Som far til en fireåring er det lett å tenke at overskriften viser til min sønn, men så er ikke tilfellet her. Jeg snakker om meg selv og det hele kulminerer i, hva jeg selv vil kalle, et ganske komisk resultat!
Som småbarnsfar og barnehageansatt får man en superkraft som samtidig er et handikap… ja, det er faktisk sånn at én og samme ting kan være begge… så la meg gi dere en innføring.
Når man skifter bleier på et daglig basis blir man etterhvert imun mot lukten samtidig som man blir småparanoid og lukter bæsj over alt. I hvertfall er det slik for meg. Nå har jeg aldri vært en person som har reagert på slike ting, men etter noen år i gamet er det enda mindre reaksjon å spore enn tidligere!
På jobb går jeg for eksempel rundt i en konstant eim av dritt uten at det faktisk stemmer, og uten at det plager meg noe videre… og så kommer jeg hjem til mere av det samme. Så var også tilfellet for en ukes tid siden.
Jeg skiftet bleie på min ettåring og trygt tilbake i stua luktet det fortsatt dritt. Som erfaren bleieskiftarbeider gikk jeg derfor gjennom de vanlige sjekkpunktene… har han bæsjet igjen? Har jeg det på klærne? Har han det på klærne og så videre… alt med negativt resultat, og jeg slo meg til ro med min overbevisning om yrkesskade på området. Og som det alltid gjør ved falsk alarm forsvinner lukten 👌 og verden er normal igjen! Panikken legger seg og den vanlige hverdagen intreffer på nytt!
Jeg vil bare understreke at dette er en sann historie!
Ca 40 minutter etter den paniske drittjakten må jeg selv besøke rommet med “WC” på døra, og umiddelbart etter ankomst ser jeg meg selv i speilet og oppdager at jeg har en brunsvart flekk på størrelse med et kronestykke litt på siden av høyre øye.
Som småbarnsfar identifiserer jeg raskt risikoen og innser det faktumet at man aldri smaker på uidentifiserte flekker for å verifisere innholder! Ei heller denne gangen, så jeg skraper på det med en negl, lukter på det og ønsket umiddelbart at jeg var koronasmittet og fri for luktesans… drittluktens opphav er ikke bare lokalisert, men den er også plassert midt i mitt eget ansikt!
Det er tydeligvis ikke nok å ha bæsj på hjernen, det må i ansiktet også 🤢 og det er her superkraften kommer inn!
Hadde dette vært for ti år siden hadde jeg trolig satt fyr på meg selv, men nå var det; “åja”, for så å tørke det bort og tenke at dusjen får vente til de håpefulle har lagt seg!
Så hvis du ikke har barn enda er det bare å glede seg. Du kommer til å få dritt på hjernen, men hvis du er heldig slipper du kanskje å få det i ansiktet (i hvertall til å begynne med)!
Lykke til 👌
