Tittelen er lånt fra Ole Paus, og hverken jeg eller tittelforfatter mener det som noe negativt eller støtende.
I dette innlegget vil utvilsomt alle skjæres over en kam selv om jeg vet at det finnes store variasjoner!
Religion har alltid hevdet at de står for en opphøyet eller bedre moral. Jeg er til dels enig, så hvis du setter ordet "dobbelt" foran er vi der!
Det å påstå at man har fasit på god moral er i utgangspuntet absurd da det hele er en relativt abstrakt konstruksjon, avhengig av tid og sted.
Enkelte vil sikkert hevde at min moral er dårlig, og på enkelte områder kan det hende de har rett – det er uansett ikke opp til meg å bedømme!
Det jeg i hvertfall kan si, er at min moral ikke basserer seg på sporadisk og subjektiv oppfatning av en 2000+ år gammel sci-fi fortelling ala Game of Thrones skrevet på alt for tynt papir.
Og hvordan kan bibelen være roten til “god” moral?
“Vær utro med trellkvinnen så hun kan bære frem ditt barn”.
“Din eneste sønn skal ofres” osv osv.
Eksemplene er mange og groteske, men religiøse mennesker kontrer ofte med; “det er jo det gamle testamentet”.
Ja, og så?
Meg bekjent stammer vel også de ti bud fra GT?!
Historien om Sodoma og Gomorra?
Hvor mange ganger har ikke det femte bud blitt brutt for å påtvinge noen det femte bud?
Og dersom alt annet i det gamle testamentet forkastes, hvorfor beholdes historien om Sodoma og Gomorra når homofili skal beskrives som avvik?
Grunnen til at jeg tar opp dette nå er selvfølgelig det nye lappeteppet av en regjering som Erna vaklende har klart å stable på bena!
Vår nye barne- og familieminister, Kjell Ingolf, har allerede tråkket i salaten med flere uttalelser.
Han vil blant annet ikke delta i Pride parade som sine forgjengere, og på en måte forstår jeg argumentet hans. Man trenger ikke gå i tog for å støtte noe.
Problemet er jo at det er ikke derfor. Ropstad hadde fått mere respekt fra meg dersom han sa ærlig hvorfor han ikke ville gå i homotoget – ikke respekt for sitt menneskesyn eller sin "gode" kristne moral, men for å i hvertfall være i besittelse av noe som kan minne om en ryggrad!
Problemet slik jeg ser det er allikevel ikke Krfs ønske om endringer i abortloven eller fravær i regnbuetoget.
Hovedproblemet er at moderne, progressive Norge har klart å gi et religiøst parti med så godt som ingen i ryggen makt!
Hvordan kan vi i 2019 akseptere at politikk og religion blandes sammen!
Og Ropstad; hvor ble det av den gylne regel?
Men kanskje du har et ønske om å bli behandlet som en avvikende ekskludert del av samfunnet?! Hva vet vel jeg?
