Akkurat det verden trenger!

En ny blogger og youtube stjerne, totalt blottet for intelligens og selvinnsikt! Enda en selvutnevnt influencer uten et eneste snev av noe som kan bidra i samfunnet!
Nok en plastikkdukke uten noen mål eller planer om å noengang besitte en jobb!
Enda en som kan forpeste unge menneskers selvbilde og videreføre en arv av ingenting!

Som med Paradise hotel har jeg tenkt til å se null episoder av “ex on the beach”, ettersom jeg er av den oppfatning at jeg selv blir dummere av å se på det!
Selv jeg som elsker å irritere meg over ting klarer ikke idiotien disse tv-serien bringer med seg.
Men desverre, vil jeg si, klarer jeg ikke å la være å lese sakene som dukker opp i vg og andre aviser. Den deprimerende ironien i det er jo at jeg på en indirekte måte hjelper disse menneskene frem, om ikke i livet så i hvertfall i lyset!
Men det får være mitt lodd å bære, ettersom jeg “liker” å sitte med popcorn på første rad å se verden nærme seg kanten av stupet i rasende fart!

What’s-her-face fra kommende tv-premiere er i dag ute i vg med uttalelses som "jeg er veldig for plastisk kirurgi fordi det kan hjelpe selvfølelsen" (FEIL), og denne;

"22-åringen forteller at hun håper å bruke deltagelsen i «Ex on the Beach» som et springbrett videre i karrieren. Planen er å starte en blogg, kanskje jobbe mer med TV, samt YouTube".

Et springbrett videre i hva sa du? Karriere? Et ord du sansynligvis (ironisk nok) hadde feilstavet dersom det hadde vært en skriftlig pressemelding!

Jobbe mer med tv? Kan du kalle det å jobbe med tv hvis du er med i en realityserie?
Neste stopp er vel da kjendisfarmen før det skal svinges på dansegulvet?!

Og youtuber – en visualisert blogger som ved hjelp av non-verbal kommunikasjon om mulig fremstår som enda mindre intelligent.

"Jeg er en jente som liker å være i rampelyset, få oppmerksomhet og kanskje være et godt forbilde".
Tror på det første og tror på det andre, men GODT forbilde? Sannheten kunne ikke vært fjernere! Manglene på selvinnsikt er overveldende bevis på det!
Jeg må si det er flaks at vi ikke har dårlige forbilder når bunnslammet av de gode holder et såpass lavt nivå.

Og er det ikke slik at man automatisk burde bli et godt forbilde dersom man besitter de egenskaper som kreves?
Ikke visa versa?!
Starte med tittelen "godt forbilde", og så får vi se hva som skjer.

Men heldigvis har hun selv både forbilder og rollemodeller som hun anser for å være kremen av verdens befolkning.
De jordnære medlemmene av familien Kardashian som er kjent for å være kjent!

Med forbilder som dette… hva kan egentlig gå galt?

#exonthebeach #reality #tvnorge #blogg #influencer #rollemodell #karriere #pleasestop

Barn er…

Ja, hva er det egentlig?
De beskrives som mirakler, sjarmtroll, berikelser med mer, og alt utenom det første stemmer på en prikk.

Men går det an å summere dem opp i et ord?
Jeg mener ja, og det ordet er fascinerende!

Grunnen til at jeg mener dette er fordi  de på absolutt alle områder er sin egen rake motsetning.
Selvfølgelig forstår jeg at dette skyldes manglende kognitiv utvikling og at ytterpunktene er det som først utvikles.
Jeg skal som vanlig eksemplifisere, og nei det er ikke ment som noe negativt om barn – mere en artig observasjon etter seks måneder som småbarnsfar og tilsvarende tid som barnehageonkel.

De aller fleste vil kalle barn en berikelse, noe som jeg er veldig enig i, men man kan allikevel ikke stikke under en stol at de legger enkelte begrensninger på livet. Og der de fleste andre transaksjoner i liver er gradvise, skjer denne over natten og forblir en konstant i lang tid!

