detsvartehull

Jeg kan ingenting om smittevern, -sporing eller pandemihåndtering på overordnet nivå! Jeg har ingen medisinsk bakgrunn, og er ei heller ansvarlig for andre enn meg selv og mine nærmeste.

Men fyyyy faen… dette var bleikt!

Fra før helgen har det blitt varslet om strengere tiltak nasjonalt for å slå ned smitten. “Strengeste tiltak siden pandemiens start” har blitt høyt proklamert. Men hva endte vi opp med? Vi benker oss til på gjerdet, vurderer de neste ukene og lar kommunene få selvråderett?! Ja, for det har jo funket så jævli bra hittil!

Annonsørinnhold

Trendy jakker: Disse får frem vårfølelsen

Har det enda ikke gått opp et lys for dem som styrer at anbefalinger ikke funker?!

Hvis du fjerner vaksinering, så er vi nøyaktig på samme sted som for et år siden!

Parafrasert til en og samme setning ramlet det i dag følgende ut av statsministeren vår; “dersom R-tallet forblir på samme nivå som nå, vil det om 75 dager være totalkollaps i helsevesenet og smittesporing, så vi avventer og ser an de neste ukene”!

Det fremstår ikke for meg som en genistrek.

For meg personlig skaper det også utfordringer som sikkert flere kan relatere seg til… jeg bor i Moss, jobber i Oslo, studerer i Horten og skal i neste uke ut i praksis. Jeg kan forenkle det ytterligere; jeg har barn i en barnehage på rødt nivå, jobber i en barnehage på rødt nivå og skal i praksis en barnehage på gult nivå (pr. nå).

Jeg må forholde meg til potensiell karantene, og nå også “ventekarantene” som i praksis betyr karantene dersom min sønns barnehage skulle oppleve smitte.

Ventekaranten fremstår for meg som en måte å få samfunnet til å stenge seg selv på, for ringvirkningene blir potensielt sett enorme.

Det skulle faen ikke forundre meg om vi frem mot påske ser en ørliten nedgang i smitten, og dermed åpner opp for påskekåte nordmenn som må samles i solveggen for å trykke en appelsin i trynet!

De åpnet jo opp før vinterferien selvom smitten flere steder var økende, så hvorfor ikke?!

For er det en ting vi ikke skal ofre i dette landet, så er det friheten til ferie!

Det er kanskje å slå inn åpne dører, men denne pandemien begynner virkelig å tære på tålmodigheten! Det som dog kanskje er litt uvanlig er at det ikke er selve pandemien som går meg på nervene, men alt rundt det!

Medienes uendelige mas om hvor mange smittet, sjokkoppslag om smitteoppblomstring og generelle sensasjonsskriverier rundt virusets ferd gjennom befolkningen. Min lokalavis, Moss avis, sender pushvarsel om antallet nye smittede – HVER DAG!!! I dag, søndag, måtte ordføreren uttrykke sin dypeste medfølelse over et koronarelatert dødsfall. Jeg er ikke så empatiløs at jeg ikke føler med de etterlatte, men hvor er i såfall de ordene når det i vanlige år ryker med folk i den årlige influensasesongen?

Jeg er lei lettelser, innstramminger, lettelser og så overraskelsen når vi igjen må stramme inn. Tro meg… jeg er ekstremt glad for at jeg ikke sitter med ansvaret for dette, men er det noen som er overrasket over at vi nå må stramme inn igjen. Uken før vinterferien stod disse overskriftene boktavelig talt over hverandre – igjen i Moss avis. “Kommunen letter på restriksjonene”, “Ansatt på serveringssted smittet- ber alle besøkende teste seg” og “største registrerte smittetall i Moss”. Altså gikk vi til vinterferie med den største økningen i antall smittede så langt i pandemien, med lettelser i restriksjoner med hva… et håp om at det skulle gå bra?

