I går, 8 mars, gikk den årlige kvinnedagen av stabelen.
Selve målet med denne dagen, end-gamet for “bevegelsen”, det ønskede sluttresultatet må vel være at behovet for en egen kvinnedag skal opphøre å eksistere.
Men desverre er det slik at 2018 og starten av 2019 beviser at behovet er enormt – kanskje større enn på lenge!
Jeg har tidligere, ved flere anledninger, utrykt misnøye ovenfor enkelte aspekter ved metookampanjen. Men det betyr ikke at jeg ser på et økt fokus på problemene som nødvendig.
De nylig benyttede politiske forhandlingskortene er flere bevis på at menn fortsatt har en oppfatning av at de (vi) vet og kan best! Når det kommer til abortsaken vil jeg komme med et forslag; ingen livmor, ingen stemmerett!
Jeg vil kalle det et mere graverende overgrep enn mange av metoo sakene at hvite menn 40+ skal avgjøre kvinners selvråderett over egen kropp.
På toppen av dette har vi en statsminister med vel overstått småbarnsfase som oppfordrer alle ANDRE kvinner å få flere barn samtidig som hennes vaklende regjering stadig gjør det mere økonomisk utfordrende! Og er det ikke på tide at vi lar kvinner avgjøre selv uten å tre dårlig samvittighet og ansvar for velferdsstatens overlevelse ned på deres skuldre?
Og metoo… det blir aldri nok, samtidig som det allerede har blitt for mye. Det skal, bør og må slås hardt ned på seksuell trakasering, kjønnsdiskriminering og lignende. Men vi må samtidig passe på begrepene som nevnt over ikke blir så vannet ut at de til slutt ikke betyr noe! For hvis vi ender opp der vil vi heller ikke få slutt på det som faktisk er grove overtramp… de vil ende opp som nok et ledd i medias klikkhoreri og desverre bli forbigått i en stillhet vi som samfunn ikke kan tillate. Samtidig vil utvanningen føre til at disse reelle ofrene igjen blir ofre – for hat, sjikane og utsatt for nye verbale overgrep!
Etter hva jeg har erfart, har menn og kvinner blitt to motpoler som står på hver sin barrikade enda (jeg håper) de fleste av oss er enige om at tilfellene er uakseptable.
Samtidig vil jeg hevde at begrepet likestilling altfor ofte blir omgjort til likhet – hvorfor det? Hvorfor kan vi ikke bygge på, og lære av hverandres styrker? Hvorfor kan vi ikke akseptere at kvinner (generelt) besitter andre kvaliteter og egenskaper enn menn? Det samme gjelder innad i kjønnene. Vi må alle jobbe med våre svakheter, utvikle våre ferdigheter, perfeksjonere våre kvaliteter og lære av hverandre!
Dette er ting vi kan bruke i både arbeids- og privatlivet. For eksempel er jeg langt mere rasjonelt anlagt en den mest fantastiske kvinnen jeg vet om – min kone, noe jeg håper hun føler hun kan dra nytte av! Samtidig er hun den mest emosjonelt tilstedeværende og beste lytteren jeg kan tenke meg, noe jeg kan lære og dra nytte av ettersom jeg er langt vassere på mono- enn dialog! Overnevnte vet hun sansynligvis ikke da kvinner på generelt grunnlag er mindre selvhevdende, og sjeldnere enn menn befinner seg på idiotfjellet til Dunning-Kruger!
Men uansett:
Vi skal akseptere forskjeller, ikke forskjellsbehandling!
Vi skal verdsette ulikhet, men aldri tollerere diskriminering!
Og frem til vi kan føde selv skal vi styre kluten, prøve å ikke gå i veien og holde pent kjeft når det kommer til kvinnens kropp!
Gratulerer med kvinnedagen!
#8mars #kvinnedagen #likestilling #metoo #abort #politikk #selvråderett #egenkropp #kropp #kvinner #menn #diskriminering