All I want for christmas…

… vel det er løgn! Jeg ønsker meg forsåvidt flere ting av litt mere materialistisk karakter enn det som fremkommer i dette innlegget.

Men uansett…

Jeg ønsker at folk skal få litt tykkere hud! Det er umulig å pin-pointe et eksakt tidspunkt, men krenkethet har gått fra å være en subjektiv følelse av urett, ofte uten noen reelle konsekvenser, til å være toneangivende for den offentlige debatt, ilegge mindre populære holdninger munnkurv og generelt stagnere samfunnsutviklingen på et intellektuelt nivå. Man trenger ikke en gang en stemme… det holder med et tastatur, en semianonym instagramkonto eller et snevert kommentarfelt!

En julekallender om nisser bruker altså en form for blackface og er dermed ferdig konkludert rasistisk. Jeg kan absolutt stille meg bak at bruken av blackface historisk sett er reinspikket rasisme, men i lys av denne serien er jeg uenig av flere grunner.

1. Eckbo spiller flere roller selv.

2. Ingen har tatt debatten rundt dette.

3. Karakterens eksistens er med på å gjenspeile det mangfoldige samfunnet vi lever i, og som jeg verdsetter.

Det blir videre sagt at det historisk sett bygger på stereotypier om at svarte mennesker er dummere enn hvite. Ja, men igjen historisk. Og det er faktisk slik at dumme mennesker finnes i alle aldre, kjønn, religioner, etnisiteter og, hold dere fast, hudfarger. Ingen vil vel argumentere for at Eckbos karakter Asbjørn Brekke står på noe shortlist for inntog i mensa?!

Ironisk nok utgjør de dumme en vesentlig del av dagens maktelite.

Der vi før hadde Per Fuggeli og Kåre Valebrokk (med flere) som fremtredende personligheter i det offentlige rom, har nå de minst intelligente blant oss fått mest innflytelse. De som, tilsynelatende, verken bestod norsk eller samfunnsfag på videregående, og som uten stavekontroll neppe hadde klart å klore ned sin egen “tittel” rettskrevet på et ark – influenserne!

Så vil noen kanskje kunne påstå at nordmenn ikke har den samme historien med undertrykkelse – og de har helt rett i det. Hvite menn har alltid vært i maktpossisjon, og de (les vi) har ingenting å klage på.

Et populært sitat jeg har hørt i flere historietimer opp gjennom min skolegang er “av historie lærer man at man ingenting lærer av historie”. Jeg tror ikke sitatet blir mere sant dersom vi fjerner alt vi ikke liker med et pennestrøk uten å ta en debatt rundt det! Samtidig skaper det potensielt en polarisering der de som uten kritisk tenkning henger seg på dette setter seg på en moralsk høy og overlegen hest, samtidig som de ser ned på oss andre som kanskje bare så humor og ingenting annet.

Og hvis krenk er der vi legger lista, hvor stopper det da?

Hva med Ola Halvorsen (Førstegangstjenesten) og hans fremstilling som “wigga” fra Haugenstua?

Krigsspill der du som heroisk amerikansk soldat skal utslette terrorister som stort sett er russere eller fra midtøsten?

Musikk som er merket med “explicit content”?

Skal alt fjernes ved den minste følelse av smerte i lilletåa?

Og apropos vonde lilletær… sjøoffisersforeningen ønsker seg vernesko til jul. Fy faen for en gjeng! Når du føler deg krenket og stigmatisert av utrykket “bruke penger som fulle sjøfolk”, da bør du pakke bort matrossekk, redningsvest og finne på noe annet! Og like trist er det at Une Bastholm, som ytret denne “hatefulle” setningen, la seg paddeflat umiddelbart! At vi har stortingsrepresentanter så TOTALT frie for ryggrad og integritet bør skremme flere enn meg. De burde ikke fått lov til å krysse gata uten hjelm og tilsyn – og i hvertfall ikke være med på å styre landet! Hvis du som politiker ikke kan stå for det du sa når det du sa var harmløst, da er jeg meget usikker på om det å snakke, diskutere og lede er noe som ligger naturlig for deg!

Og sist, men ikke minst i mitt ønske om tykkere hud: jeg kom over et kommentarfelt forleden der temaet var kjøttfri julaften der en hadde skrevet at hun skulle ha veganske pølser. Helt greit for min del, men når du blir krenket og indignert over at den neste kommentaren påstår at dine selvdøde planer ikke kan kalles pølser tenker jeg; wow, du må ha et slitsomt liv!

