Den eneste grunnen til at dette er gjennomførbart i dette landet, er at vi i all hovedsak lever etter kardemommeloven og ekstremt snillisme. I samtlige andre land vi kan sammenligne oss med hadde Stortinget vært stormet på nåværende tidspunkt, men her nøyer vi oss med å tenne stearinlys og gå på rekke (så kalt fakkeltog) eller å danne en motstandsgruppe på facebook. Enkelte vil kanskje kalle det sivilisert, men vi må samtidig stikke fingeren i jorda og innrømme at det ikke er særlig effektivt!

Jeg vet at dette gjelder flere sektorer, blant annet helse, men jeg må nesten ta utgangspunkt i den jeg kjenner best – barnehage!

Over flere år har sektoren blitt forbigått i lønnsforhandlinger. Midlene forblir de samme eller redusert, tilbudene forsvinner eller blir dårligere, sammenslåinger vanskeliggjør tilgangen på spesialhjelp og så videre. Listen er lang, om ikke uendelig!

Det største ropet de siste årene har handlet om økt grunnbemanning, men de har på ingen måte blitt hørt. I stedet har det kommet flere pålegg; utvidet rammeplan, mobbelov med mere. Flere oppgaver på det samme personalet, men ingen flere armer, hoder, øyne eller ører til å ivareta oppgavene som er pålagt.

Og nå høster vi den råtne nedfallsfrukten…

I regjeringens liste er ikke barnehageansatte regnet som samfunnskritisk personell, men som samfunnsviktig. Det er i og for seg ikke store forskjellen rent praktisk, men symbolikken i det er påfallende; vi skal “bare” ta vare på barna til andre som er viktigere enn oss.

Og nå sist, selve gulroten; “unntak fra karanteneregler”. Ikke noe problem i følge Ingvild Kjerkol, for nå skal vi prioriteres i vaksinekøen… MEN DET HJELPER JO IKKE NÅR VI VAR SIST FOR DOSE EN OG TO! Vi må fortsatt vente estimert tid på dose tre som kanskje blir i utgangen av februar for min del og senere for andre. Men frykt ikke, vi kan se bort fra karantene når det gjelder jobb. Det er bare på fritiden vi må avstå fra kontakt med andre mennesker. Men skulle jeg få behov for å invitere til middag og diskutere politiske bevegelser, dele en flaske vin eller spille et brettspill kan jeg bare slappe av… for til mandag kan jeg “trosse” karantene og smitterisiko for å diskutere bæsj med en treåring og spille stigespill… det er jo nesten det samme, og det gir meg all den innputten jeg har behov for frem til mars!

Når år med neglekt og nedprioriteringer kompenseres med unntak fra regler satt for å beskytte oss og samfunnet fra smitte og kollaps, da er det noe fundamentalt galt og råttent – både med systemet og de som forvalter det!

Og de lurer på hvorfor de sliter med rekrutteringen?!

Så kjære Ingvild Kjerkol, regjering, Storting, FHI og dere andre brilliante hjerner som sitter på hjemmekontor og deler ut retningslinger i hytt å gevær. Her er mitt tilsvar til fritidskarantene og arbeidsplikt:

Godt fuckings nytt år!