detsvartehull

Sist gang jeg produserte en lignende overskrift klarte jeg å provosere enkelte, og ettersom det er noe jeg verdsetter meget høyt ser jeg ingen grunn til å gjøre noe annerledes denne gangen!
Hvem vet… kanskje jeg nå klarer å lure enda flere kvinnelige martyrer på banen

Så i oktober smeller det!
Vi skal ikke bli foreldre igjen… jeg hater den frasen, da vi på inget tidspunkt har sluttet å være foreldre for førstemann. Det vi skal bli er tobarnsforeldre!

Overskriften passer nok også muligens bedre enn sist, ettersom nåværende graviditet, naturlig nok, påvirker meg i langt større grad – med en toåring i hus blir det større belastning på meg når kvalmen slår til. Og det er helt greit!

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det jeg vil til livs er alle mytene og løgnene som deles på instagram, facebook og alle andre sosiale plattformer.
Det er ikke en magisk tid!
Jeg/vi kommer ikke til å savne denne tiden i midten av november!
Unntaket blir i såfall midtveis i et bleieskift klokken 03, men da er det fordi det øyeblikket er rævvere (ref. Misjonen på P4) enn inneværende nimånedersperiode.

Denne ikke-magiske perioden kulminerer så i et ikke-magisk øyeblikk aka fødsel som, fortsatt, ikke er et mirakel, men selve grunnlaget for vår (og mange andre arters) eksistens!

Jeg skal ikke frata alle den gleden enkelte potensielt føler, men alle solskinnshistoriene er de eneste som deles og det skaper et skjevt og unyansert bilde av virkeligheten – i hvertfall føler jeg det sånn!
Det skaper ikke rom for å ytre at man finner ting vanskelig eller kjipt!

Det romantiserte bilde som skapes gir bare oss andre dårlig samvittighet når vi ikke daglig føler magien.

Uansett går vi spennende tider i møte, men den blir utvilsomt også slitsom!

Men vi har valgt det… og vi gleder oss til å bli fire!

Før jeg nå gjør meg særdeles upopulær vil jeg si følgende.
Jeg mener, helt oppriktig, at sykepleiere med flere bør ha høyere lønn sett ut ifra utdanningsnivå og viktigheten av yrkesgruppene.
Norge burde, i offentlig sektor, ikke ha noen yrker som regnes som lavtlønnede, men verden er ikke ideell.
Flere har en lavere lønn enn fortjent, og trampeklapp fra balkongen kan ikke kompensere for det.

Men så var det dette med viktigheten da… fra flere hold blir det for øyeblikket hevdet at sykepleiere og alt annet helsepersonell har verdens viktigste jobb.
Hate to burst your bubble, men det er feil!
Det er like feil nå som når barnehageansatte hevder det rundt lønnsforhandlingene.
Jeg utdanner meg til sistnevnte og er likevel uenig i påstanden.
Etter å ha jobbet i barnehage kan jeg (subjektivt) påstå at det er den mest givende jobben jeg har hatt, men derfra til verdens viktigste er et relativt arrogant kvantesprang.
Mange vil kanskje hevde at jeg er en arrogansens forkjemper, men altså ikke på dette området.

For hvordan kan vi/de/noen definere noe som helst som verdens viktigste jobb?

Annonsørinnhold

Fredrik & Louisa Tusenvis av parfymer og deodoranter opptil 35% rabatt

Sykepleierne hadde ikke klart seg uten butikkmedarbeiderne som igjen hadde slitt uten bønder, meierier osv.
Smitte- og sykdomsbilde i Norge hadde sett vesentlig værre ut hadde det ikke vært for renholdere og søppeltømmere.
Fraværet av politi kunne gitt grobunn for anarki.
Mangel på demokrati og våre representanter kunne ført til autokrati.
Dette er bare noen sammenhenger fra rett under hårfestet.

Og argumentene… helsepersonell utsettes nå for smitte i større grad enn alle andre.
NO SHIT, SHERLOCK!
det gjør de også resten av året, hvert år, i hele sitt yrkesaktive liv. Det var en del av valget de tok med sin utdannelse.
På samme måte som politiet risikerer, i større grad enn andre, å bli beskutt på jobb (riktignok oftest av hverandre).
Brannmenn risikerer opplagte skader og taxisjåfører ofte må håndtere fulle folk.
Jeg forstår selvsagt at dagens situasjon ikke er representativ, og at alt er litt værre for øyeblikket. Men det er ikke da det er tid for å diskutere lønnsøkninger, dobbel lønn osv.
Hvor mange kommer til å stå på balkongen sin i april 2025 å klappe for sykepleierne?
Også da vil jeg påstå at de gjør en formidabel jobb!
Hvem kommer til å stå side om side med butikkansatte på barikadene når pandemi igjen er et ord vi må google?

