Som jeg har gjentatt til det kjedsommelige er jeg ateist!
Jeg har også nevnt at jeg er eksistensiell nihilist – livet er uten objektiv mening, hensikt, eller vesentlig verdi.
Flere religiøse grupper anser meningen med livet til å være inngang i paradis der man skal eksistere i evigheten. Slik jeg ser det tar det bort mye av gleden ved å leve. Evig liv MÅ, slik jeg ser det være svært oppskrytt…
So what is the point of this one big, empty, meaningless life?
Klikk på linken så får du Tim Minchins versjon.
Og her skal jeg prøve å formidle min:
-Tilbringe tid med familie og venner (før det en gang er for sent).
-Jeg har et ønske om å lære så mye som mulig om så mye som mulig.
-Formidle min kunnskap, mine tanker og idéer til neste generasjon.
-Nyte dette ene, tidsavmålte livet på best mulig måte, for etterpå er det slutt!
Mange vil påstå at det må være noe etterpå… hvorfor må det det?
Ingen kan forestille seg hvordan det er å bli til "ingenting", men det betyr ikke at det ikke er sånn det blir.
Man var "ingenting" før man ble født, så hvorfor kan det ikke bli det samme igjen?
Jeg er helt overbevist om, at når jeg dør opphører min eksistens… på alle plan!
Jeg råtner i jorda… og blir til ingenting!
Det er ikke helt korrekt ettersom jeg skal kremeres, men dere tar poenget!
Og dette med et evig liv etter døden må etter mitt skjønn være utrolig stressende!
Det å eksistere i en tidsramme som er umulig å forestille seg, der du attpåtil skal høste ca. 100 år med avling – STRESS!
Samtidig har man det faktum at dersom du skulle klare å liste deg rundt St. Peter må du co-eksistere med folk du ikke liker inn i evigheten.
Vi har vel alle arbeidet eller gått på skole med folk vi ikke liker?!
Tenk deg hvor lang en uke med disse var, og tenkt deg hvor ulidelig det hadde vært hvis det aldri tok slutt…
Og til dere som tror meningen i livet er å bidra til Jan Hanvolds rikdom… oh, you poor bastards!
På spørsmålet om "livet, universet og alt mulig" er Douglas Adams svar:
Og det er kanskje et like godt svar som noe annet?!
Mitt svar er uansett: ingenting; du blir født, du lever, du fyller livet med noe og du dør!
THE END!
#meningenmedlivet #livet #religion #timminchin #meaningoflife #42 #hitchhikersguidetothegalaxy #visjonnorge
S: slik jeg tolker det kan den eksistensielle nihilismen forsvares ved at det ikke har noe objektiv mening om jeg får barn eller ikke. Det kan gi meg en subjektiv mening og også min kone og mkne foreldre, søsken osv… men for en tilfeldig person i Kina vil det være lite relevant hvor mange barn jeg får.
Samtidig ser jeg det slik at vi objektivt sett formerer oss utelukkende for å opprettholde vår egen eksistens
Yo, kult innlegg. jepp enig jeg. Vi skal daue o skall vell parre oss et steg videre. er det en følelse med å være eksistensiell nihilist egentlig? objektivt uten mening osv…eller bare egentlig rett o slett en veldig mental innstilling som er basert på fakta/vitenskap?
anyways…synes vertfall inttessant med ‘ingenting’ – basert på egenerfaring vil jeg si at; muligens det er noe jeg ikke kan tenke frem o bare går på en ‘hunch’ med det jeg har opplevd som ingenting; muligens er forsmak på noe annet; å daue det skal vi – bli en jorddings men hva med sjelen folkens…what about the sooooul! 😀
Hvis du ikke har en religion som forteller deg hva som er meningen med livet, må man finne det et annet sted. Fint innlegg.
Man kan vel ikke oppstå av “ingenting”, og man kan ikke bli til “ingenting”. Klipper jeg buskene i hagen og slenger greinene i komposten, finnes de fortsatt. De råtner med tiden og blir til nye produkter. Er jeg utålmodig, brenner jeg hele dritten. De finnes fremdeles, men er gått over til vanndamp og aske litt faderlig fort. Det tok bare kortere tid med brenning. Men greinene finnes jo..bare i andre former. De er ikke blitt til ” ingenting”. Jord, luft, ild og vann er ikke så dumt. Vi oppstår av vann og diverse kjemisk dilldall, og går over til det når vi råtner. Tilbake til jorden som diverse næringsstoffer. Da er det jo en sjanse for å “oppstå fra de døde” igjen. Vann og næring tatt opp i gress, frø, eller bli spist av et kryp…Kanskje hele gravplassen er vekk en dag og gresset som vokser spises av ei ku, kua av et menneske..og vips er du ” gjenoppstått” ). Så en gud og himmel og helvete og paradis og sånt..niks! Vi blir ikke vekket fra døden og kan labbe rundt som den vi var. Vi er pattedyr, vi formerer oss for mye også som en del pattedyr gjerne gjør. Vi er ikke unike, ikke spesielt smarte heller siden vi ødelegger vårt eget livsgrunnlag på denne kloden. Men pytt…jorden klarer seg nok ganske mye lenger enn menneskeheten gjør. Hele poenget er vel å leve og kanskje formere seg en eller annen gang eller flere mellom fødsel og død. Som alle andre krek og kryp på jorden.
( oh yes, jeg leste Marcus Aurelius : Til meg selv ..en eller annen gang. Ganske interessant)