Jeg håper 2021 bringer med seg en vaksine, en slutt på pamdemien og en tilbakevending til normalen. Men et nesten større ønske er at krenk ikke skal bli ledende for samfunnets utvikling!

 

Sleep, shit, eat, repeat!

Som relativt nybakt tobarnspappa og kommende eksamen blir det liten tid til å skrive her om dagen, men etter seks uker med stillhet er savnet blitt såpass stort at jeg føler behov for å ventilere litt!

Det er liten tvil om at det er koselig å ha en baby i hus igjen… en liten klump som er 100% avhengige av oss 24/7, og enkelte ting er enklere med nummer to. Jeg ligger ikke denne gangen med ett øye åpent for å kontrollere pustebevegelser og lyd. Jeg er ikke så redd for å overdrive min egen styrke i håndteringen av knøtten. Eksemplene er nok mange flere enn de nevnte, og fraværet av flere tyder på nettopp det.

Samtidig er jeg fascinert over hvor mye jeg har glemt på under tre år. Jeg har ingen problemer med å tenke tilbake på en guttetur i 2008 og samtidig føle på kroppen den utmattelsen jeg opplevde etter hjemkomst. På samme tid er jeg overrasket over hvor sliten jeg nå er etter å våkne to ganger pr. natt selv om forrige erfaring med dette var i 2018. Jeg må presisere at vi har fått en (bank i bordet) meget “snill” baby som sover i strekker på fire til seks timer.

Når jeg tenker tilbake på nyåret 2018 sitter jeg også med en illusjon om at jeg faktisk koste meg med et par øl i blant, men nå er realiteten at jeg forrige helg sovnet etter én – ÉN! Så kanskje det er greit at 2020 blir en julebordfri sesong 🤔

Noe som kan skyldes et slags “førstebarnsyndrom” er den fascinasjonen jeg tror jeg husker over tiden sammen med en nyfødt. Når alt var nytt og den lille klumpen utgjorde et spenningsmoment kun ved bragden å eksistere. Men jeg innser nå at prestasjonene med all sansynlighet var de samme da som nå – de er alle nevnt i overskriften!

Kanskje er det biologien som spiller inn. Hver alder har en ny sjarm og nye utfordringer slik at foreldrene skal glemme det som har vært og således tenke; “var det ikke ganske kos med en baby?! Vi skulle ikke hatt en til?”.

Jeg vil ikke gå så langt som å kalle det en kognitiv dissonans, men noe merkelig er det!

Samtidig kan jo slitenheten skyldes andre faktorer, og det kan rett og slett være tilfellet at det var mindre slitsomt med førstemann. De opplagte tingene er jo selvfølgelig der – en snart treåring som skal aktiveres, stimuleres og utfordres. Men det må være noe mer. Kan det være at den magien som var tilstede i 2018 med alt som var nytt og spennende ikke er like tilstedeværende to år senere.

Uansett stortrives jeg i rollen som tobarnsfar, men per nå stiller jeg meg ikke like positiv som kona til en tredje.

 

Når tre blir til fire!

Og vipps, så var denne “magiske” tiden på ni måneder over og vårt, til nå, enebarn har blitt storebror!

Ved lillebrors ankomst har fars (les min) plass nederst i familiehierarkiet fått nok et overhode, og med det nyeste tilskuddet har også oppgavene på hjemmebane blitt flere.

Som dere kan lese om i mitt forrige innlegg foregikk første fødsel noe trøblete, og etter mors kom neste nurk via planlagt keisersnitt. Som far, mann og støttespiller mener jeg ingenting fra eller til om valget, da det på ingen måte er opp til meg, men jeg kan si noe om resultatet!

Sammenlignet med sist gikk alt som en drøm og de ansatte på sykehuset skal ha all skryt i verden for en fantastisk opplevelse! ALT fungerte, fra informasjonsflyt før operasjon, veiledning underveis i inngrepet, tryggheten de ga oss, og helt til vi i dag sjekket ut! Kanskje var vi også roligere med tanke på at vi har vært gjennom mye av det før, men uansett har vi begge følt oss godt ivaretatt!

Alt gikk til på et nivå som gjør at jeg lurer på hvorfor ikke alle fødsler blir gjennomført på den måten (ps. jeg vet hvorfor, så ingen kommentarer på det er nødvendig).

Akkurat nå står jeg og venter på treåringen som kommer hjem og skal møte lillebror for første gang, så spenningen er ikke over enda. Han er godt forberedt, og har vært med på både oppredning av babyseng og gjennomgang av klær. Han har sett ultralydbildet og visst lillebrors navn så lenge vi har visst det (aka siden kjønnet ble kjent). Det blir dog spennende å se om teori og praksis her er det samme!

Uansett blir det meget spennende, og den “magiske” tiden vi nå går inn i blir nepper fri for utfordringer. Jeg skriver magisk med hermetegn fordi jeg på en måte vet at det stemmer, men samtidig vet jeg også at den blir søvnløs, slitsom, utfordrende og krevende!

Selvfølgelig skal religion kritiseres!

Før jeg begir meg ut på det jeg håper blir en saklig begrunnelse for hvorfor vi bør, skal og må kritisere religion vil jeg kort oppsumere forrige innlegg;

Etter debatten om ytringsfrihet har meningene haglet, terningkast blitt trillet og så videre.
Fokuset har blitt ganske ensidig fra enkelte og handler om viktigheten av å ivareta minoriteter.
Men når ble ivaretagelse det samme som å skåne dem mot alt de finner ubehagelig.
Vi kan umulig stikke under en stol det faktum at islam er en ganske nyinnvandret (historisk sett) religion i Norge, og at deres representanter fortsatt er i mindretall.
Skal vi derfor krenke vår (les norges) grunnlovsfestede rett til fri ytring for å forhindre at en religiøs gruppe blir krenket?
Oh, the irony in the hypocracy… jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte!

Så over til dagens lettbeinte tema… religionskritikk!

Vi kan vel alle enes om en ting?! Gud har ikke skrevet noen bok! Vi kan si at gud har diktert, inspirert eller hva en vi vil, men faktum er at det var mennesker som løftet opp pennen, førte den til papiret og kludret ned idéene som legger grunnlaget for en hver religion.
With me so far?

Den “opprinnelige” versjonen av bibelen ble skrevet på hebraisk, men ved spredningen i Europa ble den etterhvert oversatt til Latin.
På det tidspunkt, og forsåvidt nå, var Latin et språk de færreste behersket om mennesker kom i kirken for å tilbe gud etter en lengre preken de ikke forstod noe av.
De som kunne språket og forkynte dens innhold (presteskapet) var i så måte enerådende hva gjaldt formidling OG revidering og kan for alt vi vet ha gjort og sagt akkurat hva de vil.

Senere ble bibelen som vi vet oversatt til språk som alle forstod… meeen og her stides tydeligvis de lærde.
Vi har “King James Version”, “The new king james version”, “The new english version”, “the revised standard” for å nevne noen.
Store norske leksikon har en bra oversikt; https://snl.no/bibeloversettelser.
Poenget er at boken altså er revidert helt hinsides mange ganger og hver versjon har sin egen vri på blant annet oversettelsen.
Ord som i en bok betyr jomfru, betyr i en annen ung kvinne osv.
Kildekritikk er nærmest umulig, og det er allerede før man går tilbake til da budskapet ble overlevert muntlig.

Nylig var jeg på ekskursjon i en moské, og imamen kunne da fortelle at oversettelser av koranen ikke er å regne som koranen ettersom dette gir rom for feiltolkning.
Altså, for å oppsummere, må jeg dersom jeg ønsker å kritisere koranens innhold gjøre en av to ting.
1. Lære meg arabisk (kommer ikke til å skje).
2. Få en som kan arabisk til å oversette den for meg.
Men punkt to går jo ikke, ettersom jeg ikke har noen garanti for at vedkommende oversetter den korrekt 🤔

Nå har jeg ikke i det siste hørt at det er ønskelig med et forbud mot å brenne bibelen, men dersom det skal gjelde koranen må vel den også med.

Disse hellige bøkene som helt uten kildekritikk eller -henvisning er fasit for mange mennesker skal ikke krenkes?
De skal ikke kritiseres?

En haug med mennesker gikk totalt “apeshit crazy” da det i en episode av brannmann Sam ble vist en side som kunne inneholde arabisk tekst ble brent på barne-tv… hva faen?!