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Senest i dag stod Raymond frem i media og sa følgende; “vi har krevd mye av Oslos befolkning, men vi må desverre be om mer”. Også Oslo lettet opp rett før vinterferien, og nå er smittetrykket økende. Who could have known?!

Continue reading “Jeg er så lei korona!”

Jeg har aldri forstått de (damene) som på facebook legger ut skrytestatuser etter å ha blitt spurt om leg ved kjøp av øl. Når man har passert 30 er det virkelig ikke noe kompliment at den bak kassa mistenker deg for å være 17 – bare finn frem bilder fra videregående og jeg kan, så godt som garantert, si at ingen av dere var i deres prime på det tidspunktet!

Så… jeg har blitt et år eldre. Eller egentlig ikke… jeg har blitt en dag eldre 365 ganger og er 24 timer eldre enn da jeg fortsatt telte 33 år eksisterende på Tellus. Og jeg trives meget godt med det!

Min kone spurte for en tid tilbake hvilken alder jeg trivdes best med, og jeg svarte den jeg er i nå. Selvfølgelig hadde jeg ikke hatt noe i mot å stoppe klokka og bli “her” lengre, men alt i alt er tiden rett etter fylte 30 ganske så perfekt. Jeg har en jobb jeg digger, tar en utdannelse jeg stortrives med og venner jeg verdsetter stort. Og viktigst av alt… har en familie jeg elsker over alt i verden – til og med klokken 05.30 når begge småtassene bestemmer seg for å våkne til tross for at kallenderen sier søndag!

Annonsørinnhold

Trendy jakker: Disse får frem vårfølelsen

Men det er klart det er ting jeg savner… -Kondisjonen mens jeg var aktiv med fotball (14-15 årsalderen) er en av dem.

-Milepælen det var å fylle 18, kunne kjøpe øl (lovlig) og få lappen.

-20årene da alkohol kunne konsumeres uten bekymring for dagen derpå. Da man kunne bøtte nedpå dag etter dag og hver dag var som en lek. Nå drikker jeg tre øl på lørdag, våkner ondsag morgen og funderer over meningen med livet og om det er verdt det!

-Den bekymringsløse tiden i et kollektiv i Oslo der sosialt liv og “gøy” stod i fokus.

-Gifte meg (I’m only going to do that once (for dem som tar referansen))

-Spenningen rundt å kjøpe første bolig

-Vente på første barn i en tro om at jeg hadde noe som helst anelse om hva jeg gikk til (🤣). Så feil kan man ta.

Det er selvfølgelig milepæler også i fremtiden, men ettersom man blir eldre kommer de sjeldnere. Og de som kommer er ofte repetisjoner av tidligere opplevelser; større hus, finere bil, flere barn, fyllesyke av uante dimensjoner.

Men heldigvis kan man alltid oppleve nye og spennende ting som gir uante gleder i hverdagen;

På vei til jobb i dag innså jeg for eksempel, for første gang i mitt liv, at hemoroidegrillen i bilen var ganske digg!! Hvem vet hva som kan skje i morgen?

Som tidligere ansatt i barnehage, og fremtidig barmehagelærer følger jeg selvfølgelig barnehage.no på facebook. Tidligere var det utelukkende for å få inspirasjon, nye idéer, andre innfallsvinkler og høre andres erfaringer.

Men i det siste har det skiftet over til en følelse av forpliktelse. De interessante artiklene dukker opp med stadig større mellomrom, og hele siden har endret seg til en slags klagemur. Et hav av negativitet vedrørende pandemiproblematikk, bemanningsutfordringer, manglende tid til planlegging og en plattform der miserabeliteten kan blomstre fritt. Er vi som gruppe så skjøre at alt er negativt? Jeg har vært vitne til mange av utfordringene som beskrives, men graden av elendighet kjenner jeg meg ikke igjen i hverken gjennom tidligere erfaring eller praksisperioder.

