Jeg er så lei korona!

Det er kanskje å slå inn åpne dører, men denne pandemien begynner virkelig å tære på tålmodigheten! Det som dog kanskje er litt uvanlig er at det ikke er selve pandemien som går meg på nervene, men alt rundt det!

Medienes uendelige mas om hvor mange smittet, sjokkoppslag om smitteoppblomstring og generelle sensasjonsskriverier rundt virusets ferd gjennom befolkningen. Min lokalavis, Moss avis, sender pushvarsel om antallet nye smittede – HVER DAG!!! I dag, søndag, måtte ordføreren uttrykke sin dypeste medfølelse over et koronarelatert dødsfall. Jeg er ikke så empatiløs at jeg ikke føler med de etterlatte, men hvor er i såfall de ordene når det i vanlige år ryker med folk i den årlige influensasesongen?

Jeg er lei lettelser, innstramminger, lettelser og så overraskelsen når vi igjen må stramme inn. Tro meg… jeg er ekstremt glad for at jeg ikke sitter med ansvaret for dette, men er det noen som er overrasket over at vi nå må stramme inn igjen. Uken før vinterferien stod disse overskriftene boktavelig talt over hverandre – igjen i Moss avis. “Kommunen letter på restriksjonene”, “Ansatt på serveringssted smittet- ber alle besøkende teste seg” og “største registrerte smittetall i Moss”. Altså gikk vi til vinterferie med den største økningen i antall smittede så langt i pandemien, med lettelser i restriksjoner med hva… et håp om at det skulle gå bra?

Senest i dag stod Raymond frem i media og sa følgende; “vi har krevd mye av Oslos befolkning, men vi må desverre be om mer”. Også Oslo lettet opp rett før vinterferien, og nå er smittetrykket økende. Who could have known?!

Og jeg er lei folk… fy faen så lei jeg er av folk. Den generelle udugelighet og inkompetansen har fått min nedadgående spiral hva gjelder tro på menneskeheten til å nå nye dimensjoner av dybde!

For en tid tilbake kunne man lese i VG at politiet måtte ut å beklage for anmeldelser etter en privat fest med 19 deltakere. Det viste seg nemlig at kommunen ikke hadde forbud, men en anbefaling mot fester med mere enn fem deltakere. Det hele viser jo at anbefalinger ikke har en dritt å si!

Munnbind har blitt en polariserende faktor i samfunnet der alle som har det på ser ned på alle som ikke har det, uavhengig om førstnevnte har det på haka, i bakhodet eller i det hele tatt har skjønt poenget med det. Jeg velger for øyeblikket å handle i en romslig kiwibutikk der jeg vet det er enkelt å opprettholde minst én meters avstand, og bruker derfor ikke munnbind på handleturen. Men det er det mange andre som gjør, og dermed tror at de er fritatt fra avstandsanbefalingen. De tror også at papirlappen som halveis ut i handleturen er halveis ned til navelen gir de mulighet til å ta, føle og lukte litt på alle produktene de ikke skal ha likevel. Det hele toppet seg for en tid tilbake da jeg i den samme butikken ble konfrontert av en mann for å ikke bruke munnbind. Denne mannen valgte å krysse store deler av butikken (anslår ca 20 meter) stille seg ca 25 centimeter fra meg (som stod helt alene), dro ned sitt eget munnbind (sikkert i frykt for at jeg ikke skulle forstå hva han sa gjennom det lydtette materialet det var laget av) og kritisere meg for å ikke ta smittefaren på alvor!

Polkøen i Sandvika trenger jeg vel neppe å utdype.

Kultureliten får kompensasjonsordninger ut av ville helvete, mens man i helgen kunne lese om sykepleierstudenter som står i fare for å måtte droppe ut av studiene ettersom de ikke får lov til å ha betalt ekstrajobb under lange praksisperioder.

Barnehageansatte (som jeg representerer) er vurdert som samfunnskritiske fordi vi tross alt må passe barna til andre i samfunnskritiske yrker. Men vurdert i vaksinekøen er vi ikke. Igjen… meget glad for at jeg ikke sitter med ansvaret for det logistikkhelvete vaksinasjon må være, men noen spørsmål må det være lov å stille. Jeg innser også at vi alle er oss selv nærmest!

Og vaksinen. Ta den, ikke ta den (jeg anbefaler førstnevnte), men ta i hvertfall et valg. Leste for en tid tilbake følgende i et kommentarfelt; “jeg skal nok kanskje ta den, men jeg skal vente noen år for å se an effekten og bivirkningene”. Are you fucking shitting me? Så om fem år skal du komme og si “hva var det jeg sa, jeg trengte den jo ikke”. NEI DET GJORDE DU IKKE FORDI RESTEN AV OSS REDDA RÆVA DI!

Det er faen meg så jeg lurer på hvordan enkelte klarer å tørke seg i rævva uten bruksanvisning på dasspapiret!

Eller hva med de overvektige som var ute og sa det var stigmatiserende å bli plassert i risikogruppen basert på fedme?! Okay? Hvis vi ikke en gang kan kalle en spade for en spade i et forsøk på å redde liv tenker jeg egentlig at vi bare bør la Darwin få vinne den kampen!

Samtidig må vi snart redefinere sjebnens ironi; Gudrun (67) døde av korona i påvente av vaksine. Dosen ble gitt til Gunda (194) slik at hun kunne sovne stille inn (av naturlige årsaker) et kvarter etter andre dose var satt.

Sånn… det var dagens lille utblåsning! Jeg føler meg bedre allerede!

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg