Den siste tiden har mine innlegg stort sett dreid seg omkring saker i media eller andre sosiale plattformer – altså leste, ikke opplevde ting.
Jeg tenker derfor at tiden er moden for utlevere noe personlig.
Før jeg kan starte på å forklare meningen bak dagens overskrift ser jeg med nødt til å legge til grunn noen forutsetninger;
Jeg ser på meg selv som en relativt empatisk og omsorgsfull person.
For dere som har lest bloggen min en stund kan dette kanskje fremstå som en vits, og dere tar ikke nødvendigvis feil!
Jeg er empatisk og viser omsorg for de jeg bryr meg om… det gjelder samboeren min, venner og familie! For dem som ikke kjenner meg utstråler jeg nok kanskje et følelsesregister ekvivalent det til en gråstein, og det er slik jeg er skrudd sammen!
Moren min hevder hun kan lese meg som en åpen bok, noe som er irriterende nok i seg selv! Når også samboeren min nå kan det samme begynner det tøffe, harde og macho eksteriøret jeg ønsker å ha og slå sprekker!
Tidligere i år ble "vi gravide" (kommer tilbake til begrepet). Jeg kan på ingen måte si at det gikk strålende, og resultatet ble en abort i februar!
Det rare jeg opplevde i tiden før aborten var at plutselig var alle barn litt ekstra søte. Etter aborten kom normalen tilbake, og de fremstod som mere irriterende, høylytte og masete enn noensinne!
Det gikk litt tid og så var vi “på’n igjen”… tilbake til alle barn er søte uansett hvor mye lyd, gulp og snørr de klarer å produsere!
Merkelig?!
Jeg har alltid tenkt når noen sier "vi er gravide"; er vi/dere egentlig det?
Er det ikke sånn at hun er gravid og han skal bli far?
Det trodde i hvertfall jeg… FØR!
Vi er nå i uke 11 av svangerskapet, og i vårt tilfelle er definitivt "vi" gravide!
Jeg er langt mere emosjonell enn ellers og det kom frem i min bevissthet en kveld jeg lå på sofaen og så på Friends… når tårene triller fra gråsteinen som resultat av et litt hyggelig øyeblikk i en 90-talls sitcom, er det liten tvil om at det er noe nytt som påvirker mitt følelsesregister!
Heldigvis er det godt å vite at noen ting er de samme.
Tidligere i uken var vi og tok ultralyd – en situasjon der jeg følte meg "lettere" ukomfortabel!
Og hva er vel bedre enn å slå noen vitser i slike situasjoner?!
Alt jeg sa da jeg så bilde var; "han (magefølelsen sier hun) er ikke så kjekk enda"!
Holy shit… if a look could kill!
Blikket og reaksjonen til jordmor tilsa at jeg er den første i verdenshistorien til å si noe sååå dumt og at det første vi blir presentert med når klumpen kommer er en barnevernssak!
Ikke storfan av sarkasme der altså!
I går valgte vi å gjøre det offisielt ved å gjøre det man må for at ting skal "telle" – postet det på facebook!
Det er kanskje en rar greie jeg har, men det å dele det med andre (alle) gjorde det plutselig veldig virkelig for meg!
Jeg skal faen meg bli pappa i 2018!!! 😊
Gleden har blitt større, men plutselig har jeg også fått kvalmen som den vordende mor sliter med!
Kort oppsummert: Jeg er altså ukomfortabel, emosjonell og kvalm!
Konklusjon: Ikke bare skal jeg BLI far utpå nyåret – jeg er faen meg gravid i tillegg!!
Alle har herved min tillatelse til å bruke utrykket "vi er gravide", og jeg kommer ikke til å heve et øyebryn engang!
#gravid #mamma #pappa #barn #2018 #ukomfortabel #emosjonell #kvalm #babylykke #glede #ultralyd
Torunn: Det blir nok knall! ??
Dere går spennende tider i møte 🙂
Josefine: Ja, behold martyrstempelet ditt du. Det var virkelig ikke meningen å ta det fra deg!
Den dagen man kan si “vi er gravide” kan menn også bli gravide, spy daglig i 9 mnd og få bekkenløsning så de ikke klarer å gå, for ikke å nevne føde 4 kg menneske ut gjennom et hull som absolutt ikke er stort nok til det ellers, rier og en smerte som ikke kan sammenlignes med noe annet i verden. Og det er absolutt ikke over enda! For når babyen er født og man er sliten som faen, klarer fremdeles mannen å sove seg igjennom sår babygråt på natten, mens mamma prøver å trøste med pupper som er sprengte av melkeproduksjon og brystvorter som er så såre at man drømmer om å få føde en gang til. Nei vet du hva. Jeg og samboeren min gikk mange runder med “jeg” eller “vi” er gravide, og det er ingen tvil, kvinnen er gravid, og mannen er i noen tilfeller ikke noe mer enn en god støtte. Men lykke til med baby, det er faktisk veldig fint 😊