Filmen er nå et faktum og innspillingen starter i disse dager.
Det skaper selvfølgelig reaksjoner, og på facebook hadde et innlegg i går fått 500+ kommentarer.
Som vanlig er det 90% som i ekte pop-ånd lar seg krenke på vegne av andre – "de etterlatte og pårørende må slippe dette" osv.
For meg fremstår det som den kommende filmen rører i følelser de aller fleste av oss ikke vil røre!
Nå skal jeg ærlig innrømme at jeg er en direkte ræva målestokk hva konfrontasjon av følelser angår ettersom jeg har brukt store deler av livet på å feie disse under teppet. Men i teori er vel konfrontasjon en del av bearbeidelsesprosessen?
Uansett er det det eneste godkjente argumentet i dette kommentarfeltet.
Men på et eller annet tidspunkt må man sette strek, nullstille og komme seg videre på best mulig måte!
For eksempel syns jeg det jødiske folk har vært "beskyttet" altfor lenge fordi vi som samfunn føler vi skylder dem noe. Men i hvor mange generasjoner er overgrep, forskjellsbehandling og krigsforbrytelser arvelige?
Jeg mistenker at dette er mye av grunnen til at veldig mange land er pro Israel på papiret selv om de samtidig fordømmer enkelte handlinger!
Vi skal selvfølgelig aldri glemme de grusomhetene det jødiske folk har gjennomgått, men jeg (personlig) har ikke noe ansvar, eller ønske om å til enhver tid bøte for det Adolf gjorde på første halvdel av 40-tallet.
Jeg er heller ikke ansvarlig for Nicolai Wergelands andre paragraf i grunnloven som var gjeldende fra 1814 til 1851 – bedre kjent som "Jødeparagrafen"!
Så tilbake til filmen:
Flere kalte det en viktig hendelse i norsk historie – noe det er, på vondt og vondt!
Men så kom motargumentene; " det er for ferskt til å kalles historie"… 🤔
Historie er; "Historie er studiet av fortiden" (wiki), "Fortiden er den delen av tidslinjen som allerede har inntruffet" (også wiki).
La oss anta at filmen får premiere i 2018… da er hele hendelsen syv år gammel.
Til sammenligning kom filmen “Nødlanding” i 1952. Filmen har handling fra 2. Verdenskrig… det samme gjelder “broen over Kwai” (1957) og “den lengste dagen” (1962).
Altså har ting blitt filmatisert kort tid etter hendelsen(e) den skildrer, også tidligere!
Hvorfor er dette tilfellet så annerledes?
Jo, fordi dette treffer en nerve i de fleste av oss!
Jeg skal garantert se filmen og jeg håper den blir fremstilt så realitetsnært som mulig!
Enkelte vil kanskje kalle med ufølsom og hevde på at jeg er med på å tråkke på traumatiserte mennesker, og det må de gjerne gjøre!
Jeg bryr meg ikke, og ser på hendelsene 22. juli 2011 som en signifikant, og derfor interessant del av norsk historie!
Desverre frykter jeg at landets ledere kan tenkes å stoppe filmen fra å bli vist i frykt for å tråkke noen på tærne, og på den måten sensurere på bakgrunn av politisk korrekthet (mer om det temaet her).
Og til dere facebook komentatorer; filmen blir nok laget til tross for 500+ negative vurderinger fra de lett krenkede!
#22juli #film #norway #krenket #historie
Anne Marie: nå tror jeg ikke filmen lages for å gi Fjotolf mere oppmerksomhet, selvom det blir en bieffekt!
Men det er vel da det samme med alle filmene om Hitler, Idi Amin osv?!
Phantomblue: Absolutt et godt poeng!
Hahaha.Rått ,brutalt og ærlig.Jeg liker det.
En annen sak er jo att jødene har cornered the market på ww2. Er jo bare jødene som kan krenkes,og nevnes i den sammenheng ,selv om herr Adolf tok livet av en hau med andre,som ikke var jøder
22 juli vil vi aldri glemme og tror fleste tenker ekstra den dagen men å lage film om dette? så dumt og jeg er sjokkert over at noen som var offer fra utøya ville bli med ¨å spille filmen.
Syntes ikke denne onde mannen skal få noe mer oppmersomhet som han ønsket selv neinei:/