De som står på nå skal selvfølgelig ha godtgjørelse for overtid, beordring og “fritak” fra arbeidstidsbestemmelsene, men det må være i henhold til gjeldende avtaler.

Så vil det i etterkant være en tid for evaluering, forhandlig og forhåpentligvis lønnsøkninger i enkelte sektorer.
Når den tid kommer skal jeg støtte sykepleierne og huske tiden da de stod på som ville helvete!

Så dere har ikke verdens viktigste jobb, men det betyr ikke at dere kan unværes!
På lik linje med alle andre er dere viktige nå OG i fremtiden!

Eller tirsdag. Det er opp til hver enkelt, men for en gangs skyld skal jeg prøve å se på det berømte glasset som halvfullt!

Jeg vil anta at flere enn meg, under normale omstendigheter, synes at helgen er for kort og at mandagen kommer brått på hver eneste uke selv om enkelte vil hevde at intervallene er ganske så jevne.

Men nå har de fleste av oss, i hvertfall småbarnsforeldre, fått viljen sin… hver dag er blitt en lørdag, og ironisk nok tror jeg mange savner den ordinære mandagen med all sin mediokre prakt.
Nå skal det legges til at våre nyervervede lørdager ikke er av den helt ordinære sorten ettersom hvert eneste kulturtilbud, lekeplass, badeland med mere er stengt, men det kan kanskje sette tradisjonelle triste tirsdager litt i perspektiv.
Hos oss, som sikkert hos mange andre, ble grunnsteiner og prinsipper i oppdragerrollen satt på siste utgående Norwegianfly uten noen som helst idé om når vi ser disse igjen. Jeg tenker da på skjermtid, godteri, saft, brus og lignende.
Hos oss har kveldstv blitt utvidet til å også gjelde dagens første to til tre timer hvilket har resultert i at jeg har sett mere Peppa gris enn noe voksent menneske har godt av.
Pappan til Albert Åberg har blitt en legende og en inspirasjonskilde og når jeg legger meg om kvelden drømmer jeg om ferietur til Pontypandy.
Slike traumer ville man ikke hatt med en “vanlig” mandag.

Det skal sies at vi, i motsetning til mange, har det ganske så greit. Med begge to i turnusjobb upåvirket (så langt) av inneværende pandemi er det bare små justeringer som skal til for å få hverdagen til å gå opp. Vår eneste utfordring er å aktivere en toåring over lengre tid en normalt.
Madrasser på gulvet, nyervervet trampoline og tre ekstra porsjoner tålmodighet kommer godt med i forsøket på å ivareta normale leggerutiner.

For som alle med små barn vet… de skiller ikke på julaften, lørdag eller tirsdag.
Det er det vi voksne som gjør… og vi savner mandagen!

Gjennom jobb i barnehage, og som småbarnsfar, har jeg fått inngående kunnskap i hvordan blåse bort imaginære smerte og placeboplastring.
Jeg har gjennom førstegangstjenesten, tidligere utdannelse og noen kurs grunnleggende kunnskap om førstehjelp, HLR og manøvren til Dr. Henry H.
Men der stopper det også…

Jeg besitter kunnskap om risikoanalyse og krisehåndtering, men på pandemifronten er jeg rimelig blank.

En ting jeg har lært så langt under krisen vi nå står i er hvorfor jeg har flere kunnskapshull på overnevnte felter – jeg mangler livets harde skole!

Annonsørinnhold

Utstyret som gir den perfekte kopp kaffe

Fra før var jeg klar over at denne skolen tilbyr samfunnsfag, økonomistyriring, uterikspolitikk, vaksinasjonskunnskap og norsk, men at de også gir grundig opplæring i virologi, samfunnssikkerhet- og beredskap og pandemiforskning var nytt for meg. Hvor kan jeg søke?

