Da blogg inntok Norge og verden bestemte jeg meg for at dette skal ikke jeg være en del av. Som en del av å unngå dette har jeg aldri klikket meg inn på eller lest en blogg i bevisst tilstand. Det er derfor med en bitter bismak jeg sitter her og skriver. Men hvem vet… kanskje endrer jeg mening. 

Grunnlaget er uansett at min samboer foreslo at jeg skulle skrive blogg for egenterapi. Og slapp av… dette er ikke egenterapi for alt JEG sliter med. De finnes det nok av. Dette er egenterapi og utløp for det jeg anser som menneskehetens generelle udugelighet og alt mellom himmel og jord jeg skulle finne på å irritere meg over. Og tro meg, det er mye. 

Humoren vil bli mørk, innleggene spekket av sarkasme og ironi og ja, det blir faen så mange banneord. 

Listen over ting denne bloggen ikke vil inneholde er lang. For å ta noen eksempler; det blir ikke bilder av hva jeg spiste til frokost, ingen irriterende slagord som “karpe diem” og “det er i motbakke det går oppover”. Heller ei “ny dag, nye muligheter” kommer til å dukke opp da dette er bullshit på øverste hylle. Man våkner vanligvis opp i samme kropp, med samme vekt og skavanker. De fleste av oss skal på samme jobb og ofte gjentar de samme fritidsaktivitetene seg. 

Det kan også forekomme gjesteskribenter, men det vites ikke sikkert.