Selv om jeg, dragen og flere andre var overbevist om at vi skulle få ei jente i februar, er det mye som nå tyder på at det blir en gutt.
Eller, det blir feil… det er en veldig spesifikk ting som tyder på det!
Meg bekjent er det ytterst får jenter som blir født med en…
Selv om jeg har hatt fem måneder på å forberede meg på at jeg på et eller annet tidspunkt måtte lært kunsten å flette hår, lakke negler, leke med barbie og hoste selskaper med imaginær te, må jeg innrømme at gleden over å slippe er til stede (ja, jeg vet det kan skje allikevel)!
Men nå som vi vet har jeg hatt muligheten til å bygge opp noen reelle forventninger om denne kommende fasen av livet… noen er negative, andre er utelukkende positive og noen er litt sarkastisk formulert.
Vi har akkurat kommet hjem fra en uke på Zakynthos og i løpet av den perioden innså jeg at vi nå har ca fem år igjen med feriemuligheter før vi er prisgitt den fantastiske skoleferien der alle priser skyter i været 👍
Men for å starte med det første, fødsel: jeg har vært med obduksjon, tåler blod og gørr, men SPRØYTER… da tar jeg kvelden! Det er det samme om jeg eller andre skal stikkes eller om det finnes sprøyter i rommet, jeg skal felles!
Jeg ser en utfordring komme (håper de har lystgass tilgjengelig)!
Når denne perioden er over har jeg i grunn ikke store forventninger til denne menneskelignende klumpen de første månedene… hvor mye kan man forvente av en skapning ute av stand til å løfte/snu sitt eget hode?!
På et eller annet tidspunkt skal jeg ut i permisjon og jeg har allerede antrekkene liggende klare til bestilling;
Tilvenning i barnehage:
PS: jeg er nesten fristet til å ha dåp også 🤣
Under min permisjonstid forventer jeg også at sønnen min utviser såpass forståelse at han driter kun konfetti og regnbuer… dette blir en lek!
Du kan også forberede deg på at du innen denne tiden er omme har smakt på sitron 🤣
Uansett er det slik at min erfaring med barn under et år er svært begrenset (så jeg får øve litt med nevøen min fremover).
Til barnehagetiden må jeg ærlig innrømme at jeg ikke vet hva jeg skal forvente, men jeg håper vi finner en produksjonsfri oppbevaringsinstitusjon slik at vi ikke hver jul må dekorere med 1100 tallentløse dorullnisser.
Uansett har mamma (fremtidig bestemor) sagt at det er kjempekoselig, så jeg vet jo hvor barne"kunsten" ender opp!
Av mine mere radikale forslag; kostskole, åtte uker feriekolloni og å feire jul motsatt sted av barn(a) har kona nedstemt alle, så vi er stuck med;
På et eller annet tidspunkt skal også denne poden starte på skolen og etter hva jeg har sett etter selv å ha jobbet på skole en stund… enkelte ser ut til å starte direkte på videregående! Var vi virkelig så små?!
Skole er uansett ikke noe jeg bekymrer meg for… jeg kan bidra med lekser i både norsk, matte og ateisme.
Men fritidsaktiviteter… der er det rom for bekymring.
Selvom jeg selv spilte fotball kommer jeg aldri til å pålegge noen å drive med noe de ikke liker… min sønn må like gjerne danse ballett som drive med kampsport!
Korps derimot… HEEEEELL NO!!!
På våre 100kvm er det lite rom for et lydisolert lokale, noe som resulterer i at pappa må høre på en sur messingblåser manøvrert av et musikalsk talent som ikke eksisterer (hvis det slekter på sine foreldre) i flere år!
Hest er også "a no go" da mor er allergisk og far er enig med Øystein Sunde og synes dyrene egner seg utelukkende som pålegg!
Jeg krysser fingrene for en interesse for lego, men det er heller ikke uten forbehold.
Knotten må fra tidlig alder innse at dersom symmetri ikke kan oppnås gjennom form OG farge på klossene… ja, da kan det være det samme!
Pappas OCD takler nemlig ikke slike lite gjennomtenkte konstruksjoner og mangle på detaljorientering!
Så kjære Kasper, følg disse relativt tydelige rettningslinjene, så kommer vi til å få en fin tid 😊
Eller vent 🤔 nah… fuck it… LETS JUST WING IT!!
#far #sønn #gutt #pappaperm #barnehage #skole #fritidsaktiviteter #korps #fotball #ballett #hest #pålegg #kampsport #qotsa #ateist #wingit