Samtidig irriterer det meg grenseløst når man sier ting som IS og ekstremisme ikke har noen ting med islam å gjøre. Selvsagt har de det… de har fjernet seg uendelig langt fra budskapet, men uten islam til å begynne med hadde de ikke eksistert.
På lik linje hadde det kanskje vært færre overgrep mot barn i den katolske kirke dersom vatikanet ikke hadde forlangt sølibat!
Og det gjelder ikke bare islam eller pedoprester… all ekstremisme har et utgangspunkt, og vi må i hvertfall kunne anerkjenne at det utgangspunktet har noe å gjøre med deres holdninger.

 

Og ekstreme holdninger kan ikke bare hentes fra koranen:

Tror du på det som står i bibelen er det jævli få som faktisk skulle unngått å bli drept.

Ekstremister innenfor kristendom og jødedom er akkurat like farlige som alle andre med ekstreme holdninger dersom de tror blindt på sin utgave av en ukrenkelig bok.

Det er bare en måte å utfordre slike holdninger, og det er å kritisere, argumentere og ikke minst bevare friheten til å gjøre det!

Og det til tross for at noen skjøre tær i blant blir tråkket på!

Som nevnt tidligete føler jeg ikke noe sterkt behov for å brenne noen bøker, men et forbud mot det er et skritt i retning av begrenset ytringsfrihet, og et gigantisk steg tilbake for retten til å kritisere religion!

 

SIAN, ytringsfrihet og debatten.

Før jeg går inn på hva jeg mener angående religion, ytringsfrihet, debatten med mere vil jeg gjøre en ting helt klart; jeg støtter SIAN i én ting, og kun ÉN ting, nemlig deres grunnlovsfestede rett til fri ytring!
Deres meninger og retorikk finner jeg ingen sympati for og de har heller aldri ytret noe jeg kan stille meg bak.

Som sikkert mange andre fulgte jeg debatten på NRK i går kveld og selvfølgelig føler jeg et behov for å plukke litt borti enkeltelementer ved den.
For første gang i mitt liv kan jeg stille meg bak så godt som alt Siv Jensen sa, samtidig som det er den bleikeste opptredenen fra Rødt jeg har sett.
Ikke-argumenter ble blekt fremsatt på løpende bånd, og hvis dette er representativt for partiet kan de legge ned umiddelbart!
Siv Jensen, justisministeren og ex-muslim Yucel kom best ut av debatten foruten de innkalte ekspertene (min mening).
Jeg likte heller ikke hvordan Solvang til stadighet avbrøt SIAN-lederen slik at han aldri fikk fullført en setning eller tankerekke.
Nok om det!

Over til sakens, og debattens kjerne – ytringsfrihet!
I Norge har vi ytringsfrihet som står langt sterkere enn i andre land vi kan sammenligne oss med, og det er selvsagt på godt og vondt.
Så lenge man ikke bryter straffelovens §185 kan man ytre hva man vil.
Så kan man selvfølgelig debattere om dette er rett eller galt, men man kan ikke gjøre det basert på en subjektiv følelse av krenkethet.
Representanten fra antirasistisk senter var i går veldig opptatt av vår plikt til å verne om minoriteter og mangfold, noe jeg overordnet finner vanskelig å være uenig i. Men det han glemmer er at i et mangfoldig samfunn er også majoriteten en del av mangfoldet!
I Norge er faktisk hvite, ikke muslimske mennesker i stort overtall.
(Jeg kunne sagt ikke religiøse, men da kommer spørsmålet om statsreligion osv opp).
Uansett er vi også en del av mangfoldet, og vi er vokst opp i et demokratisk land med ytringsfrihet som en grunnverdi. Ved å da begrense denne krenker man vel vår kultur?!

Det ble også gjort sammenligninger med koranbrenning og brenning av det norske flagget på slottsplassen 17. mai – forøvrig en god sammenligning!
Men ingen av delene bør forbys. Ved å lage et forbud mot koranbrenning gjeninnfører man på mange måter deler av blasfemiparagrafen som jeg vil påstå at, ved sitt fravær, har bidratt stort til vårt sekulære samfunn.
Ved sitt fremlegg legitimerte han også på mange måter volden som motdemonstrantene (fåtall) utøvde. Personlig føler jeg ingen trang til å brenne hverken koranen, bibelen eller det norske flagget, men hvis noen gjør det skal ikke motstanden de møter være voldelig.
Krenkethet er en subjektiv oppfattelse av et budskap, og dersom lovverket skal baseres utelukkende på det er det vanskelig å si hvor vi ender opp.
Jeg er helt overbevist om at enkelte muslimer (ganske mange) ikke føler seg personlig krenket dersom koranen brennes eller Muhammed tegnes, på lik linje som jeg ikke hadde tatt det som et personlig hån dersom noen satte fyr på det norske flagget eller min hjembys kommunevåpen.
Og dersom jeg hadde blitt krenket, hva så?
Ingenting skjer… verden rakner ikke, sola brenner ikke opp og verden går videre!
Så argumentet om at krenkethet skaper reaksjoner faller på sin egen urimelighet når reaksjonene er vold mot politiet og ødeleggelser.

