“All ignorance is regrettable, but ignorance on so important a matter as sex is a serious danger” – Bertrand Russel.
Ordene barn og sex i samme setning har en meget dårlig bismak, noe det også bør ha, men av de rette grunnene!
Dette er et tema jeg ofte har diskutert med min kone over et glass vin eller lignende, og det overrasket meg stort da jeg fant våre synspunkter igjen i en bok publisert i 1957.
Sitatet innledningsvis er tatt fra boken “Why I am not a Christian”, og fortsetter som følger; “When I say children should be told about sex, I do not mean that they should be told only the bare physiological facts; they should be told whatever they wish to know”.
Sex har alltid vært, og er fortsatt et tabu på mange måter. Det parafraseres i det vide og brede, noe som har medført at både insekter og fauna har fått en “naturlig” plass i seksualundervisningen – jeg tenker selvfølgelig på bier og blomster!
Jeg har takket ja til studieplass, og skal i løpet av de fire neste årene bli barnehagelærer. Allerede før oppstart, og tre år før den skal påbegynnes er jeg ganske sikker på hva bacheloroppgaven min skal omhandle – seksuelle overgrep, og fortrinnsvis forebygging av slike. Det hersker ingen tvil om at dette er noe som må bekjempes, men det er samtidig vanskelig å oppdage og enda vanskeligere (i mange tilfeller) å bevise.
Samtidig vil jeg tro at det er bred enighet om at kunnskapen må heves.
Men hvorfor ikke begynne med barnas kunnskap?
Gi de kunnskap om sex og alle aspekter rundt det.
Jeg foreslår på ingen måte noen grafisk presentasjon av temaet eller en tidlig eksponering for pornografi, men ren kunnskap.
Sex er ikke bare mellom menn og kvinner.
Det er ikke kun innenfor ekteskapelige rammer.
Målet er ganske sjeldent barn.
Det kan forekomme ved tilfeldigheter mellom samtykkende mennesker.
Men foreldre forteller ikke dette – det er flaut å snakke om. Jeg vet ikke om jeg selv kommer til å klare det når den tid kommer, men jeg skal prøve mitt ytterste.
Flauheten kommer fra skam, skammen skyldes tabu og tabuer brytes med kunnskap.
Kan det da også tenkes at økt kunnskap hos barn fjerner skammen, gjør det enklere å fortelle om?
Fortelle dersom barnet har blitt utsatt for overgrep, og i beste fall skremme en overgriper fra å utføre handlingen i utgangspunktet. For målet må jo være å forhindre at det skjer!
Det må nevnes at jeg på dette tidspunkt ikke har lest noe forskning den ene eller andre veien, og at dette basserer seg utelukkende på filosofi, egen synsing, samtaler med en barnevernspedagog og logiske (i mitt hode) slutninger.
Men uansett om det vil ha den effekten jeg ovenfor har antydet, vil det å bryte dogmer med kunnskap aldri være noe negativt.
Vi lever i et relativt ikke-religiøst og progressivt samfunn, men vi kontrolleres fortsatt i stor grad av skam bassert på dogmer når det kommer til sex og kropp.
I boken jeg nevner innledningsvis skriver også forfatteren følgende (løst oversatt til norsk): “barn bør se sine foreldre og søsken nakne i situasjoner der dette er naturlig”.
Dette vil, så vidt jeg kan forstå, bidra til et mere naturlig og sunt forhold til kropp.
Pappa dusjer faktisk ikke med badeshorts bak en låst dør.
Oppfordringen om nakenvask i svømmehallen skal overholdes.
For å dra tankespinnet enda lenger kan kanskje dette også forebygge seksuell trakassering og voldtekter i voksen alder?!
Uansett om dette stemmer eller ikke, skal jeg i løpet av de neste fire årene fordype meg ytterligere i temaet.
Og uansett resultat er jeg ganske sikker på at samfunnet generelt blir mere åpent og tollerant gjennom økt kunnskap – også i de vanskelige, flaue og skambelagte temaene!