La oss starte med bemanning og korona noe jeg tror har vært en utfordring i alle bransjer og på de fleste arbeidsplasser. I min jobb som vekter fikk vi på toppen av en pandemi tidenes lengste streik og jeg VET at utfordringene stod i kø. Men du fant ikke en egen klagemur i den skalaen uansett. Det handler også til en viss grad om hva man viser utad, ovenfor foreldre, fremtidige ansatte osv. Meg bekjent det ikke en lukket gruppe, og med et sterkt ønske om rekruttering er det ikke akkueat for god reklame å regne.

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på turfavoritter

Og planlegging/plantid… ironien er at dersom enkelte hadde brukt halvparten av tiden de bruker på å klage over mangelen på muligheten til å faktisk planlegge, hadde de ikke hatt noe å klage på. Nylig så jeg også en som klaget på at rammeplanen er for omfattende. Ja, hvis man ser på hvert enkelt punkt isolert og skal lagge et spesifikt opplegg for hvert område kan den fremstå som grandios. Men hvem er tjent med det? Gå en tur rett utenfor porten, plukk natutmaterialer, tell gjenstander og se på former (noe forenklet). I nevnte tilfelle har man dekket inn helse, bevegelse, nærmiljø, matematikk og geometri i løpet av en tur. Hvis de samlede materialene brukes i fremtidige prosjekter dekker man inn bærekraft, kunst og kreativitet. Ved å hele tiden føre samtaler med barna dekker man grunnleggende språkutvikling, og demokratiforståelsen som innebærer retten til å ytre seg, og bli hørt blir underliggende faktorer – noe de må være! Man former ikke demokratiske borgere av å fokusere på det i 14 dager. Demokrati, og herunder mangfold, er noe som gjennomsyrer hele dagen, hver dag og det MÅ, slik jeg ser det, gjenspeiles i barnehagedagen.

Over har jeg laget en overordnet plan for minimum to aktiviteter, og det tok meg ti minutter. Så må selvfølgelig flere detaljer på plass, men dere forstår poenget.

Samtidig er jeg helt enig i at grunnbemanningen i barnehagesektoren er for lav, men det er den også flere steder. Det er naturlig at alle meler sin egen kake, og slik skal det også til en viss grad være, men alt fokuset kan ikke være negativt! For en slik nedadgående spiral der alle backer hverandres påstander om krisetilstander skaper bare økt misnøye, større belastning, høyere sykefravær – noe som igjen genererer større bemanningsutfordringer, mindre plantid og økende misnøye!

… viktig, men ikke minst også i vinden om dagen! Både tegneserier og julekalendere skal fortelle oss hva som er mangfold, hva som er innafor og hva som tydeligvis er grove overtramp.

Dette er et innlegg jeg har tenkt på lenge, og før jeg går virkelig i gang vil jeg påpeke én viktig ting; dette er ikke sutring fra en hvit mann 33 om at jeg ikke blir hørt eller ivaretatt. Jeg er priviligert og meget klar over det. Jeg blir vurdert ut i fra mine ferdigheter, ikke ordlyden i navnet mitt. Men likevel… også jeg er en del av mangfoldet i samfunnet!

I stedet for å si vi, skal jeg denne gangen si en del. En del nordmenn (les etniske nordmenn) har en tendens til å skifte et kulturfokus ettersom det passer i tiden. I julen er vi kristne, mens vi resten av året lever i et sekulært samfunn. “Ikke kom å si noe stygt om julen, men det er min rett å karikere profeten”. Vi ønsker at alle lærer og innretter seg etter vår kultur her hjemme, mens vi på ferie i Spania helst skulle sett at de snakket litt bedre engelsk. Det fremstår som en generell oppfatning at vår kultur er overlegen alle andre og at vi glemmer det faktum at hverken pizza, taco eller tapas er urnorsk. Hvert år drar tusenvis av nordmenn ut i den vide verden for å lære bort skandinavisk drikkekultur, og jeg antar det finnes én og annen franskmann som syns konseptet er meget merkelig! Barn som tegner sitt eget hjemlands flagg på en side til 17maitoget skal nærmest lynsjes, mens vi stolt viser klipp fra nordmenn i omsydd klovnedrakt etter mormor som synger “Ja vi elsker” og går i tog helt andre steder i verden enn Norge.