Kommentarfeltene har så mange selvutnevnte eksperter at både Dunning og Kruger kan hvile fredfullt i all overskuelig fremtid, og jeg sitter igjen med en usikkerhet vedrørende om jeg skal le eller gråte.
Det virker som alle som har satt sine ben på et sykehus eller lignende nå plutselig vet hvordan helsevesenet best skal effektiviseres i tråd med den potensielt katastrofale situasjonen vi står overfor.
Hva er det som gir Ola dunk en slik overdreven tiltro til sin egen kunnskap?
“Hvis vi bare gjør sånn, så…”

Det er liten tvil om at det har blitt, og kommer til å bli, gjort feil i denne situasjonen som er alt annet enn ordinær, men det er ikke til å komme utenom.
Jeg har ingen løsninger selv om jeg har meninger, men jeg er uendelig glad for at jeg ikke sitter med ansvaret.
Og jeg stoler på at de som faktisk har kunnskap på området gjør så godt de kan!

Samtidig priser jeg meg lykkelig for at kommentarmafiaen IKKE styrer mere enn sitt eget tastatur – jeg lurer faktisk på om til og med det er for mye!

Vi står nå, enten vi innser det eller ikke, i en krisesituasjon preget av mye usikkerhet.

Tiltakene som er iverksatt er på mange måter svært inngripende, men vi må nok la ettertiden evaluere om de var nødvendige eller overdrevne.
Uansett, tenker i hvertfall jeg, at “føre var”-prinsippet er fornuftig i en slik situasjon.

Samtidig gir nåværende situasjon oss en gylden mulighet til å skille klinten fra hveten, og Erlend Osnes forslag om karmakonto bør kanskje seriøst vurderes.

Annonsørinnhold

Fredrik & Louisa Tusenvis av parfymer og deodoranter opptil 35% rabatt

For det er liten tvil om at den nåværende pandemien får frem det beste i folk; reduserte leiepriser, handling for naboer i karantene osv.
Men det får faen meg også frem det værste i sutrete, egoistiske nordmenn som aksepterer krisen vi står i så lenge det ikke påvirker deres liv direkte.

-For det er klart vi skal på pub og få oss en utepils… det er jo fint vær!

-Vi må jo få dra på hytta i påsken. Kommunen har jo tross alt godkjent bygging av hytter og må derfor ha beredskap god nok for en pandemi av uante dimensjoner(?!)!

Først meg selv, så meg selv og så min neste… hvis det kan tjene til MITT eget beste?

Hva er det med ordene krise, pandemi og kollektivt smittevern folk ikke forstår?

Den siste uken har det florert med morsomme videoer, memes o.l. om det å ha barn hjemme. De startet allerede forrige lørdag etter EN dag med stengte skoler/barnehager.
Jeg ler selvsagt av de, men kjenner samtidig at jeg blir litt provosert fordi det bak en hver vellykket spøk ligger et snev av alvor.
Hvis du er dritt lei av å ha barn hjemme etter 24 timer burde du kanskje ikke hatt dem i utgangspunktet, og du bør seriøst revurdere eventuelle planer om å sette flere til verden!

Jeg har vært hjemme med min toåring i over en uke, og selvsagt krever det mere av meg/oss enn normalt, men det er ingenting med nåværende situasjonen som er normalt.
Ja, jeg er ekstra sliten om kveldene, må strekke meg ekstra langt på dagtid og kverne hodet for nye kreative måter å fylle dagen. Men det er det en krise krever… den krever at man strekker seg litt lenger, yter litt ekstra, ofrer noe av det normale og finner alternative løsninger!

Så tenk på andre, men fokuser på deg selv.
Det er en krevende situasjon vi står i, men hovedfokuset bør være på hva DU kan gjøre for å redusere krisen både i omfang og tid!

Jeg har venner og bekjente som i disse dager argumenterer mot forbudet mot hytteturer. Sakene argumenteres i hovedsak prinsipielt, og jeg skal ikke begi meg ut på det ettersom jeg ikke kjenner paragrafen i grunnloven som verner retten til bruk av fritidseiendom.
Ei heller tror jeg menneskerettkonvensjonen sier noe om dette.

Det jeg derimot føler meg berettighet til å si noe om er argumentene som har dukket opp i en rekke medier og på så og si alle sosiale plattformer jeg deltar; “voksne, oppegående mennesker bør kunne ta avgjørelsen selv”!
I en ideell verden er jeg helt enig, men desverre er vi milevis unna en slik.
Det var da voksne mennesker som hamstret dasspapir for en luftveissykdom forrige uke. Voksne mennesker som tømte butikker for balsam, åpenbart i frykt for å bli innesperret med litt tørr lugg.

