Jeg vet ikke med dere, men jeg har i hvertfall sett den flere ganger. Påstanden om at; “Barn er som pannekaker. Den første blir aldri helt god”!
Som dere sikkert forstår, ut i fra overskriften, har jeg funnet en metafor jeg mener passer enda bedre!
Jeg kommer tilbake til det!
For det er utvilsomt (for min del) viktig med humor i en hverdag fylt med våkenetter, tekstilprodukter dekket i bæsj og/eller gulp og bleier som fylles i en hastighet selv lyset misunner!
Alle som har lest så lite som to linjer av mine innlegg forstår at min humor, det er: satire, sarkasme, ironi, enorme overdrivelser og gjerne en kombinasjon av disse!
Som førstefødt selv er kanskje denne bloggen, samt mange av mine påfunn opp igjennom (enkelte så idiotiske at jeg ville fremstått som han dumme i Paradise Hotell) bevis på at pannekakeanalogien stemmer ganske så godt!
For de av dere som ikke fulgte med i latinundervisningen på skolen (og ikke allerede har googlet), er Rubus chamaemorus et bær – nemlig multer, og min sammenligning går som følger: “barn er som multer. Selv under nær perfekte forhold og omstendigheter blir resultatet maksimalt middels”!
Jeg føler jeg må påpeke at jeg mener i de små hverdagslige tingene, ikke sluttresultatet der man tross alt har noen år på å få formet den lille leireklumpen!
Dersom jeg våkner opp og finner ut at min sønn på 20 år kan sammenlignes med bærlignende grus som sammen med Jæhæhævli mye krem svelges ned av ren høflighet når servert… ja, da skal ta konsekvensen av det og gå en lang tur ut i skogen!
Jeg skjønner at eksempler må gis, så her kommer de:
Når min (les vår) lille hjerteknuser mates fungerer han på samme måte som jeg gjør på julaften – maten skal innhaleres!
Det blir for mye, for fort og jeg må bremse ved rett og slett å fjerne flaska med jevne mellomrom. Ved siste pause kan det være dråper (ml) igjen, og tassen setter i å hyle som om jeg forsøker å sette fyr på han… denne hjerteskjærende vrælingen pågår til han har fått puste noen ganger før resten distribueres. Han får så resten, og plutselig er han smørrblid!
Når var sist et maiskorn var det som fikk deg til å bikke fra skrubbsulten til passe mett?
Når kan har fått den siste milliliteren skal selvfølgelig 10-15 i retur umiddelbart, slik at han rekker det før hikkingen setter i gang – nettopp det bremsingen var ment for å unngå.
Det er meget fristende å si; “hva var det jeg sa?”, men med tanke på at han i går fylte syv uker ser jeg det foreløpig som en lite hensiktsmessig og ikke engang verdt et forsøk!
I stedet for å spise en skikkelig kveldsmat og en god frokost, må han selvfølgelig ha jevnt tilsig av næring gjennom hele døgnet, noe som bassert på antallet dB han kan produsere sannsynligvis holder store deler av nabolaget våkne!
Det hender fra tid til annen at fordøyelsessystemet sliter litt, og da er det selvsagt galt (forstår den)… når det fungerer er det galt (litt merkelig) og når bleia skal skiftes er også det katastrofe – her er det virkelig ikke lett å vinne!
Eller klokken to om natten… poden er matet, rapet, gulpet, prompet, ristet, gynget, sunget for, strøket på og han har fått ny bleie.
Jeg vil si at forholdene for søvn er relativt perfekte, men allikevel skriker han så falskt og hjerteskjærende at han høres ut som en hybrid av en måkeflokk og to tenåringstvillinger fra Trofors!
Men jeg er uansett veldig glad i og takknemmelig for den lille multen, og selv om han til tider er både en utfordring og en håndfull, er han også en enorm berikelse og glede i livet!
#barn #baby #multer #pannekaker #humor #overdrivelser #bleie #søvn #mat #flaske #milliliter #markusogmartinus #hjerteskjærende #gråt #skrik