Før jeg begir meg ut på det jeg håper blir en saklig begrunnelse for hvorfor vi bør, skal og må kritisere religion vil jeg kort oppsumere forrige innlegg;
Etter debatten om ytringsfrihet har meningene haglet, terningkast blitt trillet og så videre.
Fokuset har blitt ganske ensidig fra enkelte og handler om viktigheten av å ivareta minoriteter.
Men når ble ivaretagelse det samme som å skåne dem mot alt de finner ubehagelig.
Vi kan umulig stikke under en stol det faktum at islam er en ganske nyinnvandret (historisk sett) religion i Norge, og at deres representanter fortsatt er i mindretall.
Skal vi derfor krenke vår (les norges) grunnlovsfestede rett til fri ytring for å forhindre at en religiøs gruppe blir krenket?
Oh, the irony in the hypocracy… jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte!
Så over til dagens lettbeinte tema… religionskritikk!
Vi kan vel alle enes om en ting?! Gud har ikke skrevet noen bok! Vi kan si at gud har diktert, inspirert eller hva en vi vil, men faktum er at det var mennesker som løftet opp pennen, førte den til papiret og kludret ned idéene som legger grunnlaget for en hver religion.
With me so far?
Den “opprinnelige” versjonen av bibelen ble skrevet på hebraisk, men ved spredningen i Europa ble den etterhvert oversatt til Latin.
På det tidspunkt, og forsåvidt nå, var Latin et språk de færreste behersket om mennesker kom i kirken for å tilbe gud etter en lengre preken de ikke forstod noe av.
De som kunne språket og forkynte dens innhold (presteskapet) var i så måte enerådende hva gjaldt formidling OG revidering og kan for alt vi vet ha gjort og sagt akkurat hva de vil.
Senere ble bibelen som vi vet oversatt til språk som alle forstod… meeen og her stides tydeligvis de lærde.
Vi har “King James Version”, “The new king james version”, “The new english version”, “the revised standard” for å nevne noen.
Store norske leksikon har en bra oversikt; https://snl.no/bibeloversettelser.
Poenget er at boken altså er revidert helt hinsides mange ganger og hver versjon har sin egen vri på blant annet oversettelsen.
Ord som i en bok betyr jomfru, betyr i en annen ung kvinne osv.
Kildekritikk er nærmest umulig, og det er allerede før man går tilbake til da budskapet ble overlevert muntlig.
Nylig var jeg på ekskursjon i en moské, og imamen kunne da fortelle at oversettelser av koranen ikke er å regne som koranen ettersom dette gir rom for feiltolkning.
Altså, for å oppsummere, må jeg dersom jeg ønsker å kritisere koranens innhold gjøre en av to ting.
1. Lære meg arabisk (kommer ikke til å skje).
2. Få en som kan arabisk til å oversette den for meg.
Men punkt to går jo ikke, ettersom jeg ikke har noen garanti for at vedkommende oversetter den korrekt 🤔
Nå har jeg ikke i det siste hørt at det er ønskelig med et forbud mot å brenne bibelen, men dersom det skal gjelde koranen må vel den også med.
Disse hellige bøkene som helt uten kildekritikk eller -henvisning er fasit for mange mennesker skal ikke krenkes?
De skal ikke kritiseres?
En haug med mennesker gikk totalt “apeshit crazy” da det i en episode av brannmann Sam ble vist en side som kunne inneholde arabisk tekst ble brent på barne-tv… hva faen?!
Samtidig irriterer det meg grenseløst når man sier ting som IS og ekstremisme ikke har noen ting med islam å gjøre. Selvsagt har de det… de har fjernet seg uendelig langt fra budskapet, men uten islam til å begynne med hadde de ikke eksistert.
På lik linje hadde det kanskje vært færre overgrep mot barn i den katolske kirke dersom vatikanet ikke hadde forlangt sølibat!
Og det gjelder ikke bare islam eller pedoprester… all ekstremisme har et utgangspunkt, og vi må i hvertfall kunne anerkjenne at det utgangspunktet har noe å gjøre med deres holdninger.
Og ekstreme holdninger kan ikke bare hentes fra koranen:
Tror du på det som står i bibelen er det jævli få som faktisk skulle unngått å bli drept.
Ekstremister innenfor kristendom og jødedom er akkurat like farlige som alle andre med ekstreme holdninger dersom de tror blindt på sin utgave av en ukrenkelig bok.
Det er bare en måte å utfordre slike holdninger, og det er å kritisere, argumentere og ikke minst bevare friheten til å gjøre det!
Og det til tross for at noen skjøre tær i blant blir tråkket på!
Som nevnt tidligete føler jeg ikke noe sterkt behov for å brenne noen bøker, men et forbud mot det er et skritt i retning av begrenset ytringsfrihet, og et gigantisk steg tilbake for retten til å kritisere religion!