Min sønn på seks måneder skal som de fleste andre (på hans alder) smake på alt, og når det kommer til pappas ID-kort, solbriller, egne leker eller ting som generelt ikke skal spises, treffer dette munnen med en presisjon som blåser liv i utsiktene for å bli kirurg.
Men så var det mat da… da bør alle møbler trekkes i plastfolie, gulvet tildekkes med presenning og de i nærheten som ikke allerede har evakuert bør finne frem regntøy og vernebriller!
I barnehagen gir dette utlsag når man kjenner eimen av solvarmet kaviar, som befinner seg godt kamuflert i hår eller på klær.

Min lille fremtidige kirurg er ikke spesielt mobil enda, så når det kommer til forflytning må barnehagen benyttes som referanse.
Skal man på tur må man smøre seg med to ekstra lag tålmodighet ettersom forflytning fra A til B har en snittfart på én kilometer i uka, og derav omgjør forsering av 200 meter til en langtekkelig affære.
Allikevel er de i en periode på ti sekunders uoppmerksomhet i stand til å krysse landegrenser, søke visum og sansynligvis få innvilget nytt statsborgerskap!

Uansett stemmer stort sett alle ord som blir sagt om barn; sjarmerende, berikende, fantastiske, morsomme og nå fascinerende.

Jeg lar det være med nevnte eksempler, men ser det absolutt som en mulighet at det kan bli føljetong av dette!

#barn #småbarn #baby #fascinerende #best #værst #mat #spising #tur

De bør ikke “influence” noen!

Jeg vet ikke hvem som kom opp med begrepet/tittelen (eller hva enn man skal kalle det) influecer, men en ting er i hvertfall sikkert; det har ikke ført med seg noe godt!
Det har gitt uvitende rosabloggere en selverklært og opphøyet følelse av viktighet.
I seg selv kunne dette vært fint dersom de hadde vært sitt ansvar bevisst, men den gang ei.

Jeg har nevnt det mange ganger tidligere, kanskje for mange, men jeg skal prøve å tydeliggjøre det ytterligere.

Som et andet ord som ligner veldig, og som de siste årene har blitt assosiert med både gris og fugl, er influencerenes inntog noe som minner om en epidemi. Et epidemisk spredning av manglende kunnskap, økt kroppspress, meningsløse boikotter og meninger som ikke engang burde vært ytret i den private sfære!

I all hovedsak består følgeskaren til disse bloggerne av usikre tenåringer, og har av en eller annen grunn blitt opphøyet til forbilder for en haug med tenåringer i fullt blomstrene identitetskrise.
Men for faen… forbildene har jo de samme problemene – sikkerhet, kroppsfiksering blandet med null kunnskap!
For meg blir dette ekvivalent med to suicidale som søker støtte hos hverandre, og enes om at livet suger. Det er forsåvidt støtte, men jeg er usikker på hvor konstruktiv den faktisk er!

De forteller om selvopplevde psykiske problemer og hevder at de gjør det for å hjelpe andre i samme situasjon. Men hvordan kan du hjelpe noen når ditt kunnskapsnivå gjør at du ærlig og oppriktig mener at du i går var bipolar, men ikke i dag? Hvordan hjelper det å lese om hvor bedriten dag andre har? Igjen anser jeg eksempelet over som ganske gyldig!

Hvordan kan vi som samfunn akseptere eksistensen til disse forbildene, og samtidig betale de for å fordumme store deler av den oppvoksende generasjon?

De må gjerne kalle seg selv samfunnsvitere og filosofer for min del, men resten av oss, media inkludert, bør kalle en spade for en spade – uvitende, kunnskapsløs, og ødeleggende rosablogger!

#tittel #influencer #blogg #blogger #rosablogger #ingennevnt #kunnskap #media #samfunn #ødeleggende #idioti

Generasjon “klut”!

I 2017 hadde Dagbladet denne overskriften, "Generasjon prestasjon blir fort generasjon depresjon", og det ligger mye sannhet i det.
Allikevel er jeg mere bekymret for kommende overskrifter som min overskrift indikerer.
En del av dette skyldes selvfølgelig tilpasningene som har blitt/blir gjort for å sørge for at depresjonen ikke inntreffer.

Tentamen blir kuttet ut og karakterer skal gis i form av smilefjes og regnbuer. I stedet for å gjøre noe med de bakenforliggende årsakene til stress, har samfunnet påtatt seg oppgaven å fjerne stressfaktorene.
På den måten vil den oppvoksende generasjon få et realt sjokk når de en dag skal tre ut av NAV-systemet og inn i arbeidslivet – for alle venter på drømmejobben!

Men det er faktisk slik at det i arbeidslivet stilles krav til både oppmøte og prestasjon.

LO uttalte tidligere i sommer bekymring rundt det faktum at færre unge hadde sommerjobb. De skal nemlig ha en relevant jobb som ser bra ut på en CV, og innser ikke at det å ha en jobb alltid vil se bra ut – uansett hva det er!

Og det er langt i fra det eneste som bør bekymre når det kommer til fremtidens arbeidstakere.

Kunnskap er ikke lenger en nødvendighet eller en attraktiv egenskap. Når artister blander Ibsen og Prøysen.
Eller når Paradise deltakere sitter og ser på et bilde av en fyr med distinkt asiatisk utseende og ikke klare å komme frem til om det er kong Olav eller Mao Zedong!
Jeg skal ikke påstå at jeg kunne plukket Mao ut av en line-up, men i overnevnte setting bør en kvalifisert gjetning gå ganske greit!

"Hvorfor er det ingen som har fortalt meg at Nederland og Holland er samme land?" dukket opp på facebook for en tid tilbake, og jeg kan godt svare; det er fordi det er basiskunnskap!
Men i de gitte eksemplene er det ikke et snev av flauhet å spore.

Kanskje er det foreldrenes uendelige mas om at "du er bra nok som du er" (noe som i og for seg er sant) som er årsaken, men det bør, må og skal samtidig oppfordres til å bli enda bedre!

Synsing og mening har blitt viktigere enn fakta, og selv om all statistikk viser det motsatte står man på sin mening.

Nåtidens helter, rosabloggerne, har gjennom tittelen “influencere” fått en selvopphøyd følelse av viktighet, og en “rett” til å mene noe om ALT – kunnskapsbassert eller ei!
Enhver blogger med støttemedlemsskap på et treningsstudio har plutselig blitt ekspert på både trening og kosthold, og dermed skikket til å gi råd til usikre 14 åringer.
De har blitt gitt kraften til å starte boikotter enda de ikke vet hva ordet betyr!
Samtidig gir de samtlige tenåringsjenter (kanskje også gutter) en drøm om å selv bli influencere… folkens! AIM HIGHER!!!

Og kjære foreldre, slutt å sy massive puter under armene på deres unge og potensielt håpefulle.
En bekjent fortalte meg for en tid tilbake at det enkelte steder har blitt vanlig å ha med advokat på foreldresamtaler i barneskolen.
Og fokuser litt mere på at barna deres drar til Hellas for å arrangere masseslagsmål, enn behandlingen de får av gresk politi!

Etter å ha jobbet en tid i barnehage forundrer det meg fortsatt at majoriteten av barn ikke vet betydningen av ordet nei – det fremstår rett og slett som om de ikke har hørt ordet før, og at de stort sett uten unntak får det som de vil!
Jeg forstår selvfølgelig filosofien i å løfte opp og frem, men det trenger ikke nødvendigvis å være en kontrast til grensesetting!
Det er umulig å si hva fremtiden bringer eller hvordan et barn blir, men en ting kan jeg garantere; min sønn kommer til å vite betydningen av ordet nei.