Man kan kanskje videre argumentere med at hytteeierne i hovedsak tilhører en egen sosioøkonomisk gruppe og ofte har høyere utdanning enn de overnevnte.
Men det er heller ikke nødvendigvis tilfellet.
For noen år siden kunne man i budstikka lese om mannen som pga ødeleggelser ville forby skistaver og barn i skiløypa, da dette ødela hans treningsgrunnlag før birken.

Annonsørinnhold

Utstyret som gir den perfekte kopp kaffe

Jeg byttet for en tid tilbake låsesylinder på kontoret til en med mer enn tre års utdanning.
Vedkommende hadde bedt om smekklås, men jeg måtte bytte tilbake da det viste seg at døra nå måtte låses opp hver gang det banket på – no shit!

Røde kors har allerede mottatt flere direkte henvendelser fra hyttefolk som må hjelpes ned pga sykdom. Prosentvis vil jeg tro dette representerer mindretallet, men totalt sett har hyttefolket vist at evnen til å vurdere selv ikke er til stede.

Så hvordan skal vi imøtekomme kravene om å muliggjøre en hyttepåske? Bortskjemte nordmenn har som vanlig et navlebeskuende svar; regjeringen må gi økte midler til hyttekommunene slik at beredskapen samsvarer det økte innbyggertallet i sesongen.
Hva faen?!
Bedrifter går dukken, folk permitteres, den norske krona går i dass og folk mener ærlig talt at en krisepakke bør gis for at folk skal kunne spise kvikklunsj og appelsin i hytteveggen?!

Personlig mener jeg alle som ønsker burde få dra på hytta, men samtidig underskrive et papir der de frasier seg alle goder i det norske samfunnet.

Samfunnet beveger seg fremover i tempoet til de tregeste, og akkurat nå er hyttefolket blant bremsene!

Nei, jeg skal ikke starte en facebookgruppe. Ei heller arrangere demoer foran stortinget der hver eneste uutdannede og kumnskapsløse stemme skal høres. Dette er et opprør i det stille, ettersom alle slike folkeopprør for meg fremstår som et bevis på at “Dunning-Kruger”-effekten er et reelt problem.

Grunnidéen i overnevnte er som følger; jo mindre kompetanse, jo mere “ekspertise” og påfølgende behov for å ytre denne.
Morsom lesning som jeg anbefaler på det sterkeste.

Jeg ble for en tid tilbake vervet til gruppen “folkeopprøret mot folkeopprøret mot klimahysteriet”.
Jeg godtok invitasjonen og var medlem i ca en time inntil jeg innså at den samme ignoransenrådet der som i gruppen den ønsket å motsi, “folkeopprøret mot klimahysteri”.
Førstnevnte har i skricende stund 141000 medlemmer, sistnevnte 169000 og de kjører en hel “hvem har størst kuk konkuranse (bare at medlemstall).
Altså finnes det 169000 mennesker i dette landet som vet bedre enn forskere på området, og 141000 som vet bedre enn de som vet bedre enn forskerne.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Og ja, jeg vet at det finnes forskere som mener klimahysteriet er unødvendig, men der er relativt i undertall!

Jeg er ingen klimafornekter, ei heller kan jeg skryte på meg å være en klimaforkjemper; jeg spiser kjøtt, kjører bensinbil og bruker strøm som gjennomsnittet. Men jeg kildesorterer, kjører kollektivt og bruker apostelens hester når jeg kan.

Men kan vi ikke være litt ærlige her nå? Stikke fingeren i jorda?

Vi lo oss alle skalla da Eli Hagen utalte, “hvis ikke jeg hadde kjøpt den hadde noen andre gjort det”, om pels!
Men vi gjør jo faen meg det samme nå. Hvorfor skal vi slutte og forurense når kina…?
Hva kan vi i lille Norge gjøre?
ER DERE SERIØSE?

I såfall må relativt mange ta seg sammen noe kraftig (mere fargerikt språk demrer her, men jeg skal la det være i disse koronatider).

