Jeg må igjen slå et slag for barnehagesektoren. Ikke det at det er opp til meg, men de som faktisk sitter på beslutningsmyndighet ser ikke ut til å ha forstått det!
Vi har gått gjennom perioder der avdelinger, baser og barnehager har måttet stenge pga for mange vikarer. Vi har hatt (og har fortsatt) enorm vikarmangel i sektoren. Det har blitt åpnet for at pensjonister kan jobbe som vikarer uten tap av pensjon.
Så hva er egentlig problemet?
I følge vår relativt ferske Kunnskapsminister er det kompetansen og/eller statlige tilskudd til private barnehager. Personlig stiller jeg meg undrende til denne konklusjonen, mistenker at disse sakene kjøres hardt for å få oss til å glemme det virkelige problemet; BEMANNING!
Siste ut nå er “1150” barnehagelærere skal få tilbud om videreutdanning innen spesialpedagogikk. Personlig er jeg en stor tilhenger av økt kunnskap og kompetanse, og jeg anser det som en viktig faktor for å løfte samfunnet som helhet. Men dette fremstår bare som et spill for galleriet og en slags kvasiløsning for å stilne kritikerne og kunne kjøpe seg ut av problemen for en billig penge!
Og ja jeg kaller det billig, for selv om 100 millioner høres veldig mye ut ville ett årsverk (450000 bare for å ta et tall) per barnehage utgjort ca 2,5 milliarder.
Og vi kan se litt mere på tall. Utdanningsforbundet kan vise til at det i 2020 var rett under 35000 barnehagelærere her i landet hvilket gjør at Tonje Brennas satsning vil inkludere rundt 3% per år. Så hvis du er barnehagelærer og håper på videreutdanning, ikke hold pusten. Det kan nemlig være rundt 30 år til det blir “din tur”.
Det som gjør det enda mere skremmende er at mine kolleger ukritisk gir tomler opp og applauderer tiltaket når det blir delt på barnehage.no.
Igjen må jeg påpeke at jeg er stor tilhenger av kompetanseheving, og implementering av spesialpedagogikk i allmennpedagogikken er absolutt nødvendig, men når skal vi få tid til det! Det er langt fra uvanlig at det med økt kompetanse medfølger økt ansvar og flere arbeidsoppgaver. Hvis vi i tillegg tar med at det allerede er tidkrevende og ressurstappende å få spesialpedagogiske vedtak og hjelp stiller jeg enda flere spørsmål ved denne satsningen. Vil effektivisert kartlegging gjøre at tiltakene kommer fortere? Eller vil barnehagene selv bli pålagt å ta en større del av tilfellene som krever “én til én” og skreddersydde opplegg?
På toppen av dette er nå ny rammeplan ute på høring, og er det en ting vi vet med sikkerhet er det at den neppe vil redusere ansvarsområdet!
Jeg var heller ikke en av de som ukritisk applauderte mobbeloven som barnehagene nå er forpliktet til å arbeide etter. Ikke fordi jeg er tilhenger av mobbing, men fordi det ikke medfulgte en eneste ressurs.
Rammeplanen fra 2017 sier allerede at barn har rett til å bli hørt, men den retten hjelper ikke hvis det ikke er noen der til å høre på! Hvis et tre faller i skogen…
Så kjære Tonje Brenna; vi trenger folk, vi trenger flere øyne, armer, fang… flere engasjerte voksne. Vi trenger ikke mere å fylle dagen med for den er allerede stappa til randen!