Som dere sikkert forstår er jeg, i beste FrP ånd, bekymret for fremtiden, men ikke på grunn av innvandring.
Min bekymring gjelder en hel generasjon uten kunnskap og ryggrad. Uten integritet og arbeidsmoral. Ansvarsbevissthet og ordforståelse!
En hel generasjon med kluter!

#generasjon #unge #skole #kunnskap #utdanning #grenser #jobb #arbeidsmoral

Noen “tabuer” bør beholdes!

"Tabu er et slags forbud, en forestilling om at en gjenstand, et begrep, en person eller en gruppe ikke må nevnes eller røres ved. I vanlig språkbruk brukes tabu om forbud som har sin rot i konvensjoner eller moralog ikke i lovverket". -SNL

Når det kommer til bekjempelse av tabuer, ødeleggelse av stereotypier, tilintetgjørelse av stigmatisering og så videre, er det liten tvil om at vi på mange områder har en lang vei å gå – utlagt tarm, psykisk sykdom for å nevne et par!

Men er det kanskje greit å beholde noen?
Jeg mener ja!

Det er faktisk ikke alt vi trenger å normalisere, prate om eller dele med omverdenen via bilder og utdypende tekst.
Det er klart at det finnes enkelte uopplyste individer der ute som ikke akkurat representerer kremen av menneskeheten, og disse bør kanskje opplyses noe!

Min generasjon (årskull), altså født i 87 hadde såkalt seksualundervisning allerede på barneskolen. Jeg håper og tror den har blitt noe bedre siden, men vi fikk i hvertfall en innføring i en del – riktignok fra lærere som fant dette enda flauere enn hva vi gjorde!

Resultatet er i hvertfall at jeg, fra tidlig alder, var fullstendig klar over at kvinner menstruerer cirka en gang i måneden (give or take). For meg, og de fleste på min alder, eksisterer det ikke noe tabu rundt dette, og jeg anser det som like naturlig som at jeg går på do med relativt jevne mellomrom.

Nå som jeg har fått barn har jeg gjenoppdaget interessen for å snakke om avføring, eller rettere sagt nødvendigheten av det. Men det er faktisk slik at når man har nådd en viss alder, så slutter man å snakke om dette i sosiale sammenhenger. Ikke fordi det er tabu at mennesker går på do, men fordi det er ansett som upassende og ikke minst UNØDVENDIG!

Grunnen til at jeg tar opp dette er selvfølgelig saken til influenceren (I call BS on the title) Sara Strand som nå hylles for et bilde der tampongsnoren henger ut av badedrakten. Saken kan leses i helhet her.
Altså… hylles?! Det er ikke akkurat Alfred Nobel eller Henrik Ibsen vi snakker om her (men det kan bli en annen debatt).

Datteren oppdaget det og sa ifra, altså normal oppførsel.

Den første reaksjonen var å be datteren om å ikke rope. Strand ble flau. Men etterpå fikk hun en liten åpenbaring. 

"Jeg ble rett og slett satt ut av min egen teite reaksjon. En tampongtråd som vises er det jo ikke noe galt med". 

Hva er galt med å bli flau? INGENTING!
Og skal tampongtråden vises? NEI!

Så dras mensen inn som et argument. Det er ikke mensen som er tabubelagt eller flaut, men på lik linje med at ingen har lyst til å se mitt brukte toalettpapir har ingen interesse av å se snora.
Føler noen for å peke og le bør selvfølgelig disse settes kraftig på plass, men det handler om enkeltmenneskers ubrukelighet.