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på turfavoritter

Og mottakersiden er like elendige. Det kastes ut beskyldninger om rasisme, sjikane og lignende for den minste lille ting, noe som i samme åndedrag omgjør den “krenkede” gruppen til en homogen masse uten interne variasjoner, selvstendige tanker eller meninger.

For meg betyr mangfold noe langt større enn syrere, nordmenn, muslimer, kristne, svarte, hvite, homofile eller kvinner. For meg er mangfold variasjonen fra ett individ til ett annet… det som gjør hvert enkelt menneske annerledes enn det neste – nemlig meninger, holdninger, tanker og verdier. De tingene som gjør at jeg teoretisk sett kan ha mere til felles med en pakistansk, muslimsk kvinne enn med min etnisk norske nabo.

Vi lever på mange måter i et individualistisk samfunn, men ironisk nok søker individet ofte en gruppetilhørighet, og den baserer seg, slik jeg ser det, ofte på ytre kjennetegn som hudfarge, etnisitet, kjønn osv. Faren med dette er at arbeidet for mangfold og inkludering i seg selv virker polariserende og at gruppetilhørigheten er viktigere enn overnevnte selvstendige egenskaper.

På mange måter kan man si at forståelsen for mangfoldet er direkte linket til demokratiforståelsen. Det skal være rom for å ytre seg, tenke og mene annerledes og ikke minst være uenig. Dette er grunnleggende prinsipper som står nedfelt i rammeplanen for barnehager, og slik jeg ser det er de livsviktige for å skape et positivt mangfold. For mangfold skal være noe positivt… med et dynamisk og stadig mere globalisert samfunn vil denne forståelsen bli stadig mere essensiell for å opprettholde en form for harmoni.

Vi er heldigvis ikke alene i denne verden, og det kommer vi heller aldri til å bli.

Som fremtidig barnehagelærer anser jeg dette som det absolutt viktigste fokusområdet. Langt viktigere enn forståelse for tall og geometrisle former er den grunnleggende tanken om at vi alle har et menneskeverd som er ukrenkelig. Det innebærer at det bør og skal være rom for upopulære meninger. Det skal være aksept for å si noe ukorrekt. Nyanser og ulikheter bør fremheves som kvaliteter.

Det det IKKE gir, er grunnlag for å uttale seg på vegne av “alle”!

Overskriften er navnet på instagramprofilen som fikk fjernet Nissen over skog og hei fra Dplay, og jeg har et par ting å plukke på ved den.

Uavhengig av om man er enig eller uenig i resultatet bør man i det minste være litt kritisk til krenkethetens opphav!

Jeg rakk å sjekke ut profilen før den ble gjort privat (nå endret tilbake), og til å hevde at de jobber for økt tolleranse er de overraskende intollerante til alle holdninger som ikke er deres egne.

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på turfavoritter

Det fantes kommentarer som på alle måter fortjente å få passet sitt påskrevet, men også saklige tilbakemeldinger og diskusjonstråder. Alle ble møtt med nedlatenhet og et ekstremt antall klovne-emojier. Friheten til ytring er i Norge ansett som så viktig at den er nedfelt i grunnloven, og aksepten for andres meninger er så fundametal i demokratiets eksistens at den er implementert i Rammeplanen for barnehager. At noen som da hevder å kjempe for like rettigheter har så lite forståelse for disse tingene er mildt sagt skremmende!

