Det er forskjell på Jørgen hattemaker og kong Salomo… og forskjellen blir om mulig enda større når det er bukken Salomo som passer havresekken!
Denne uken har vi blitt servert nyheter som dobbel renteøkning, og at dette medfører at reallønnsveksten i år blir negativ til tross for et ganske anstendig lønnsoppgjør. Økte matpriser, strømpriser, bensinpriser og så videre medfører at kirkens bymisjon har flere munner å mette enn noensinne, og at de tar imot et helt nytt klientell ved utdeling av mat. Og alt dette skjer med en sittende regjering som gikk til valg på at det nå var folk flest sin tur! Som en person som har vært politisk interessert i over 20 år er ikke denne løgnen noe som overrasker meg, men det som likevel gjør meg undrende er at ikke flere tar til ordet, fakler eller høygafler!
Og kom ikke å si at det hadde vært bedre med høyre, frp eller noe annet… for det er den samme smørja uansett! Det fremstår i all hovedsak som om de er ute etter makt for maktens skyld, og at samtlige for lengst har miste det som kunne kalles kontakt med den virkelige verden!
Så til sakens kjerne, og jeg forstår virkelig ikke hvorfor dette ikke får mer medieoppmerksomhet. Mens alle landets fagforeninger står på, forhandler, truer med streik, streiker, reforhandler og ender opp med det de får valgte Stortinget denne uken å vedta sin egen lønnsøkning på 5,2%.
“Onde” tunger (og de har selvsagt helt rett) vil ha det til at forskjellene i Norge øker, og hver gang det blir bragt på banen svarer styrende krefter med at dette må motarbeides. Burde vi ikke begynt der i så fall, men lønningene? Jeg er verken noe økonomisk eller matematisk geni, men jeg er likevel klar over at 5,2% av en drøy mill. er mer enn tilsvarende prosent av 350k.
Og i rettferdighetens ånd… er det ikke vi som er politikernes arbeidsgivere? Så burde ikke de forhandle sin lønn med oss? Det er jo nettopp det vi andre må, mens vi håper på å unngå tvungen lønnsnemd fordi normal feriebemanning i hjemmesykepleien ikke er akseptabelt på en mandag uka før fellesferien.
Jeg er helt enig i at politikere kan ha både stressende og krevende arbeid og derfor skal lønnes godt, men det er systemet jeg vil til livs.
Og det er jo ikke akkurat som om vi lønner kompetanse! Vi har en kunnskapsminister som overraskende nok klarer å stå rak i ryggen å si at vi må ha færre ufaglærte i barnehagene (altså flere pedagoger). Hun skal også fortelle meg hvilken utvidet kompetanse jeg trenger for å utføre mitt daglige arbeid! Ironien er jo selvsagt at hun selv er ufaglært, så jeg antar at integritet er et begrep man ikke lærer før på høyere utdanning?!
Og hun er ikke alene… Vår finansminister med den smittende latteren har null, niks, nada utdannelse innenfor økonomi og listen er sikkert lenger!
Jeg forstår at alle har ulike departement med god faglig tyngde i ryggen, men det gir dem jo ikke integritet i sine uttalelser.
Det er altså disse menneskene vi i stillhet aksepterer at passerer millionen, 1,1… 1, 2 og så videre!
Det må det faen meg bli en slutt på!