Snapchats egen helsesøster, Helsesista snakker også i artikkelen om hvordan mange unge jenter er flaue rundt dette med mensen og igjen at dette er på grunn av tabuet.
Har hun, de og alle glemt hvordan det var å være i tidlig tenår?
Alle unge føler på usikkerhet. Det er en normal del av det å vokse opp.
Ryggraden er ikke ferdig utviklet og minner mest om en glassmanet, hormonene løper fritt og følelsene bæres i en åpen nettingpose!

Men når vi først er inne på tabuer; skal vi kvitte oss med tabuet som gjør det flaut å komme ut fra toalettet med kjolen oppi trusa?
Dopapir fast under skoen?
På lik linje som en synlig tampongtråd er dette uhell som kan forekomme, men hvorfor i all verden skal vi normalisere det?

Det har blitt altfor lett å kalle ting for tabubelagt!

#mensen #tabu #influencer #minmote #flaut #hysj

Selektiv likestilling!

Jeg vil tro at min foreldregenerasjon, og spesielt kvinnene i den har et litt annet syn på likestilling og dens kamp enn det dagens unge har.
Det kan i og for seg være bra å få inn litt frisk blod, med nye synspunkter, kampområder, holdninger og meninger!

Problemet som jeg synes jeg ser som en trend er at likestillingen nå, blant unge, har fått en slags selektiv vridning.

Da jeg avtjente min verneplikt var det prosentvis langt færre jenter i forsvaret enn det er i dag. Kanskje ikke så rart ettersom alle gutter på 18 ble innkalt med mindre de manglet begge bena og du så de noen år senere på tv-programmet "Ingen grenser".
Folk jeg kjenner med legeerklæringer som frarådet militærtjeneste på det sterkeste måtte si fra seg studieplasser, slepe seg til Madla for å bli dimmitert etter 48 timer.
"Ojda, legen hadde visst rett"!

Så kom jentenes inntog i forsvaret, men uten verneplikt som guttene var vant til.
Invitasjon til sesjon.
Jeg husker ikke ordrett hva det stod på min innkalling, men å kalle det en invitasjon er å dra det jæææævli langt!

Jeg er helt sikker på at omstruktureringen og jenters inntog har vært til det bedre for forsvaret. De som er der, de vil være der – og det er veldig bra!

Men måten det ble innført/gjennomført på kan neppe kalles likestilling!

Sist ut nå er foreldrekvoten – 30 uker delt på midten og 16 til fri disp. Og igjen starter sutreorkesteret – det handler om amming og tilknytning til barnet.
En eller annen blogger skrev nettopp et innlegg der hun refererte til en studie som anbefaler fullamming i opp mot to år. Er det da samfunnets jobb å legge til rette for dette gjennom betalte permisjonsløsninger?
Jeg er overbevist om at ammemafiaen på fødeavdelingen anbefaler morsmelk til langt over konfirmasjonsalder hvis du spør.

Og hva med far oppi det hele? Eller hva med de familiene som ønsker en likere fordeling? Eller kanskje noen av ymse grunner ønsker fordelingen den andre veien?!
Jeg må tydeligvis minne om at fedrekvoten var på 14 uker inntil 2014 da den ble satt ned til ti av Solberg-regjeringen – altså bare én uke mindre enn den nye modellen!

Altså er vi tilbake til nivået fra 2013, men med enda større valgfrihet for hver enkelt familie!
Mor kan vel også meg bekjent velge å bli lenger hjemme uten lønn, og far kan forskyve sin permisjon.

Men slutt nå for faen all klaging på alt! Dere får ikke i både pose, sekk, bag og koffert!

Og dere kan ikke få likestilling der dere vil og forskjellsbehandling der det passer!
Det ligger implisitt i ordets to første stavelser!
Samtidig er det umulig for samfunnet, og verden generelt, å innfri et hvert individuelt krav og/eller ønske!

#permisjon #likestilling #foreldrekvoten #mammaperm #pappaperm #forskjellsbehandling

Det økende hatet!