Samtidig beskyldes alle som ikke deler plass i sadelen av overlegenhet på moralens høye hest for å inneha rasistiske holdninger, samt å være historieløse – altså omformer de samtlige meningsmotstandere til én homogen gruppe uten noen form for nyanser. Er du ikke med oss, er du imot oss!

Det er liten tvil om at det i hver eneste kurv finnes et råttent egg, men når de så sammenligner disse utfordringene med systematisk rasisme slik vi ser i USA viser det deres mangel på forståelse – samfunnsmessig så vel som historisk!

Det faktum at jeg kan le av en mørkmalt Espen Eckbo gjør meg ikke automatisk til rasist!

At jeg ler av Oluf er ikke det samme som å si at jeg syns nordlendinger er dumme!

At kokken Ante Valente gir meg latterkramper betyr ikke at jeg tror alle samer er konstant dritings!

Det som også er paradoksalt med holdningene til rasisme.i.norge er at de påstår at vi andre ser på mørkhudede som en homogen gruppe, mens de ikke ser at de er med på å gjøre dem til det. De påstår seg krenket på vegne av en hel gruppe selv om det nesten garantert gjelder kun enkeltindivider. Enkelte har til og med tatt til ordet for at det IKKE gjelder dem, og i så måte forsvart bruken av mørk sminke som en inkluderende form for komikk. Men sistnevnte faller for døve ører ettersom krenkethet allerede har avgjort debatten.

Dersom debatten hadde blitt seriøst fremlagt kan det godt hende at resultatet hadde blitt det samme, men da hadde konklusjonen vært basert på et solid forankret grunnlag med integritet. Slik det ble nå ble Eckbo kastet under bussen og vi åpnet for at krenk skal være en utløsende, ledende og konkluderende faktor i samfunnsdebatten. Det er en skummel vei å gå… spesielt når noen føler det som sitt samfunnsmandat å være krenket på vegne av andre. At det i tillegg aksepteres fremsatt av anonyme kilder gjør det hele til en meget farlig utvikling og en potensiell falitterklæring for åpen og fri debatt!

Bare for å ha sagt det så føler ikke jeg, som venstrehendt, meg krenket av utrykket venstrehåndsarbeid!

… vel det er løgn! Jeg ønsker meg forsåvidt flere ting av litt mere materialistisk karakter enn det som fremkommer i dette innlegget.

Men uansett…

Jeg ønsker at folk skal få litt tykkere hud! Det er umulig å pin-pointe et eksakt tidspunkt, men krenkethet har gått fra å være en subjektiv følelse av urett, ofte uten noen reelle konsekvenser, til å være toneangivende for den offentlige debatt, ilegge mindre populære holdninger munnkurv og generelt stagnere samfunnsutviklingen på et intellektuelt nivå. Man trenger ikke en gang en stemme… det holder med et tastatur, en semianonym instagramkonto eller et snevert kommentarfelt!

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på turfavoritter

En julekallender om nisser bruker altså en form for blackface og er dermed ferdig konkludert rasistisk. Jeg kan absolutt stille meg bak at bruken av blackface historisk sett er reinspikket rasisme, men i lys av denne serien er jeg uenig av flere grunner.

1. Eckbo spiller flere roller selv.

2. Ingen har tatt debatten rundt dette.

3. Karakterens eksistens er med på å gjenspeile det mangfoldige samfunnet vi lever i, og som jeg verdsetter.

Det blir videre sagt at det historisk sett bygger på stereotypier om at svarte mennesker er dummere enn hvite. Ja, men igjen historisk. Og det er faktisk slik at dumme mennesker finnes i alle aldre, kjønn, religioner, etnisiteter og, hold dere fast, hudfarger. Ingen vil vel argumentere for at Eckbos karakter Asbjørn Brekke står på noe shortlist for inntog i mensa?!

Ironisk nok utgjør de dumme en vesentlig del av dagens maktelite.