Det finnes faktisk ikke et symbol i denne verden som ved brenning kan få meg til å ty til vold!

Så kan man videre si at de som gjorde opprør ikke var gode muslimer eller kun representerte noen få råtne egg i kurven, og det kan være helt riktig. Men uten den hårsåre krenkefesten basert på kroppsvæsker på papir ville grunnlaget aldri vært lagt.

Når jeg så videoen fra demonstrasjonen slo det meg også en tanke om et annet viktig prinsipp i landet Norge – religionsfrihet.
Flere av disse voldelige demonstrantene som kanskje kaller seg muslimer drikker potensielt alkohol, spiser kanskje kjøtt som er haram, røyker osv – dere forstår poenget mitt. I sum kan vel det kalles et like stort religiøst overtramp som å rive ut noen sider i en bok?
Så er de egentlig religiøse, eller passet det bare godt å være det akkurat nå?
Er de muslimer fordi de har valgt det, eller fordi foreldrene valgte for dem?

Det er liten tvil om at vi på papiret har religionsfrihet i Norge, men i praksis vil jeg påstå at det er et valg som tilfaller de færreste.
Jeg er selv ateist men er ikke blitt imprentet med det fra barndommen, og som et pragmatisk og rasjonelt menneske var det mitt eneste logiske valg å bli.
Men det er ikke slik for alle.
Mange må velge seg bort fra sin barndomslære – altså ta et aktivt valg om å forlate noe, hvilket i mitt hode ikke fremstår som et fritt valg.
Amish, Jehovas vitner (og sikkert flere) må bryte med familie og øvrig nettverk om de skal ut av sin religion.
Det samme vil jeg tro gjelder i mange muslimske familier, og man blir derfor det foreldrene er. Man blir i miljøet uten å egentlig noen gang ha tatt et aktivt valg om å være der i det hele tatt!

Som jeg har argumentert for tidligere mener jeg skolegudstjenesten bør avvikles, og at det er den som bør være det valgbare alternativet i skole- og barnehagesammenheng!
Jeg har selv som ateist ingen problemer med at barn og unge (selv mine barn når den tid kommer) deltar på gudstjenester i regi av skolen, men det SKAL være noe de selv velger!

Poenget mitt er: VELG! Velg trosretning, velg dine egne ytringer, velg å brenne flagg eller bøker, men velg å ikke være så jævli hårsår og krenkbar!

Hvis du ble krenket av dette innlegget kan du sende en e-post til:
[email protected]

På tide å gi opp Arbeiderpartiet?!

I hvertfall i den bart- og skinnvestprydede delen av Norge.
Det er liten tvil, i hvertfall i mitt hode, om at Trond Giske har driti på draget en gang for mye, men nå må de faen meg gi seg.
Han blir innstilt som leder, enstemmig av valgkomiteen og så kommer det plutselig et nytt varsel på bordet?
Hva faen?
Ny leder blir stipulert fremstilt og det blir varslet om at det i såfall kommer et varsel om henne også?
Kjære dere i arbeiderpartiet som sitter på et hårfint snev av grunnlag for varsling om krenkende adferd…
Dere er mistet all kredibilitet, integritet, troverdighet og eventuelle andre ord som kan dekke dette sirkuset av rumpegrafsing og nachspielkultur!
Hvis du ikke var krenket for seks år siden når hendelsen inntraff må jeg beklageligvis si; DU ER FORTSATT IKKE KRENKET!
Faen ass… jeg er så lei!
Jeg er så lei krenket, krenket på vegne av andre, krenket fordi noen sa det var krenkende og alle andre underarter av det som snart burde danne grunnlag egen olympisk gren i subjektiv oppfattelse av virkeligheten.

Jeg sier på ingen måte at hendelser ikke har funnet sted, ei heller at enkelte varslere ikke følte seg krenket. Men når du kan holde det inne til du selv er tjent med å bruke det, gir det svært lite troverdighet til offeret! Og du fratar også de reelle tilfellene troverdighet.