Som dere sikkert har skjønt er jeg en person som ofte slenger ordet hat rundt meg!
Jeg hater å tape, hater ananas (bunnløst), hater en ex eller to (billedlig talt) og så videre…
Men jeg har aldri følt på, så vidt jeg kan huske, ekte hat – slik Israelere har for Palestinere, Hutuene vs. Tutsiene, eller det høyreekstreme føler mot innvandrere.
More to the point, det hatet ABB følte mot AUF!

Vi har nylig tilbakelagt datoen som markerer den mørkeste dagens i norsk historie (i fredstid), 22.07.11 – dagen da alt sviktet!
Etterretning, beredskap, kommunikasjon og etatlig samarbeid for å nevne noe!
Det eneste som ikke sviktet var medmenneskelighet. Med rosetog, appeller, taler, kronikker og markeringer viste det norske folk seg fra sin beste side!
Det var en trist dag, men samtidig en dag som i ettertid har brakt frem en slags nasjonal stolthet – vi lot oss ikke knekke!

Så hva skjedde?
Hvor ble det av mere åpenhet? Mere demokrati? Forståelse? Aksept og medmenneskelighet?

Min historielærer på videregående hadde et sitat han repeterte jevnlig; "av historie lærer man at man ingenting lærer av historie".

I årene som har gått siden 2011 har vi ikke blitt mere åpne.
Vi har en leder for et regjeringsparti sitter i et BBC-intervju og snakker om snikislamisering, og står fast ved det etter at hun blir konfrontert med at muslimer kun utgjør fire prosent av norges befolkning!

Vi har hatt en justisminister som kaller muslimer for "ulver i fåreklær"… men det er ikke skremselspropaganda 🤔

Vi har splittet innvandringsdebatten inn i to grupperinger, tilhengere og motstandere, og på den måten kvalt en sunn debatt rundt temaet. Er du for er du venstreradikal, er du i mot er høyreradikal.
Og det er det som skjer. En polarisering der skeptikeren må søke sine meningsfeller langt, langt, langt ute til høyre – noe som igjen har ført til (antagelse) økte medlemstall i den nordiske motstandsbevegelsen.
Denne gruppen fornekter Holocaust, feirer Hitlers bursdag og kjemper for et arisk, nordisk rike!
Finland har allerede nedlagt forbud mot organisasjonen, og kjenner jeg lusa på gangen kommer Norge til å gjøre det samme så fort det skjer noe dramatisk.
Er det mere demokrati? Innskrenking av ytringsfrihet vil vel jeg kalle det. Og viktigst av alt; vil vi ha disse menneskene og gruppene opererende under radaren?
Jeg sier i hvertfall nei. Inviter de med i debatter, la dem fremme sitt syn og gi dem et ansikt utad. For deres del tror jeg det ville vært kontraproduktivt og syntes!

Overlevende fra Utøya lever med drapstrusler og sjikane, homofile blir trakassert på åpen gate og muslimer blir ofte stemplet som en stor gruppe terrorister!
Flyktninger, aka mennesker i nød anses av enkelte som en epidemi.
Mange av disse holdningene har nok alltid eksistert, men har i nyere tid blitt mere synlige gjennom sosiale medier og et mere gjennomsiktig samfunn.

22. juli hvert år blir vi minnet på tragedien som inntraff og ordene som ble sagt, og hvert år gjør vi det samme; vi feller en tåre, legger ned en rose – noe som i og for seg er fint!
Men vi må slutte å klappe oss selv på skulderen og si “job well done”!

For vi har laaaaangt igjen for å leve opp til alle de store ordene som ble sagt sommeren for syv år siden!

#22juli #utøya #demokrati #åpenhet #hat #langvei #ytringsfrihet

KRIIIISE!

Jeg får vel starte med definisjonen på krise hentet fra Store Norske Leksikon; "Krise er en vanskelig situasjon, et avgjørende vendepunkt eller en plutselig forandring. Begrepet blir brukt om akutt politisk vanskelighet (regjeringskrise) eller sterk svingning i en persons sinnslikevekt (religiøskrise).".

