“Dugnad er frivillig, ubetalt arbeid som blir gjort i ein fellesskap”. -SNL.
Kanskje det er på tide å omdefinere, eller eventuelt spisse, denne?!
“Dugnad er delvis frivillig arbeid som pålegges noen få, slik at også de andre kan sanke fruktene”.
Senest i dag kunne man i aftenposten lese om denne dugnaden vi er så glade i å snakke om. Vi har visst en høyere dugnadsånd i Norge enn i f.eks Sverige som forskningen og artikkelen fokuserte på. Der Sverige fokuserer på individed, påstås det at vi i Norge har en langt dypere kollektivistisk tankegang… men har vi egentlig det?
Når det er dugnad i barnehagen, borettslaget eller idrettsforeningen er det gjerne de samme som stiller opp hver gang, mens resten trekker ned rullegardiner og later som de ikke er hjemme. I ettertid nyter de godt av nyfeide gater, nymalt barnehage, pene utearealer og mye mere vel vitende om at de ikke har løfret en finger for å bidra. Og vel vitende om at det “er jo alltid noen som stiller opp” vil de aldri risikere det motsatte.
Slik føles det også når det snakkes om nasjonale dugnader. Vi må ikke klage, men akseptere at enkelte vilkår blir dårligere for alles beste. Men blir de det? Gjelder det alle?
Vi har nå bedrevet en pandemistyrt “dugnad” i over et år. Vi har ventet på løsninger, vaksiner og så videre med en langt større tålmodighet enn vi kanskje burde. Jeg, som 34åring, har akseptert at min vaksinepossisjon har fungert på samme måte som kundeservice hos Telenor; “du rykker stadig bakover i køen, vennligst vent”. De døende må prioriteres, du må vente! Russen må prioriteres, du må vente! Ingen yrkesgrupper skal prioriteres, det er snart din tur uansett! Men vent… Stortinget må prioriteres, men DU, du må vente (den siste forbigikk jeg ikke i stillhet)! https://detsvartehull.blogg.no/fy-faen-erna.html. Dugnag? Nei tror ikke det!
Dagligvarebutikkene har vært med på dugnaden, det er det liten tvil om. Men bare de ansatte på gulvet. For mens fortjenesten til de store matvarekjedene har skutt i været grunnet fraværet av grensehandel har matvareprisene gått opp grunnet økt råvarepris (hevdes det). Dugnad? Ikke faen!
Når studenter mistet deltidsjobber pga permiteringer, nedstenging og oppsigelser kom regjeringen på banen og tilbød ett tilleggsLÅN som kompensasjon for tapt inntekt. Som annet studielån skal dette selvfølgelig betales tilbake… med renter! Samtidig pumper kulturdepartementet ut millioner av kroner til artister som har tapt eller redusert inntekt siste året pga avlyste konserter/turneer. Så hvis du har en bijobb og tjener 100000 kan vi tilby deg et lite lån som vi skal ha tilbake, men hvis du har tapt fremtidig millionlønn så gir vi deg det! Logisk? Nei. Dugnad? NEI!
Vi er alle enige om at Wizzair er noe dritt… med lave lønninger, forbud mot fagorganisering osv. Men Norwegian applauderer vi… det er norskt, verdiskapende og bidrar til mange arbeidsplasser. De ble gitt støtte for å overleve i en tid der reiser bare er en drøm i det fjerne, men samtidig som en haug av ansatte er permittert valgte de å utbetale millionbonuser til ledelsen med argumentet at det ikke var de samme pengene som de hadde fått av staten! Juridisk sett vil jeg tro de har funnet et smutthull som gjør at det stemmer og er i overenstemmelse med avtalen. Men det er særdeles umusikalsk, og staten bør gjøre alt i sin makt for å kreve tilskuddet de ga tilbake igjen!
Og er det dugnad? HEEEEELL NO!!!!
Jeg håper så inderlig at summen av det siste året synes når vi kommer til september og valg. For hvis noen høytstående politiker igjen nevner ordet dugnad uten en bedre ballansering av byrdene kan man bare glemme min deltagelse!