Der vi før hadde Per Fuggeli og Kåre Valebrokk (med flere) som fremtredende personligheter i det offentlige rom, har nå de minst intelligente blant oss fått mest innflytelse. De som, tilsynelatende, verken bestod norsk eller samfunnsfag på videregående, og som uten stavekontroll neppe hadde klart å klore ned sin egen “tittel” rettskrevet på et ark – influenserne!

Så vil noen kanskje kunne påstå at nordmenn ikke har den samme historien med undertrykkelse – og de har helt rett i det. Hvite menn har alltid vært i maktpossisjon, og de (les vi) har ingenting å klage på.

Et populært sitat jeg har hørt i flere historietimer opp gjennom min skolegang er “av historie lærer man at man ingenting lærer av historie”. Jeg tror ikke sitatet blir mere sant dersom vi fjerner alt vi ikke liker med et pennestrøk uten å ta en debatt rundt det! Samtidig skaper det potensielt en polarisering der de som uten kritisk tenkning henger seg på dette setter seg på en moralsk høy og overlegen hest, samtidig som de ser ned på oss andre som kanskje bare så humor og ingenting annet.

Og hvis krenk er der vi legger lista, hvor stopper det da?

Hva med Ola Halvorsen (Førstegangstjenesten) og hans fremstilling som “wigga” fra Haugenstua?

Krigsspill der du som heroisk amerikansk soldat skal utslette terrorister som stort sett er russere eller fra midtøsten?

Musikk som er merket med “explicit content”?

Skal alt fjernes ved den minste følelse av smerte i lilletåa?

Og apropos vonde lilletær… sjøoffisersforeningen ønsker seg vernesko til jul. Fy faen for en gjeng! Når du føler deg krenket og stigmatisert av utrykket “bruke penger som fulle sjøfolk”, da bør du pakke bort matrossekk, redningsvest og finne på noe annet! Og like trist er det at Une Bastholm, som ytret denne “hatefulle” setningen, la seg paddeflat umiddelbart! At vi har stortingsrepresentanter så TOTALT frie for ryggrad og integritet bør skremme flere enn meg. De burde ikke fått lov til å krysse gata uten hjelm og tilsyn – og i hvertfall ikke være med på å styre landet! Hvis du som politiker ikke kan stå for det du sa når det du sa var harmløst, da er jeg meget usikker på om det å snakke, diskutere og lede er noe som ligger naturlig for deg!

Og sist, men ikke minst i mitt ønske om tykkere hud: jeg kom over et kommentarfelt forleden der temaet var kjøttfri julaften der en hadde skrevet at hun skulle ha veganske pølser. Helt greit for min del, men når du blir krenket og indignert over at den neste kommentaren påstår at dine selvdøde planer ikke kan kalles pølser tenker jeg; wow, du må ha et slitsomt liv!

Jeg håper 2021 bringer med seg en vaksine, en slutt på pamdemien og en tilbakevending til normalen. Men et nesten større ønske er at krenk ikke skal bli ledende for samfunnets utvikling!

Som relativt nybakt tobarnspappa og kommende eksamen blir det liten tid til å skrive her om dagen, men etter seks uker med stillhet er savnet blitt såpass stort at jeg føler behov for å ventilere litt!

Det er liten tvil om at det er koselig å ha en baby i hus igjen… en liten klump som er 100% avhengige av oss 24/7, og enkelte ting er enklere med nummer to. Jeg ligger ikke denne gangen med ett øye åpent for å kontrollere pustebevegelser og lyd. Jeg er ikke så redd for å overdrive min egen styrke i håndteringen av knøtten. Eksemplene er nok mange flere enn de nevnte, og fraværet av flere tyder på nettopp det.