Når noen virkelig klarer å ytre ordene; hvis denne personen blir nominert kommer jeg til å varsle om tidligere krenkende adferd fra vedkommende handler det ikke lenger om #metoo, men utpressing og maktutøvelse for å forme det politiske landskapet etter sitt eget ideal. Og det er i hvertfall ikke demokrati, men heller politisk maktkamp selv Lukasjenko ville applaudert!

Hvis høyresiden ønsker å vinne neste valg er alt de trenger å gjøre følgende: sitt helt stille i båten, og se AP rive seg selv i filler fra innsiden.
Dere har snart mistet min stemme som dere har hatt siden jeg var myndig, og det er ikke fordi en slibrig middelaldrende mann klådde noen på rumpa rundt milleniumskifte. Men fordi dere har fjernet dere så jævli langt fra politikk og demokratiske prosesser at dere har blitt for krenket til å se lengre enn nesetippen!

#Blacklivesmatter

Det er bare trist… trist at vi fortsatt trenger påminnelser om at alle liv teller, og at hudfarge i så måte er irrelevant!
Det er trist at mulighetene man har i livet begrenses av ens opphav og genmateriale!
Det er trist at vi har statsledere som faktisk mener dette er greit, og heller oppfordrer til å slå hardere ned på motstanden mot nettopp disse forskjellene!
Jeg skulle ønske kampanjen var #alllivesmatter, men jeg forstår at det ikke er mitt liv, mine muligheter og mine rettigheter som står på spill.

Men så går det som det alltid går med slike kampanjer… det går for langt! Den protesterende horden sørger selv for å drepe sin egen kampanje ved å komme med usaklige krav og meningsløse forslag som leder debatten ut på et fullkomment villspor.
Så også denne gangen…
Statuer må rives, fjernes, flyttes fordi vedkommende som stod modell på et eller annet tidspunkt i historien ytret noe som kan tenkes å ha vært rasistisk eller undertrykkende!
Sist jeg så tallene hadde 4300 mennesker skrevet under på å flytte statuen av Churchill pga rasisme… ja, vel!
Men han var da vel også en ledende figur i kampen mot nazistene?!
Han kjempet mot det som vel også kan kalles rasisme?!
Uansett er ikke Churchills personlige karisma eller meninger poenget, men heller at dersom vi åpner den døren, da er vi FUCKED!!
Da er det bare å vinke adjø til pyramidene, Roma kan jevnes med jorda, Suezkanalen kan tettes og med litt mere research vil jeg gjette på at jeg kunne funnet flere!

Alle religiøse bygninger, monumenter og statuer ryker samme vei som Holberg. Og strengt tatt bør vel også alle religiøse mennesker også kastes på båten. De baserer jo store deler av sin livsfilosofi på en 2000 år gammel bok, sammensatt av mennesker som levde i en tid der de fleste overtramp ble straffet med steining eller annen kroppslig tortur.
Samtidig er boken bygget på ideologien til en “gud” som straffet homofile og flere andre minoriteter kun i den egenskap å være den de er. Altså var gud blodrasist, og ikke en man kan assosieres med selv i ettertid!

Samtidig kan det vel tenkes at dersom statuen av Holberg må bort, da kan vi vel heller ikke tillate hans litterære verker?!
Hva da med Ibsen, Hamsun med flere?

Ikke vet jeg, jeg bare spør!

Tenk folkens, TENK!

Vi er gravide igjen!

Sist gang jeg produserte en lignende overskrift klarte jeg å provosere enkelte, og ettersom det er noe jeg verdsetter meget høyt ser jeg ingen grunn til å gjøre noe annerledes denne gangen!
Hvem vet… kanskje jeg nå klarer å lure enda flere kvinnelige martyrer på banen 🤞

Så i oktober smeller det!
Vi skal ikke bli foreldre igjen… jeg hater den frasen, da vi på inget tidspunkt har sluttet å være foreldre for førstemann. Det vi skal bli er tobarnsforeldre!

Overskriften passer nok også muligens bedre enn sist, ettersom nåværende graviditet, naturlig nok, påvirker meg i langt større grad – med en toåring i hus blir det større belastning på meg når kvalmen slår til. Og det er helt greit!