Av en eller annen grunn ser ikke denne definisjonen ut til å holde for media, firmaer og produsenter.
De ser ut til å ha skapt sin egen, og hvis jeg skal prøve og summere den opp går det som følger; "krise er en potensiell mangel, eller et mindre overskudd av ikke-essensielle varer".

Vi har tidligere hatt smørkrise, forhåndsannonsert potetgull- og biffkrise, og nylig/pågående har vi en ølkrise.
Ølkrisen er dog reell ettersom den bunner ut i vannmangel… men da er det vel vannkrise?! 🤔
Bønder må slakte dyr, avlinger går tapt og skogbrannfaren er enorm over store deler av landet, men det er jo ingenting i forhold til to uker ferie uten norskprodusert øl!

Den eneste "krisen" som har oppstått er skapt av media. Folk hamstrer på bakgrunn av halvveise og misvisende opplysninger som igjen fører til tomme butikkhyller.

Siste nå er at Tine forhåndsvarsler melkekrise. "Samvirkeselskapet legger til at kundene har begynt å uroe seg for leveringsevnen deres."
Min mistanke er at overnevnte utsagn er ren løgn… ingen forbruker i verden bekymrer seg for mangel på melk flere måneder i forveien!
Det Tine her anser som en krise er en potensiell tøff periode som produsent!

På lik linje med smør og øl, er det ingen som dør av melkemangel… det finnes plantemargarin, sprit og soyaprodukter som kan erstatte de overnevnte!

#krise #smør #øl #vann #tørke #melk #tine #media

Barn er vel også mennesker?

Det er liten tvil om at det å ha barn skaper noen utfordringer i livet. Utfordringer og bekymringer man aldri har hatt før bobler opp til overflaten, og det er veldig forståelig!

Men jeg mistenker at enkelte kunne vært ungått med enkle grep!

I et samfunn der personlige forskjeller, mangfold og variasjon er i økt fokus har vi fortsatt en ekstremt homogen gruppe – småbarn.
Kontroller på helsestasjonen inneholder en labyrint av grafer, kurver og kartleggingsverktøy for når, på minuttet, de bør klare diverse ting.

Er det grunn til panikk når småen klarte å rulle rundt to dager etter normalen?
Det virker nesten sånn. Og denne panikken påføres i all hovedsak førstegangsmødre ettersom de er med i barselgrupper og lignende.
Der kan de sitte med kaffekoppen og sammenligne notater for når det ble rullet, krabbet, stått og fullført universitetsutdannelse.
Men er ikke barn også individer? Med alt det fører med seg.

Når du på helsestasjonen får beskjed om at din lille håpefulle henger fire minutter bak på øye-hånd koordinasjon, ønsker jeg å kontre den.
Jeg hadde på videregående gym med enkelte som ikke hadde klart å ta imot en ball om så livet deres hadde vært avhengige av det!
Jeg har spilt fotball med 50-åringer som knapt vet hvilket ben de skal stå på uten at det er en sak for helsemessig bekymring!

Temaet er fremstilt humoriatisk i flere komiserier – Solsidan og Modern Family for å nevne et par!

Jeg forstår selvfølgelig at det er ting som må trenes og fokuseres på, men er det noe poeng i å skape ubegrunnet bekymring hos usikre førstegangsforeldre?

Jeg hadde en gang en veldig pedagogisk (og dyktig) fotballtrener. Han valgte å fortelle alt det positive, og mot slutten skyte inn hvor det var forbedringspotensiale. Kanskje det er et eksempel for etterfølgelse i helsevesenet? 🤔
For som usikker forelder er du allerede bekymret for ALT annet!

