Det er jo en ganske morsom tanke, og i utgangspunktet bare et tankespinn forankret i statistikk.
For å komme inn på det starter jeg med en liten fotnote til mitt forrige innlegg “Religion er barnemishandling”.
Frykten for å hindre fri utøvelse av religion er så stor at vi lar barn lide under forskjellige regimer.
Jeg skal starte med en liten historie:
Det var en gang en ortodoks gren av jødedommen, som i tro med sin overbevisning praktiserte omskjæring av gutter.
Tradisjonen tro skulle rabbineren suge av forhuden og spytte den ut med blod.
Den eneste grunnen til at dette kom myndighetene for øret var at syv barn ble smittet med herpes – to av dem døde.
Selv i progressive Norge, der homofili var forbudt frem til 1972 og siste tilfelle av lobotomi ble utført i 1974 er det lett å tenke at dette skjedde langt tilbake i tid, eller i et “usivilisert” samfunn!
Men nei… dette var New York 2005!
Borgemesteren ønsket ikke å gjøre noe i frykt for å begrense frihet til religionsutøvelse.
Mange vil kanskje påstå at dette er religiøs ekstremisme, og det stemmer for så vidt. Men uten religion hadde stammen for slik fanatisme vært borte.
Uten kristendom, ingen korstog.
Uten islam, ingen IS.
Uten den katolske kirke, betraktelig færre seksuelle overgrep mot barn!
Uten gamle religiøse tekster, intet helvete eller evig fortapelse å true med.
Men hvorfor lar vi foreldre fritt fremme trusselen om evig fortapelse for sine barn?
Kan det, i tillegg til religionsfrihet, være at vi generelt tenker at det er fiksjon?
Har vi som samfunn en generell ateistisk holdning?
Dette er selvfølgelig irrelevant ovenfor barn ettersom den mest surrealistiske trussel eller frykt, av dem, oppleves som reell når den blir fremsatt av deres øverste autoritetsskikkelser (foreldre)!
Kanskje vi som nevnt over har en ateistisk holdning alle og en hver, og det kan faktisk argumenteres for at vi er mere ateister enn noe annet.
Flere, meget moderate, anslag vil ha det til at det gjennom tidene har “eksistert” 3000 guder. For å gjøre regnestykket enklere, samt være helt sikker modererer jeg det ytterligere og sier 1000.
De fleste store religioner i dag er monoteistiske – altså tror de på én gud, noe som i min utregning utgjør en promille. De forkaster/fornekter altså over 99 prosent av alle guder, og kaller indirekte dem som trodde på de for løgnere.
Alt jeg som ateist gjør er å påstå at de “lyver” en stakkarslig promille mere. Der de ikke tror på 999 guder, nekter jeg for eksistensen til 1000.
Jeg vil poengtere at dette kun er et tankespinn og at jeg forstår at det er flere aspekter ved religion enn dette, men jeg finner det fortsatt interessant!
Men også skummelt!
Skummelt at denne ene promillen gir “rett” til å true barn med evig fortapelse, belemre dem med arvesynd, i enkelte tilfeller rettferdiggjøre fysisk avstraffelse og gi rabbinere grunnlag for å smitte små barn med herpes!
Historien fra NY kan leses i “God is not great – how religion poisons everything” av Christopher Hitchens.