Samtidig er jeg fascinert over hvor mye jeg har glemt på under tre år. Jeg har ingen problemer med å tenke tilbake på en guttetur i 2008 og samtidig føle på kroppen den utmattelsen jeg opplevde etter hjemkomst. På samme tid er jeg overrasket over hvor sliten jeg nå er etter å våkne to ganger pr. natt selv om forrige erfaring med dette var i 2018. Jeg må presisere at vi har fått en (bank i bordet) meget “snill” baby som sover i strekker på fire til seks timer.

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Når jeg tenker tilbake på nyåret 2018 sitter jeg også med en illusjon om at jeg faktisk koste meg med et par øl i blant, men nå er realiteten at jeg forrige helg sovnet etter én – ÉN! Så kanskje det er greit at 2020 blir en julebordfri sesong 🤔

Noe som kan skyldes et slags “førstebarnsyndrom” er den fascinasjonen jeg tror jeg husker over tiden sammen med en nyfødt. Når alt var nytt og den lille klumpen utgjorde et spenningsmoment kun ved bragden å eksistere. Men jeg innser nå at prestasjonene med all sansynlighet var de samme da som nå – de er alle nevnt i overskriften!

Kanskje er det biologien som spiller inn. Hver alder har en ny sjarm og nye utfordringer slik at foreldrene skal glemme det som har vært og således tenke; “var det ikke ganske kos med en baby?! Vi skulle ikke hatt en til?”.

Jeg vil ikke gå så langt som å kalle det en kognitiv dissonans, men noe merkelig er det!

Samtidig kan jo slitenheten skyldes andre faktorer, og det kan rett og slett være tilfellet at det var mindre slitsomt med førstemann. De opplagte tingene er jo selvfølgelig der – en snart treåring som skal aktiveres, stimuleres og utfordres. Men det må være noe mer. Kan det være at den magien som var tilstede i 2018 med alt som var nytt og spennende ikke er like tilstedeværende to år senere.

Uansett stortrives jeg i rollen som tobarnsfar, men per nå stiller jeg meg ikke like positiv som kona til en tredje.

Og vipps, så var denne “magiske” tiden på ni måneder over og vårt, til nå, enebarn har blitt storebror!

Ved lillebrors ankomst har fars (les min) plass nederst i familiehierarkiet fått nok et overhode, og med det nyeste tilskuddet har også oppgavene på hjemmebane blitt flere.

Som dere kan lese om i mitt forrige innlegg foregikk første fødsel noe trøblete, og etter mors kom neste nurk via planlagt keisersnitt. Som far, mann og støttespiller mener jeg ingenting fra eller til om valget, da det på ingen måte er opp til meg, men jeg kan si noe om resultatet!

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Sammenlignet med sist gikk alt som en drøm og de ansatte på sykehuset skal ha all skryt i verden for en fantastisk opplevelse! ALT fungerte, fra informasjonsflyt før operasjon, veiledning underveis i inngrepet, tryggheten de ga oss, og helt til vi i dag sjekket ut! Kanskje var vi også roligere med tanke på at vi har vært gjennom mye av det før, men uansett har vi begge følt oss godt ivaretatt!

Alt gikk til på et nivå som gjør at jeg lurer på hvorfor ikke alle fødsler blir gjennomført på den måten (ps. jeg vet hvorfor, så ingen kommentarer på det er nødvendig).

Akkurat nå står jeg og venter på treåringen som kommer hjem og skal møte lillebror for første gang, så spenningen er ikke over enda. Han er godt forberedt, og har vært med på både oppredning av babyseng og gjennomgang av klær. Han har sett ultralydbildet og visst lillebrors navn så lenge vi har visst det (aka siden kjønnet ble kjent). Det blir dog spennende å se om teori og praksis her er det samme!

Uansett blir det meget spennende, og den “magiske” tiden vi nå går inn i blir nepper fri for utfordringer. Jeg skriver magisk med hermetegn fordi jeg på en måte vet at det stemmer, men samtidig vet jeg også at den blir søvnløs, slitsom, utfordrende og krevende!

Continue reading “Dagen før dagen, før dagen!”