Det jeg vil til livs er alle mytene og løgnene som deles på instagram, facebook og alle andre sosiale plattformer.
Det er ikke en magisk tid!
Jeg/vi kommer ikke til å savne denne tiden i midten av november!
Unntaket blir i såfall midtveis i et bleieskift klokken 03, men da er det fordi det øyeblikket er rævvere (ref. Misjonen på P4) enn inneværende nimånedersperiode.

Denne ikke-magiske perioden kulminerer så i et ikke-magisk øyeblikk aka fødsel som, fortsatt, ikke er et mirakel, men selve grunnlaget for vår (og mange andre arters) eksistens!

Jeg skal ikke frata alle den gleden enkelte potensielt føler, men alle solskinnshistoriene er de eneste som deles og det skaper et skjevt og unyansert bilde av virkeligheten – i hvertfall føler jeg det sånn!
Det skaper ikke rom for å ytre at man finner ting vanskelig eller kjipt!

Det romantiserte bilde som skapes gir bare oss andre dårlig samvittighet når vi ikke daglig føler magien.

Uansett går vi spennende tider i møte, men den blir utvilsomt også slitsom!

Men vi har valgt det… og vi gleder oss til å bli fire!

Verdens viktigste jobb!

Før jeg nå gjør meg særdeles upopulær vil jeg si følgende.
Jeg mener, helt oppriktig, at sykepleiere med flere bør ha høyere lønn sett ut ifra utdanningsnivå og viktigheten av yrkesgruppene.
Norge burde, i offentlig sektor, ikke ha noen yrker som regnes som lavtlønnede, men verden er ikke ideell.
Flere har en lavere lønn enn fortjent, og trampeklapp fra balkongen kan ikke kompensere for det.

Men så var det dette med viktigheten da… fra flere hold blir det for øyeblikket hevdet at sykepleiere og alt annet helsepersonell har verdens viktigste jobb.
Hate to burst your bubble, men det er feil!
Det er like feil nå som når barnehageansatte hevder det rundt lønnsforhandlingene.
Jeg utdanner meg til sistnevnte og er likevel uenig i påstanden.
Etter å ha jobbet i barnehage kan jeg (subjektivt) påstå at det er den mest givende jobben jeg har hatt, men derfra til verdens viktigste er et relativt arrogant kvantesprang.
Mange vil kanskje hevde at jeg er en arrogansens forkjemper, men altså ikke på dette området.

For hvordan kan vi/de/noen definere noe som helst som verdens viktigste jobb?

Sykepleierne hadde ikke klart seg uten butikkmedarbeiderne som igjen hadde slitt uten bønder, meierier osv.
Smitte- og sykdomsbilde i Norge hadde sett vesentlig værre ut hadde det ikke vært for renholdere og søppeltømmere.
Fraværet av politi kunne gitt grobunn for anarki.
Mangel på demokrati og våre representanter kunne ført til autokrati.
Dette er bare noen sammenhenger fra rett under hårfestet.

Og argumentene… helsepersonell utsettes nå for smitte i større grad enn alle andre.
NO SHIT, SHERLOCK!
det gjør de også resten av året, hvert år, i hele sitt yrkesaktive liv. Det var en del av valget de tok med sin utdannelse.
På samme måte som politiet risikerer, i større grad enn andre, å bli beskutt på jobb (riktignok oftest av hverandre).
Brannmenn risikerer opplagte skader og taxisjåfører ofte må håndtere fulle folk.
Jeg forstår selvsagt at dagens situasjon ikke er representativ, og at alt er litt værre for øyeblikket. Men det er ikke da det er tid for å diskutere lønnsøkninger, dobbel lønn osv.
Hvor mange kommer til å stå på balkongen sin i april 2025 å klappe for sykepleierne?
Også da vil jeg påstå at de gjør en formidabel jobb!
Hvem kommer til å stå side om side med butikkansatte på barikadene når pandemi igjen er et ord vi må google?

De som står på nå skal selvfølgelig ha godtgjørelse for overtid, beordring og “fritak” fra arbeidstidsbestemmelsene, men det må være i henhold til gjeldende avtaler.

Så vil det i etterkant være en tid for evaluering, forhandlig og forhåpentligvis lønnsøkninger i enkelte sektorer.
Når den tid kommer skal jeg støtte sykepleierne og huske tiden da de stod på som ville helvete!

Så dere har ikke verdens viktigste jobb, men det betyr ikke at dere kan unværes!
På lik linje med alle andre er dere viktige nå OG i fremtiden!