre sin mening.
Det kan selvfølgelig hende at hele denne gruppen tilhører de overnevnte 60%, men med 40% fravær ser jeg det som statistik svært usansynlig.

Så til den halvparten av dere som fryktet store belastningsskader eller annet på vei til valglokalet – HYSJ!

Dere skal vite at dere herved har frasagt dere all rett til å mene noe som helst i ALLE politiske spørsmål!

Så kjære mossinger – SKJERP DERE!

En påstand jeg er fullstendig enig i, støtter fullt ut og som bør ytres. Gjerne sammen med fraser som “kjærligheten er for alle” og “det er en menneskerett å elske”.
Men hvorfor differensieringen?

Mandag 05.08.19 feiret jeg to år som juridisk bundet til min bedre halvdel med å klargjøre klær og utstyr til barnehagestart.
Det haglet ikke akkurat inn med gratulasjoner, men det er helt greit.
Det ble ikke promotert på noen form for sosial plattform, og når jeg sliter med å huske det er det i overkant å forvente at andre skal det.

Men for å spore tilbake…
Dersom gratulasjonene hadde kommet på løpende bånd tviler jeg på at noen hadde inneholdt denne selvfølgeligheten som overskriften er – jeg er tross alt heterofil.
Den har på et eller annet tidspunkt blitt forbeholdt seksuelle minoriteter.
Nei, jeg er ikke sår på området, og jeg ønsker ikke facebookveggen min tapetsert av selvfølgeligheter og klisjéer.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Men kan det være slik at vi i et forsøk på å normalisere faktisk er med på å differensiere?

Målet med alt arbeid for like rettigheter bør være å skape et “vi” fremfor “oss og dem”. Kan det da være slik at enkle fraser fører til det siste?
Ved å si, eller skrive slike enkle ord vektlegger man at det er noe uvanlig med situasjonen.

I HAVE A DREAM: at vi skal behandle folk flest som nettopp det – folk flest!

Vi blir ikke kvitt rasisme, undertrykkelse, islamfobi, homofobi og lignende hvis vi skal fortsette å behandle enkelte annerledes – selv om det er i “positiv” retning!

Religionskritikk må utøves rettet mot islam så vel som mot kristendommen.
En fra sentralafrika er faktisk mørkere i huden enn f.eks meg.
Israel og Palestina er begge skyld i uroen i midtøsten.
Og kjærlighet er hverken større eller mindre bassert på seksuell orientering!

“All ignorance is regrettable, but ignorance on so important a matter as sex is a serious danger” – Bertrand Russel.

Ordene barn og sex i samme setning har en meget dårlig bismak, noe det også bør ha, men av de rette grunnene!
Dette er et tema jeg ofte har diskutert med min kone over et glass vin eller lignende, og det overrasket meg stort da jeg fant våre synspunkter igjen i en bok publisert i 1957.

Sitatet innledningsvis er tatt fra boken “Why I am not a Christian”, og fortsetter som følger; “When I say children should be told about sex, I do not mean that they should be told only the bare physiological facts; they should be told whatever they wish to know”.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Sex har alltid vært, og er fortsatt et tabu på mange måter. Det parafraseres i det vide og brede, noe som har medført at både insekter og fauna har fått en “naturlig” plass i seksualundervisningen – jeg tenker selvfølgelig på bier og blomster!

Jeg har takket ja til studieplass, og skal i løpet av de fire neste årene bli barnehagelærer. Allerede før oppstart, og tre år før den skal påbegynnes er jeg ganske sikker på hva bacheloroppgaven min skal omhandle – seksuelle overgrep, og fortrinnsvis forebygging av slike. Det hersker ingen tvil om at dette er noe som må bekjempes, men det er samtidig vanskelig å oppdage og enda vanskeligere (i mange tilfeller) å bevise.
Samtidig vil jeg tro at det er bred enighet om at kunnskapen må heves.
Men hvorfor ikke begynne med barnas kunnskap?
Gi de kunnskap om sex og alle aspekter rundt det.
Jeg foreslår på ingen måte noen grafisk presentasjon av temaet eller en tidlig eksponering for pornografi, men ren kunnskap.
Sex er ikke bare mellom menn og kvinner.
Det er ikke kun innenfor ekteskapelige rammer.
Målet er ganske sjeldent barn.
Det kan forekomme ved tilfeldigheter mellom samtykkende mennesker.

Men foreldre forteller ikke dette – det er flaut å snakke om. Jeg vet ikke om jeg selv kommer til å klare det når den tid kommer, men jeg skal prøve mitt ytterste.
Flauheten kommer fra skam, skammen skyldes tabu og tabuer brytes med kunnskap.

Kan det da også tenkes at økt kunnskap hos barn fjerner skammen, gjør det enklere å fortelle om?
Fortelle dersom barnet har blitt utsatt for overgrep, og i beste fall skremme en overgriper fra å utføre handlingen i utgangspunktet. For målet må jo være å forhindre at det skjer!

Det må nevnes at jeg på dette tidspunkt ikke har lest noe forskning den ene eller andre veien, og at dette basserer seg utelukkende på filosofi, egen synsing, samtaler med en barnevernspedagog og logiske (i mitt hode) slutninger.

Men uansett om det vil ha den effekten jeg ovenfor har antydet, vil det å bryte dogmer med kunnskap aldri være noe negativt.

Vi lever i et relativt ikke-religiøst og progressivt samfunn, men vi kontrolleres fortsatt i stor grad av skam bassert på dogmer når det kommer til sex og kropp.

I boken jeg nevner innledningsvis skriver også forfatteren følgende (løst oversatt til norsk): “barn bør se sine foreldre og søsken nakne i situasjoner der dette er naturlig”.
Dette vil, så vidt jeg kan forstå, bidra til et mere naturlig og sunt forhold til kropp.
Pappa dusjer faktisk ikke med badeshorts bak en låst dør.
Oppfordringen om nakenvask i svømmehallen skal overholdes.

For å dra tankespinnet enda lenger kan kanskje dette også forebygge seksuell trakassering og voldtekter i voksen alder?!

Uansett om dette stemmer eller ikke, skal jeg i løpet av de neste fire årene fordype meg ytterligere i temaet.
Og uansett resultat er jeg ganske sikker på at samfunnet generelt blir mere åpent og tollerant gjennom økt kunnskap – også i de vanskelige, flaue og skambelagte temaene!