Vår lille storsjarmør ble født liten og var dermed litt svakere enn sine jevnaldrene. Dette resulterte i at han ikke trivdes spesielt godt på magen og på den måten hadde litt underutviklet nakkemuskulatur. I tillegg er han genetisk ganske tjukk i hue (bokstavelig talt), noe som selvfølgelig øker utfordringen ytterligere!
Alt dette ble påpekt gang på gang av helsesøster, noe som KUN resulterte i bekymring.
Nå (snart seks måneder gammel) ruller tassen rundt non-stop, og tilbringer like mye tid på mage som på rygg!

Så alle stressede foreldre der ute; slapp av!
Lek, prat og tren med deres små, så ordner det seg fint av seg selv!
Stress og bekymring har vel strengt tatt aldri vært et spesielt konstruktivt motivasjonsverktøy?!

#barn #utvikling #bekymring #barselgruppe #førstegangsforeldre #helsesøster #helsevesen #detløserseg #slappav

The age of the “fjortiss”!

Da facebook ble lansert i 2007 gikk startskuddet for menneskehetens nedstigning inn i den kunnskapsløse avgrunn… i hvertfall kan det argumenteres for i ettertid!

For på generelt grunnlag virker det som en stor del av medlemslisten bestemte unisont at de skulle bli en stor homogen gruppe.

I enkelte, dog veldig få, tilfeller kan kanskje dette være en forbedring, men den gang ei.
Hadde man enda valgt en grunnlag bassert på økt kunnskap eller lignende kunne jo dette hevet nivået til enkeltindivider betraktelig.

Men nei… kursen og gruppementaliteten som på den uoffisielle generalforsamlingen ble vedtatt var tilsynelatende; "vi skal alle bli 14 år gamle jenter"! 🤔
Desverre er det slik her at jeg må kjønnsdiskriminere noe, for jenter, kvinner, damer ER værst!

Trutmunner skal fotograferes og postes, tilsynelatende for å få likes og kommentarer av typen; "åh, pena", "peneste", "vakreste" eller "besteste" (for ste-ending MÅ med). Og så skal det tegnsettes ytterligere med så mange emojier at twitter for lengst hadde satt en stopper for galskapen… det er gule fjes som kysser, blunker, ler… og hjerter i alle regnbuens farger!

Og slutt med oppdateringer med såkalte “visdomsord”; “carpe diem”, “det er i motbakke det går oppover”, “du er sterkere enn du tror” osv.
Ikke bare er de meningsløse, de er også feil.
En heis går også oppover! Du er ikke nødvendigvis sterkere enn du tror! Og et glass vin på kvelden er da ikke ekvivalent med å gripe dagen!

Disse voldtektene av det norske språk, tegnsettingene fra helvete og overfladiske visdomsordene gir meg en synkende tro på menneskers generelle intelligens, og fungerer på den måten motsatt av intensjonen!

Og dere, facebook er ikke forumet for å fortelle din partner hvor høyt du elsker han/henne… resten av verden, inkludert 98% av vennelista, bryr seg ikke en dritt!

Og er det rart at psykisk helse har blitt en større utfordring når prepubertal usikkerhet har blitt adoptert av og/eller videreført til mennesker langt inn i 30-, 40- og 50-årene?
Der vellykkethet og verdi som menneske avgjøres av antallet likes på et bilde, eller antallet hjerter i kommentarfeltet under!

Og hvem trenger vel profesjonell hjelp når facebook kan tilby 500-1000 hobbypsykologer?
Misforstå meg rett, det er forsåvidt modig å stå frem med historier om overgrep og psykiske utfordringer, men INGEN har 700+ venner som de i fortrolighet ville fortalt disse tingene til!

Her trengs det oppstramming, samt kurs i nettvett, norsk og garantert et par ting til!

VOKS OPP for faen – fjortiss bør, kan og skal ikke være det nye hippe!

#facebook #likes #sosialemedier #psykiskhelse #fjortiss #emojies #språk #visdomsord