Det hevdes fra relativt anerkjente hold at klimaendringene vi opplever er et naturlig fenomen som inntreffer med regelmessige intervaller grunnet nærhet til solen osv.
Men uansett… kan vi enes om en ting?
Menneskehetens inntog, og vekst, har på ingen måte påvirket klimaet i positiv retning. Våre utslipp og vår neglekt har, om ikke negative, heller ikke noen fordelaktige ringvirkninger!
Uansett, klimafornekter eller ikke, må de fleste forstå at Tellus har begrensede ressurser og at en stadig økende populasjon ikke er bærekraftig på sikt.

Hvis det finnes noen lesere som ikke har fått det med seg vil jeg poengtere at jeg fortsatt ikke har argumentert på miljømessige (forskningsbaserte) forhold. Det har jeg nemlig, på lik linje med majoriteten ingen forutsetninger for å gjøre. Jeg er en barnehagelærerstudent med interesse for filosofi.

Men til alle selvutnevnte eksperter der ute er det bare en ting å si – HYSJ!!

Jeg er ikke spesielt sterk i dialekter, og potensielt er mitt forsøk på nordlandsk elendig utført. Men det spiller ingen rolle. Tvert i mot understreker det poenget – integritet er unødvendig!

PS: dette ER personkritikk, og samtidig krass kritikk av EF, Education First, et navn som i seg selv viser seg å være en vits.

Sophie Elise, fri for utdannelse, med millioninntekt har fått sponset en tur av overnevnte selskap i et forsøk på å promotere språkreiser for barn og unge.

Annonsørinnhold

Få oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Hun som har råd til turer hit og dit promoterer altså språkreiser som koster 25000 for 14 dager og er myntet på barn ned til ti år.
Som om ikke det er ille nok promoteres det ved å posere halvnaken på en strand med det som ikke kan kalles noe annet enn kroppsfokus.
Dama som hevder hun kjemper mot kroppspress og kritiserer bruken av fly, har altså føyet til Hawaii for å vise seg frem rumpa på en strand.
Det hevdes at det kreves en viss intelligens for å forstå ironi, og Sophie Elise viser med alt hun foretar seg at hun ikke er unntaket som bekrefter regelen!

Men alt dette visste vi fra før. Det som er minst like skremmende er at en organisasjon som EF heller ikke ser feilen i dette. De hevder at influensere og andre som tar bilder på ferie ikke fokuserer på kropp, men på stemningen og omgivelsene.
Det er så deilig ansvarsfraskrivende at det nesten fortjener en applaus, hvilket det også hadde fått fra meg dersom det var rettet mot voksne mennesker – men den gang ei!

Dette blir som om whats-her/his-face på ex on the beach skulle reklamert for universitetet jeg går på – det øker ikke akkurat kredibiliteten!

Rosabloggerne har blitt et samfunnsvirus. Så muterte de og ble, desverre, mere motstandsdyktig – de ble til influnsere!
Influensere – et ord som får bare få år siden ikke en gang eksisterte. Så muterte enkelte av de videre og blir i enkelte sammenhenger omtalt som samfunnsdebatanter, og jeg lurer nå veldig på hva det neste blir – statsvitere? Filosofer? Hvilken tittel skal vi gi til samfunnets desidert mest kunnskapsløse gjeng?

Og mye viktigere – når skal vi finne en kur mot dette viruset som forpester samfunnet og påvirker barn og unge i en utelukkende negativ retning?

Round 2… DING!

Så var det igang igjen. De uvitenes ordkrig, battle of the spineless, de kunnskapsløses krangel… metaforene er mange, og langt styggere ordbruk har dukket opp i periferien av min godt begrunnede irritasjon.

Sophie Elise har visstnok, igjen, lagt seg under kniven – ingen overraskelser der! Denne gangen med et kamerateam på slep for å solid dokumentere en “enkel” måte å fikse skjør psyke og et usikkert selvbilde.
Og jeg forstår den biten selv om jeg på ingen måte er noe fan av skjønnhetskirurgien.
For hun har rett i en ting – det bør være opp til en selv hva man gjør med kroppen sin.

Annonsørinnhold

Fredrik & Louisa Tusenvis av parfymer og deodoranter opptil 35% rabatt

Meeeen… det trengs ikke et kamerateam og sendinger på TV2 for å gjøre det!

Men så blir gjort, og Gjelsvik føler det da som sin oppgave og forklare hvorfor dette er feil eller dumt – fair enough!
Det hun dog ikke gjør er å erkjenne at det ER personkritikk – for da kan det oppfattes som mobbing!
Samtidig er hun lite villig til å innrømme at den ramsalte kritikken er et ledd i å skaffe seg lesere, noe hun faktisk lever av – og kritiserer man Norges største blogger får man treff!
På wikipedia kan man lese om Gjelsviks kompetansegrunnlag, virke og meritter (man må bare elske internett).
Hun har deltatt i både paradise, torpet kjendis og bloggerne, samt vunnet flere “gjeve” vixen-priser.
Og dette anerkjenner vi som en reell og viktig samfunnsdebattant?!
Jeg har skrevet det før men legger det til igjen; når ble kunnskap uviktig? Erfaring overflødig?
Når begynte vi å hylle ignoranse?

Sent tirsdag kveld kom endelig (puh) Sophie Elises “velformulerte” svar på kritikken, som i bunn og grunn kan oppsummeres med; “jeg kan bare være meg selv” og en haug med fraser som fraskriver henne totalt ansvar for sin påvirkning av unge mennesker.
Når kom kroppspress? Hvordan var det før sosiale medier? Har bloggere alt ansvar? Bla, bla, the fucking bla!
Det er under et år siden hun stod i debatten og “la seg flat”. Under et år siden hun mente “influenserne” måtte ta mere ansvar. Være sitt ansvar bevisst!

Men Sophie; du har jo FAEN IKKE FORSTÅTT HVA DET INNEBÆRER!
Det er irrelevant hva som skal fikses på. Om du vil løfte rumpa opp til korsryggen, tegne på deg hårfeste med nåler eller fylle puppene med plast!
Det du viser er at det finnes en enkel løsning på alt man ikke er fornøyd med – nemlig kviv og sprøyter.

Sophie Elise viser tydeligvis med hele serien sin at hun ikke er sitt ansvar bevisst, at hun ikke har noen form for selvinnsikt og at hun helt tydelig har null anelse om hva det innebærer å legge seg flat!
Hun klarer også å legge ansvaret delvis over på andre bloggere som driver med treningsrelaterte ting, og hun har rett i en ting – mange av de er like ille!

Men hvis “være sitt ansvar bevisst” skal være mer enn en meningsløs frase kan ikke to grupperinger stå å kaste ansvaret frem og tilbake.

Alle må gå i seg og endre sine uttalelser og holdninger – og kanskje kjøpe seg en ordbok!

Snipp, snapp, snute så var Frps regjeringseventyr ute!

På mange måter på høy tid vil jeg si. De har ropt ulv så mange ganger at jeg begynte å lure på om forsøkte å lokke den til seg.
For selvom de har vært med på å forme regjeringens plattform har det stort sett bare vært sutring over lite innflytelse.

Men… og det er et stort men her. Nå kan de gå tilbake til å gjøre det de kan best. Sitte utenfor ansvar og skyte i alle retninger. De kan si; dersom ditt eller datt… og hadde det vært opp til oss…
Det som forundrer meg er den eksisterende jubelen på venstresiden.
Frp hadde nesten nådd en oppslutning på nivå med småpartiene de selv ikke mener har livets rett.
Nå står de igjen fritt til å spy ut populistisk propaganda og på den måten fri til velgere uten å måtte gjennomføre noe.
Enkelte navere vil igjen tro at de betaler skatt og på den måten bidrar i samfunnet, og Fremskrittspartiet kan lure dem til å tro at de vil få mere å rutte med.
De kan igjen kritisere alle bommene de mener bør fjernes over natta, selvom de med makten i seks år kun klarte å få flere.

De står igjen uten noen form for filter eller ansvar, og de løse kanonene kan igjen slippes løs på dekk. De nasjonalkonservative idéene, selektiv opprettholdelse av rettsprinsipper, spre fordommer og fremmedfrykt, og på den måten øke oppslutningen sin i neste stortingsvalg!

Jeg er på ingen måte høyrevridd i mitt politiske syn, men jeg har stor respekt for den demokratiske prosessen. Dermed respekterer jeg at den sittende regjeringen ikke representerer mitt syn. Problemet blir dog når de rømmer fra ansvaret når det blåser på toppen for å bli bedre rustet til neste valg.

Så kjære Frpere der ute: tenk tilbake på de siste seks årene når pinneraketter og bomstasjoner nevnes neste gang!